Fett har hukommelse: Det kan bidra til jojoslanking

Ida Kristine Kløverud har vært stor hele livet. Allerede på barneskolen sleit hun med overvekt, og seinere, fedme.

Hun har prøvd alt for å gå ned i vekt.

– Pulverkur. Suppekur. Knekkebrødkur ... Jeg har prøvd sånne appetittreduserende ting fra helsekost. Jeg har prøvd å leve vegansk ...

Flere ganger gikk hun ned noen kilo, for så å gå opp igjen.

I 2011 fikk hun fedmeoperasjon. Legene fjerna deler av magesekken og tarmen hennes. På det neste året raste hun ned fra nærmere 200 kilo til under 70 kilo. Men berg-og-dal-banen endte ikke med det.

– Til og med etter operasjonen klarte jeg å legge på meg igjen, forteller hun.

Det Kløverud forteller om er godt kjent som jojo-effekten. Du klarer å gå ned i vekt, men så tar det ikke lang tid før kiloene kryper på igjen.

– Du føler deg jo mislykka. Du prøver å holde maten sunn, men du har jo ikke lyst til å leve på salat resten av ditt liv, liksom. Da går du opp igjen, forteller hun.

Men nå har forskere funnet ei mulig forklaring på det Kløverud og mange andre opplever.

Endra av fedme

– En grunn til hvorfor det er vanskelig å holde vekta nede etter vektnedgang er at fettcellene husker hvordan det var å ha fedme, og at de sannsynligvis prøver å komme seg tilbake til det.

Det sier professor Ferdinand von Meyenn til NRK. Han og Laura Hinte har vært en del av forskerteamet som står bak studien.

Først blei det tatt prøver av fettcellene til folk under en fedmeoperasjon. Så sammenligna forskerne disse med prøver som blei tatt etter at de hadde gått ned i vekt, to år etter operasjonen. I tillegg så de åssen dette skilte seg fra folk som aldri hadde vært store.

Analysene viste at fettcellene var forandra av fedme, og at den endringa ikke forsvant, sjøl om kiloene gjorde det.

I studien, som er publisert i Nature, beskriver forskerne også åssen mus som tidligere hadde fedme la på seg kjappere enn andre når de fikk mat med mye fett. Det tyder på at endringene gjør at cellene endrer seg sjukelig som et svar på et «fedmefremmende samfunn» som vårt, ifølge forskerne.

– Dette betyr at man må kjempe mot fettets hukommelse for å holde vekta nede, forklarer von Meyenn.

Farlig vektoppgang

Johan Fernø forsker på fettet vårt ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Han forklarer at studien viser at fedme kan skru på betennelsesgener i fettcellene.

– Det er interessant at disse genene forblir påskrudd, sjøl etter at du går ned i vekt. Man trur at dette er en årsak til at man øker i vekt igjen, men man forstår ikke helt mekanismen bak.

Fernø sier det er viktig å prøve å gå ned for folk som har fedme for å redusere følgesjukdommer, som diabetes. Men det blir diskutert i fagmiljøet om man ikke har sånne sjukdommer, bør målet kanskje heller være å prøve å unngå å videre opp i vekt, i stedet for å slanke seg.

– Det kan nemlig se ut til å være farligere å gå opp i vekt gang nummer to og tre.

Han sier at det kanskje er mulig å bruke kunnskapen om fettets hukommelse til å jobbe fram nye måter å behandle fedme på. Men Færnø sier at dette også er viktig fordi mange med fedme opplever å bli stigmatisert av både samfunnet generelt, og leger og helsearbeidere.

– Det er viktig å anerkjenne fedme som et biologisk fenomen. Det å ha fedme handler ikke om at du er et dårlig menneske, eller ikke har viljestyrke. Det ligger veldig sterke biologiske mekanismer der og motarbeider deg, om du prøver å redusere kroppsvekta di.

Gjør forebygging enda viktigere

Ingrid Sørdal Følling er forsker ved Regionalt senter for fedmeforskning på St. Olavs hospital. Hun er opptatt av at samfunnet gjør noe for å unngå at så mange av oss får overvekt og fedme.

Hun mener den nye forskninga er enda et argument for nettopp dét.

– Man må forebygge at man ikke havner i den tilstanden, fordi det er så vanskelig når man først er der. Det er utrolig vanskelig.

Hun har mye erfaring fra å forske på behandlinga av pasienter. En del av dem har også tatt fedmeoperasjon.

– Man går jo raskt ned i vekt det første året. Så stabiliserer det seg etter to år og så kan det begynne å gå litt opp igjen.

Derfor skulle hun gjerne sett hvor lenge fettcellene husker fedmen de har opplevd.

Ferdinand von Meyenn forklarer at han ikke har noe svar på det ennå.

– Men, fordi fettcellene hos mennesker lever i rundt ti år, er det mulig at minnet blir bevart i fettet i like lang tid.

Det kan ha konsekvenser for hvor lenge man følger opp fedmepasienter.

– Nå sier vi at man må følge opp godt og tett i ett år. Men kanskje man må følge opp enda lenger, sier Følling ved St. Olavs hospital.

Også huet må med

For et par år sia tok Ida Kristine Kløverud et nytt grep. Hun begynte på sprøyter med liraglutid, en medisin som reduserer appetitten.

Etter et år klarte hun å nå målet sitt. Men det som skjedde etter at hun sluttet på sprøytene, hadde hun ikke forestilt seg.

I stedet for å slite ned å holde vekta nede, har hun nå fått problemer med å få i seg nok næring. Hun trur det er viktig å få mer fokus på den psykiske sida av overvekt og fedme.

– Huet er kjempeviktig i hele prosessen.