Vil levere nytt klimamål etter fristen: – Pinlig

Regjeringen rekker ikke fristen for å levere nytt klimamål for 2035 i februar. Den får også kritikk for å foreslå klimakutt i et spenn fra 55 til 80 prosent.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. Foto: Frode Hansen / VG

I løpet av neste år må Norge melde inn et nytt klimamål til FN, som gjelder for 2035.

Nå sender regjeringen på høring et forslag der alternativene spenner fra 55 prosent til 80 prosent kutt i 2035, sammenlignet med 1990-nivå.

Norge har tidligere meldt inn et mål om 55 prosent klimakutt innen 2030, og ifølge Parisavtalen må målene skjerpes over tid.

– Regjeringen ønsker en åpen og offentlig debatt om hva dette målet bør være, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i en melding.

– Det er et bredt spenn, men vi mener det er viktig å få alle fordeler og ulemper på bordet når vi skal foreslå et endelig mål for Stortinget.

Regjeringen foreslår å nå målet gjennom nasjonale utslippskutt og via EUs kvotesystem, som i dag. I tillegg åpner de for kjøp av klimakvoter fra andre land.

Tidligere har både Miljødirektoratet og Riksrevisjonen uttrykt tvil om hvorvidt slike kvoter vil være tilgjengelige. Kvotekjøp kan bli «svært dyrt», advarte Riksrevisjonen nylig.

Rekker ikke fristen

De som ønsker å gi innspill til regjeringen om det nye klimamålet må gjøre det innen 1. januar 2025.

Det endelige forslaget fra regjeringen skal etter planen legges frem for Stortinget før påske 2025, som er etter fristen for å melde inn nye mål innen Parisavtalen. Fristen er 10. februar 2025.

– Det er viktig at klimamålene står seg over tid og skaper forutsigbarhet. Regjeringen ønsker derfor at Stortinget behandler forslaget før vi melder det til FN, sier Sandvik.

– Det vil være positivt om et bredt flertall kan stille seg bak Norges nye klimamål, sier han.

Regjeringen skulle egentlig ha lagt frem en stortingsmelding om klima for tiden fram mot 2035 i løpet av dette året, men har sagt at den blir utsatt til våren 2025. Stortinget har også krevd en tydelig klimaplan fra Stortinget som skulle legges frem i vår, men denne er også utsatt inntil videre.

– Pinlig

«Dette er så pinlig. Atter en gang ser vi hvor bakpå regjeringen er i klimapolitikken. Omtrent de eneste nyhetene som kommer fra regjeringen på klimafeltet, handler om at politikken er utsatt», skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en melding til E24.

«Det er som en hjemme-alene-fest i regjeringen for tiden», skriver han.

Haltbrekken påpeker at norske utslipp skal kuttes med 55 prosent innen 2030 ifølge det eksisterende klimamålet.

«Da er det ganske meningsløst å ha det som et mulig mål for 2035», skriver han.

«Vi må kutte langt mer enn 55 prosent innen 2035. Et mer fornuftig forslag ville vært å be om innspill på kutt mellom 70 og 80 prosent. En kan jo begynne å lure på om regjeringa utsetter 2030-målet med fem år når de skriver det de gjør», skriver Haltbrekken.

– Frykter en svekkelse

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender er bekymret over signalene fra regjeringen.

– For å kunne nå 1,5-gradersmålet burde ambisjonene mot 2035 innebære en kraftig opptrapping sammenlignet med i dag, sier Riise.

Hun mener at en klimadom mot Sveits tidligere i år i Den europeiske menneskerettsdomstolen må føre til at norsk klimapolitikk skjerpes.

– Regjeringa må tilbake til skrivebordet, sier Riise.

Flere organisasjoner er kritiske.

– Dette er noe av det slappeste jeg har sett i min tid som leder i WWF, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– Regjeringens forslag til klimamål er oppsiktsvekkende lite ambisiøst, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Kan gi «store kostnader»

Miljødirektoratet har tidligere foreslått et kuttmål på 80 prosent for 2035.

«Et ambisjonsnivå om å kutte 80 prosent innen 2035 er svært ambisiøst», skriver regjeringen i høringsutkastet.

Ved å sette et høyt mål vil Norge bidra mer til å holde temperaturøkningen under 1,5 grader, og til raskere omstilling hjemme, påpeker regjeringen. Men det vil koste.

«Et klimamål med et så høyt ambisjonsnivå vil samtidig innebære store kostnader på kort sikt, og tiltakskostnadene vil bli høyere jo høyere ambisjonsnivået er», skriver den.

Regjeringen påpeker også at jo mer som skal kuttes i Norge, jo dyrere kan det bli. Høye mål kan kreve at man bruker umoden og kostbar teknologi, som kanskje kan bli billigere senere. Et høyt mål kan også få konsekvenser for behovet for kompetanse, arealer og andre ressurser, skriver den.

«I tillegg vil det kunne ha betydelige effekter på kraftmarkedet, med tilhørende svekkelse av kraft- og effektbalansen og økte priser på kraft», skriver regjeringen.

«Bruk av fornybar kraft er en forutsetning for mange av klimatiltakene i Norge, som blant annet utredninger fra Miljødirektoratet og NVE viser til. Å styrke vår produksjonsevne for kraft og bygge mer overføringsnett er kostbart, tar tid, og har konsekvenser for lokalsamfunn, natur og andre arealinteresser. Dette er forhold som må tas med i vurderingen når nytt klimamål settes», skriver regjeringen.

Lavt mål kan oppleves urettferdig

Det vil også kunne få konsekvenser hvis Norge setter 2035-målet for lavt, mener regjeringen.

«Et for lavt ambisjonsnivå kan anses som å være et mindre rettferdig bidrag under Parisavtalen og vil kunne oppfattes å ikke være et uttrykk for Norges høyest mulige ambisjon. Det skyldes at Norge er et rikt industriland som det er forventet at skal bidra med høye ambisjoner i klimaarbeidet», skriver regjeringen.

«Et ambisjonsnivå som ligger helt i den nederste delen av spennet som regjeringen ber om innspill på innebærer heller ikke en progresjon fra dagens klimamål, og vil ikke være i tråd med føringer og krav i Parisavtalen og klimaloven», skriver regjeringen.