Vil endre loven: – Kunne reddet mammas liv

2 hours ago 2


Kortversjonen

  • Regjeringen foreslår endringer i psykisk helsevernloven for enklere bruk av tvang.
  • Sara Henriksen mener morens selvmord kunne vært unngått med lavere terskel for tvang.
  • Endringer inkluderer nye definisjoner og senkning av beviskrav for å sikre raskere hjelp til pasienter.
  • Sara støtter forslaget og håper på tidligere innleggelse for flere.

– Jeg blir rørt når jeg hører at det vil komme en forandring. Det vet jeg at mange pårørende blir, sier Sara Malene Henriksen til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Hun mistet moren sin, Trude, til selvmord høsten 2022. Moren fikk diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline, da Sara var barn. Senere fikk hun også diagnosen helseangst og psykose som følge av depresjon.

Vestre har invitert Sara til Stortinget for å snakke om de foreslåtte endringene av den psykiske helsevernloven.

Forslaget som legges frem i statsråd i dag, skal videre til behandling i Stortinget på nyåret.

– Åpenhet om psykiske utfordringer betyr mer enn du aner. Det er viktig å lytte til de historiene, og det gir en ekstra push også for oss som politikere til å gjøre noe med det, sier han til Sara.

 Aslaug Tangvald-PedersenFoto: Aslaug Tangvald-Pedersen

VG skrev i fjor om Saras mangeårige kamp for å få moren tvangsinnlagt når hun var syk.

De to var tette. Ifølge datteren ønsket Trude mer hjelp når hun var frisk, og hun støttet datterens kamp for bedre tilbud i psykiatrien. Når Trude ble psykisk dårlig ville hun ikke ha bistand. Ifølge loven om psykisk helsevern hadde hun samtykkekompetanse, det var hennes rett til å ta avgjørelser om egen helse.

Det gjorde Sara fortvilet.

SAMTYKKEKOMPETANSE

Samtykkekompetanse innebærer at pasienter som er kompetente til å ta beslutninger om egen helse kan si nei til helsehjelp i psykisk helsevern med mindre de utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.

KILDE: Samtykkeutvalgets rapport om samtykke.

– Mamma hadde samtykkekompetanse. Det betyr at hun ble sett på som frisk nok til å bestemme over eget liv. På den andre siden hadde mamma en diagnose som borderline. Hvor skal grensen gå for at vi som står den syke nærmest, som kjenner dem best, kan si at det er best du blir innlagt, at du ikke har samtykkekompetanse akkurat nå. Jeg tror det kunne reddet mammas liv, forklarer Sara.

 PrivatFoto: Privat

Både hun og helsevesenet mente Trude burde legges inn den høstdagen i 2022. Hun ville ikke. Noen dager senere tok hun livet sitt.

Sara forteller:

– Et drøyt år etter mamma ble lagt inn første gang, banket hun på døren til naboen midt på natten og spurte etter røyk. Hun ble observert vandrende gatelangs. Jeg kontaktet hjelpeapparatet: mamma må legges inn. I møtet med sykepleier, psykiater og meg selv fikk hun vite at det var plass til henne på psykiatrisk. Hun kviet seg, svarte nei.

– Fire dager senere var jeg på fotballkamp med sønnen min da telefonen ringte. Det var presten.

 Naina Helén Jåma / VGFoto: Naina Helén Jåma / VG

Dette er endringene i forslaget

Endringene, som foreslås fredag, følger blant annet opp forslag fra Samtykkeutvalget, som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

De ønsker å forandre to formuleringer som de mener kan være avgjørende for mange som blir rammet av tvangslovgivningen.

  1. Ordet samtykkekompetanse blir erstattet med ordet beslutningskompetanse. Hovedbegrunnelsen er at de mener det synliggjør bedre at pasienten har rett til både å samtykke til, og nekte, å ta imot tilbudt helsehjelp. Det kan også oppfattes som mindre stigmatiserende ord enn samtykkekompetanse, mener regjeringen.
  2. Den andre er premisset er for tvang. I dag kan det gjøres når pasienten åpenbart ikke har beslutningskompetanse. Det forandres til overveiende sannsynlig.

– Vi senker beviskravet for psykisk helsehjelp. Det er ganske enkelt for å gjøre det enklere å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger hjelp, sier Vestre.

– Kan ikke dette bety at dere tar fra pasienten retten til å bestemme over seg selv og sin egen helse?

– Det er mange hensyn å ta. Den enkeltes rett til å bestemme selv, samfunnshensynene og hensynene til pårørende og de rundt pasienten. Det er et pågående og etisk krevende spørsmål: Hvem skal bestemme?

Vestre forteller at tilbakemeldingene på dagens regler fra pasienter, pårørende og fagfolk har vært at det er vanskeligere å hjelpe.

– I dagens lovgivning har vært en ubalanse og senker derfor beviskravene, fra åpenbart til overveiende sannsynlig. Det er nok noen flere nå som vil miste beslutningskompetanse. Men det betyr også at vi vil kunne hjelpe flere tidligere. Vi foreslår også flere endringer for å sikre bedre rammer og pasientsikkerhet rundt bruk av tvang.

Sara støtter forandringen.

– Forhåpentligvis vil det føre til at flere blir lagt inn på et tidligere tidspunkt, sier hun.

 Aslaug Tangvald-PedersenFoto: Aslaug Tangvald-Pedersen

Under kampen for å få Trude innlagt, startet hun organisasjonen «Lex Sara». Intensjonen var å øke sengeplass-kapasiteten i psykiatrien, opprette flere lavterskeltilbud og endre loven som er knyttet til bruken av tvang.

Samtykkeutvalget

Forslaget til lovendring er blant annet en oppfølging av forslaget fra Samtykkeutvalget som regjeringen nedsatte i 2022.

Utvalget ble satt ned fordi det var behov for å justere hva som ble lagt i samtykkekompetanse,

Tvangsbruken hadde økt, pasienter blitt sykere før de fikk behandling og politiet måtte i stadig større grad bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlige psykiske lidelser.

Utvalget leverte sin innstilling 15. juni 2023, De mente at det holder at det er «overveiende sannsynlig» at en pasient ikke er samtykkekompetent, og ikke «åpenbart», slik dagens strengere krav lyder.

Psykiater Randi Rosenqvist, som satt i utvalget som vurderte loven i 2022, forklarte, den gangen, hvorfor til VG.

– Det er behov for å få bedre kvalitet på det som skal være grunnlaget for vurdering av samtykkekompetanse. Det holder ikke at pasienten sier et ja eller et nei. Livsløpet til pasienten, før og etter innleggelse, må vurderes. Kommunen og pårørende bør kontaktes, og hvordan pasienten fungerer må også inn i beregningen, sa hun.

Bilde av RettspsykiaterRettspsykiater

Randi Rosenqvist

På spørsmål til Jan Christian Vestre, om ikke en slik lovendring kan risikere at det brukes tvang der det ikke er nødvendig, svarer han:

 hælene Mariussen / VGFoto: hælene Mariussen / VG

– Vi ønsker i tillegg å styrke pasientens rettssikkerhet. Alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres. Vi vil også presisere kompetansen til kontrollkommisjonen som behandler klagene på tvangsvedtak.

– Med endringen i loven håper vi også å styrke samfunnsvernet, i de tilfellene pasientene vil være en fare for andre. Og vi vil styrke rettighetene til de pårørende, fortsetter han.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123.

Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40.

Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år.

  • Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.
  • Ved akutt fare ring 113.
Read Entire Article