Tilbakekalt til storøvelse i Nord-Norge: Slik trener de på å forsvare Norge

5 hours ago 4

De tre var ferdige med førstegangstjenesten i november, men er nå frivillig med i panserbataljonen på den store øvelsen Joint Viking i Nord-Norge.

– Det er litt rart å komme tilbake etter at man har dimmet, men man merker jo at ting fortsatt sitter i. Det er ikke så lenge siden vi var her. Det er litt rart å tenke på at det er jo sånn det blir senere òg. Ved eventuelt krig, at man faktisk blir tilbakekalt. Sånn sett er det fint øve på, da, sier Ingrid Dahlberg (21).

Medsoldat Sofie Moksnes (20) tror ikke det er usannsynlig med flere repøvelser fremover.

– Det viser jo at det funker å komme ganske raskt tilbake igjen, få ut alt av utstyr og bli en fungerende bataljon ganske raskt.

– Skulder ved skulder

Hærsjef Lars Lervik leder den norske divisjonen i Joint Viking hvor et rødt og et blått lag kjemper på hver sin side i en tenkt krig. Mandag var Bardufoss «tatt» av fienden, men skulle gjenerobres av Norge og deres allierte som i denne øvelsen teller 10 000 menn og kvinner fra ni land, inkludert USA.

– Med alt som har skjedd de siste 14 dagene, frykter du at artikkel fem i Nato er i spill? Én for alle, alle for én?

– Nei, Nato er fortsatt verdens sterkeste militærallianse. Og vi opplever sammen med våre allierte at vi skal gjøre dette sammen, skulder ved skulder, sier Lervik.

En fersk undersøkelse viser at nesten fire av ti nordmenn tror at USA ikke vil komme Norge til unnsetning dersom vi blir truet av Russland.

– Hvor viktig er en slik øvelse som dere har nå, i lys av dagens politiske situasjon?

– Det er viktig. For det første så handler det om at vi gjennom det her viser samholdet i alliansen. Og gjennom at det er mange norske og allierte avdelinger som øver her, så har det en effekt, sier hærsjefen og legger til at de ikke bare får samtrent med allierte styrker, men også med de norske fra forskjellige steder i landet.

Robin (han vil ikke ha etternavnet sitt på trykk) var vernepliktig på Setermoen i 2019. Nå er han troppssjef.

– Jeg skulle gjerne vært i jobben min her for alltid, men man kan ikke alltid være sjef på laveste nivå, sier han med et smil. 24-åringen tok Krigsskolen før det igjen bar nordover.

Joint Viking

En norsk vinterøvelse som holdes hvert annet år. Fra 3. til 14. mars 2025 trener norske og allierte soldater på å forsvare Norge. Det har også vært en del alliert trening i Norge i tiden før øvelsen.

Til sammen deltar 10 000 soldater fra ni nasjoner på øvelsen. I tillegg til Norge kommer deltagerne fra Canada, Belgia, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland og USA.

Rundt 3000 utenlandske soldater deltar, resten er norske.

– Jeg elsker å jobbe med mennesker og ledelse og for det er forsvaret best. Jeg planlegger i hvert fall et par år til i nord, sier Robin.

Laser i felt

Det er ingen tvil om at det foregår en stor øvelse i området rundt Bardufoss og Setermoen militærleir når VG er på besøk. Det kryr av militære kjøretøy, veisperringer, og menn og kvinner i uniform. VG fikk seg også en liten tur med en panservogn:

Under øvelsen, som strekker seg over store deler av Troms og et stykke inn i Nordland, simulerer man effektene av strid og at soldater «dør» eller blir skadet og kampvogner tatt ut, såkalt instrumentert trening.

Ken-Tore Saade Eriksen, sjef for Hærens trening- og simulatorseksjon, forklarer:

– Sensorer i vesten oppdager om man er skutt på av laser, og i laserpulsen ligger en kode som viser hva soldaten ble truffet av. Ut fra hvor på kroppen man er skutt, kalkulerer datamaskinen om det var dødelig eller hvor lang tid du kan klare deg før du eventuelt får legehjelp og hvor mange timer det vil ta før du blør ut.

Hvor mange prosent av BNP bør Norge bruke på Forsvaret?a2 prosentb3 prosentc4 prosentd5 prosent

Veldig enkelt beskrevet er det en ekstremt avansert laser tag. Ute i felt er det også 20 stridsdommere.

– Selv om du «dør,» kan de gjenopplive deg og så kan du prøve en gang til. Alt du gjør får en konsekvens, også det du ikke gjør, sier Eriksen.

I rommet hvor han sitter, dominerer et stort elektronisk kart som viser hvor styrkene befinner seg i sanntid. Uniformerte menn og kvinner langs sidene følger intenst med på skjermene hvor de kan se «krigen» utspille seg blant snødekte fjell og blå fjorder. Her er det kamper det både til havs, på land, i luften og med amfibiestyrker.

– Skadene du påføres er realistiske i forhold til hvilken ammunisjon som brukes eller hvor langt unna et granatnedslag du befinner deg, sier oberstløytnanten.

Simuleringsverktøyet de bruker har svenske Saab Technlogies laget, men det har passert sin tekniske levetid og Eriksen (57) håper Forsvaret får på plass en nyere og mer moderne versjon før han selv trer ut av den grønne uniformen om få år.

– Dette systemet, og at vi har trent mye med det, har reddet norske liv på oppdrag i utlandet, slår Eriksen fast.

I denne øvelsen har man døpt fienden for murinske styrker, men det er ingen tvil om hvem det egentlig er snakk om.

– Det er russerne, det er de vi forbereder oss på å slåss mot, sier oberstløytnant Lars Strøm som er kommunikasjonssjef i Hæren.

Lars Strøm

Kommunikasjonssjef i Hæren

Alle vi snakker med, mener det er veldig viktig å øve. Det er mange uforutsette ting som kan skje og det er vanskelig å koordinere store styrker.

– Krigføring høres enkelt ut, men det er ekstremt komplisert, sier Strøm.

Morgendagens kampenhet

Og den utvikles stadig. I Ukraina har man sett hvor viktig droner er i moderne krigføring.

Også under Joint Viking er dronene på plass.

– Som en del av øvelsen tester vi ut nye konsepter gjennom det vi kaller for morgendagens kampenhet. Det vi gjør der, er at vi kombinerer ny teknologi som droner sammen med eksisterende kapasiteter, og så forsker vi og finner ut nye måter å gjøre det på, sier hærsjef Lars Lervik.

Norge har nylig bidratt med 700 millioner kroner til et flernasjonalt initiativ om å kjøpe inn droner til Ukraina, og er med i en dronekoalisjon som ledes av Latvia og Storbritannia.