Vil endre norsk politikk etter klimadom: – Risiko for stadige rettssaker

Regjeringen vurderer om norsk klimapolitikk må endres etter en europeisk klimadom. – Flere norske regjeringer har sviktet, sier Lars Haltbrekken (SV).

Flere mener at norsk klimapolitikk må skjerpes etter at staten Sveits tapte en klimarettssak i Den europeiske menneskerettsdomstolen 9. april i år. Her er klimaaktivistene Anton Foley og Greta Thunberg (midten) sammen med Rosmarie Wydler-Walti i den sveitsiske gruppen Klimaseniorinnen etter dommen. Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB

Denne uken ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) råd til regjeringen om å endre norsk klimapolitikk.

NIM er et uavhengig organ som organisatorisk ligger under Stortinget.

Bakgrunnen er en klimadom i Den europeiske menneskerettsdomstolen i april. Den fastslo at Sveits bryter menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp.

«Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes», skriver NIM etter en utredning av dommen.

De etterlyser blant annet bindende delmål på veien frem mot 2050 og årlige veikart til Stortinget om hvordan det går med klimakuttene.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er helt enig.

– Flere norske regjeringer har sviktet med sine grønne ord og kullsvarte handlinger, sier Haltbrekken til E24.

– Det er risiko for stadige rettssaker. Jeg mener NIMs anbefalinger er svært gode. Regjeringen bør følge dem og komme med forslag til Stortinget om å ta dette inn i klimaloven, sier han.

Utelukker ikke søksmål

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet håper at Norge gjør nye klimatiltak slik at man slipper flere klimarettssaker. Men han utelukker ikke at det kan bli nødvendig.

– Dette er noe som blir diskutert, om det er fornuftig og nødvendig å følge opp denne klimadommen og NIMs analyse med nye klimasøksmål også i Norge, for å tvinge regjeringen til å gjennomføre tilstrekkelige klimatiltak, sier han til E24.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Det er mye overlapp mellom det Sveits ble dømt for ikke å ha gjort og det Norge ikke har gjort i klimapolitikken.

Dette er NIMs råd

I sin ferske utredning trekker NIM frem flere norske forbedringspunkter etter klimadommen mot Sveits.

– Vi peker på fire punkter der vi mener at klimalovgivningen ikke er god nok, inkludert at man må ha et utslippsbudsjett, bindende mellomliggende klimamål og årlige veikart om effekten av tiltak, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad til E24.

– Vi anbefaler også et uavhengig klimaråd som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for politikken.

Hun understreker at det fortsatt er politikerne som bestemmer klimapolitikken og setter de langsiktige klimamålene. Men dommen mot Sveits er ifølge NIM et paradigmeskifte.

– Nå er det slått fast at domstolene kan kontrollere om vi har gode nok planer og kompasser som gjør at vi kommer dit vi skal, sier Mestad.

Adele Matheson Mestad er direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et uavhengig organ som er organisert under Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Følgende punkter bør lovfestes i den norske klimaloven, anbefaler NIM:

• en plikt til å fastsette et karbonbudsjett fram mot 2050
• krav om bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
• regjeringen bør levere årlige veikart til Stortinget om effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål
• det bør opprettes et uavhengig klimaråd som kan etterprøve regjeringen

– Ville sikre Norge

Det var i april i år at aktivistgruppen Klimaseniorinnen vant sin sak mot Sveits i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Domstolen slo blant annet fast at myndighetene ikke hadde kuttet klimautslippene nok, ikke vedtatt et karbonbudsjett og ikke lovfestet midlertidige klimamål for 2025 til 2030, ifølge NIM.

Mestad mener at rettstilstanden som følger av dommen vil være bindende også for Norge.

– Domstolen har sagt at statene må kutte utslipp for å beskytte rettigheter. Vi har analysert denne omfattende dommen nøye og sett på om det norske styringssystemet på klimafeltet er i tråd med det dommen sier, forteller hun.

– Dere anbefaler fire grep. Vil disse fire grepene være nok til at klimapolitikken er på linje med menneskerettighetskonvensjonen?

– Ja, vi tror det i stor grad ville sikre Norge mot mye av det som Sveits ble felt på, sier Mestad.

– Jobber med vår egen analyse

Statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet vil ikke umiddelbart følge NIMs råd og endre norsk klimapolitikk etter dommen.

Statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Vi ser på NIMs utredning, og jobber også med vår egen analyse av klimadommen. Hvis vi kommer frem til at det er behov for endringer i klimapolitikken, så må vi komme tilbake til det, sier Aasland til E24.

Hun understreker at stater fortsatt står fritt til å velge tiltak og virkemidler i klimapolitikken, og at klimadommen ikke endrer dette.

– Erkjenner dere disse fire manglene i klimapolitikken som NIM trekker frem?

– Det vil jeg ikke si ennå. De har en lang liste med forslag, og vi må vurdere dem. Vi har allerede en klimalov og regelmessig rapportering til Stortinget. Jeg vil ikke kommentere dette nå, sier Aasland.

– Men rapporteringen via Grønn bok er ikke tilstrekkeligikke tilstrekkeligNIM mener at regjeringens årlige rapportering om klimapolitikken til Stortinget gjennom såkalt «Grønn bok» ikke ivaretar de kravene til som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen stiller til veikart i klimapolitikken, mener NIM?

– Det tar vi til orientering.

– Er du redd for rettssaker hvis klimapolitikken ikke skjerpes?

– Jeg er ikke redd for det.

Klimaplaner utsettes

Norge har lovfestet å kutte sine utslipp med 90-95 prosent innen 2050. Haltbrekken etterlyser tiltak.

– Stortingsflertallets iver etter å bore etter mer olje og gass frontkolliderer med klimamålene. De er mer opptatt av å grønnvaske norsk olje- og gassproduksjon enn å ta klimakrisen på alvor, sier han.

Han er kritisk til at regjeringen har utsatt en klimaplan som skulle komme i juni, og som skulle forsterke klimatiltakene. I tillegg har regjeringen utsatt en klimamelding for 2035 til våren.

– Når opplevde man at tildelinger av oljelisenser ble utsatt? Det har aldri skjedd, sier Haltbrekken.