1 day ago
11
Kronikk undertegnet av 88 forskere i samfunnsøkonomi
Jonas Hjort, University College London og Universitetet i Oslo
Ole-Andreas Elvik Næss, Norges handelshøyskole
Annette Alstadsæter, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet
Simen Markussen, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Mari Rege, Universitetet i Stavanger
Andreas Kotsadam, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Bertil Tungodden, Norges handelshøyskole
Jørgen Juel Andersen, Handelshøyskolen BI
Alfred Løvgren, Universitetet i Oslo
Knut Ward Heimdal, Universitetet i Oslo
Lukas Delgado-Prieto, Universitetet i Oslo
Andreas Kostøl, Handelshøyskolen BI
Jo Thori Lind, Universitetet i Oslo
Amund H. Kordt, Universitetet i Oslo
Maren Holthe Hedne, Universitetet i Oslo
Karl Harmenberg, Universitetet i Oslo
Ståle Navrud, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet
Jon H. Fiva, Handelshøyskolen BI
Ola H. B. Pedersen, Handelshøyskolen BI
Tom-Reiel Heggedal, Handelshøyskolen BI
Gjermund Sterri Yndesdal, Universitetet i Oslo
Tiril Eid Barland, Universitetet i Oslo
Martin Eckhoff Andresen, Universitetet i Oslo
Torfinn Harding, Universitetet i Stavanger
Ragnhild Schreiner, Universitetet i Oslo
Andreas Fagereng, Handelshøyskolen BI
Martin Blomhoff Holm, Universitetet i Oslo
Kristoffer Berg, University of Cambridge
Anders Åkerman, Universitetet i Stavanger
Sophie Cottet, Universitetet i Stavanger
Eivind Moe Hammersmark, Universitetet i Oslo
Marek Jasinski, Statistisk sentralbyrå
Sigurd S. Arntzen, Handelhøyskolen BI
Gisle Natvik, Handelshøyskolen BI
Laurence Go, Universitetet i Oslo
Bård Harstad, Stanford University
Anders Kjelsrud, OsloMet
Simone Haeckl, Universitetet i Stavanger
Max-Emil Mohn King, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Åshild Auglænd Johnsen, OsloMet
Ingar Haaland, Norges Handelshøyskole
Ola Lotherington Vestad, Statistisk sentralbyrå
Gaute Torsvik, Universitetet i Oslo
Henning Øien, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo
Oddbjørn Raaum, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Karine Nyborg, Universitetet i Oslo
Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning
Maria Forthun Hoen, Institutt for samfunnsforskning
Ola Kvaløy, Universitetet i Stavanger
Edwin Leuven, Universitetet i Oslo
Stein Holden, Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet
Halvor Mehlum, Universitetet i Oslo.
Manudeep Bhuller, Universitetet i Oslo
Øystein Hernæs, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Kalle Moene, Universitetet i Oslo
Helene Onshus, Handelshøyskolen BI
Ingrid Hjort, Handelshøyskolen BI
Jonas Hamang, Høyskolen Kristiania
Dora Simon, Universitetet i Stavanger
Linnea Lorentzen, Universitetet i Oslo
Ingrid Huitfeldt, Handelshøyskolen BI
Laura Derksen, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Maxwell Kellogg, Universitetet i Oslo
Karen Hauge, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Andreas Økland, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Espen Moen, Handelshøyskolen BI
Katinka Holtsmark, Universitetet i Oslo
Arild Angelsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Hilde Bjørnland, Handelshøyskolen BI
Trine Engh Vattø, Statistisk sentralbyrå
Caroline Espegren, Handelshøyskolen BI
Christine Bangum, Handelshøyskolen BI
Ragnar Torvik, NTNU
Kjetil Storesletten, University of Minnesota og Universitetet i Oslo
Christian Brinch, Handelshøyskolen BI
Andreas Makoto Fukuda Andersen, Universitetet i Oslo
Julian Vedeler Johnsen, Universitetet i Bergen
Tore Nilssen, Universitetet i Oslo
Ole Røgeberg, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Simon Bensnes, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Sturla A Løkken, Statistisk sentralbyrå
Andreas Moxnes, Handelshøyskolen BI
Marte Rønning, Statistisk sentralbyrå
Julie Riise, Universitetet i Bergen
Samuel Skoda, Universitetet i Oslo
Sara Cools, Institutt for samfunnsforskning
Marte Strøm, Institutt for samfunnsforskning
Magne Mogstad, University of Chicago
Hans K. Hvide, Universitetet i Bergen
Kjell Erik Lommerud, Universitetet i Bergen
Rune Jansen Hagen, Universitetet i Bergen
Katrine V Løken, NHH
Steinar Holden, Universitetet i Oslo
Når politiske tiltak fungerer, sparer både fellesskapet og statskassen penger – en gevinst vi alle deler. Utfordringen er at vi sjelden på forhånd kan vite om en ny politikk kommer til å virke.
Ruller man likevel ut tiltaket til hele befolkningen, vil man ikke kunne fastslå om det fungerer.
Grunnen er at man da ikke kan vite hvordan samfunnet ville utviklet seg uten tiltaket.
Randomiserte studier løser dette problemet. Ved loddtrekning skapes to identiske grupper, der bare den ene får tiltaket, og forskjellen i utfall mellom gruppene avslører effekten av tiltaket.
Regjeringens planlagte randomiserte skatteprosjekt er derfor svært viktig.
Hvor mange flere vil begynne å jobbe dersom de får lavere skatt? Vi vet ikke, og det gjør heller ikke regjeringen eller opposisjonen.
Å gi alle lavere skatt i et prøveår gir oss ikke svaret: en eventuell økning i arbeidstilbudet kan da skyldes reformen eller andre hendelser i økonomien.
Lotterielementet er kjernen i metoden – fordi det er tilfeldigheten som gjør at vi får klare svar.
Det bør være tverrpolitisk støtte til slike randomiserte tester, både innenfor skatt og andre områder. I andre land brukes randomisering stadig oftere for å finne ut hvilken politikk som virker.
Danmark undersøker hvordan skolemat påvirker trivsel og læring ved at tilfeldig utvalgte skoler får gratis mat. I Finland får 35 000 tilfeldig utvalgte barn starte på skolen et år tidligere for å måle effektene for barna, foreldrene og samfunnet.
Finnene har også testet borgerlønn ved å gi 2 000 tilfeldig utvalgte personer 6 000 kroner i måneden.
I Frankrike testet man effekten av hjelp til å skaffe seg en jobb. Fordi tiltaket ble randomisert både på by- og individnivå, lærte man at slik assistanse hadde liten nettoeffekt.
Slike eksperimenter vil ikke gjøre nordmenn til «forsøkskaniner».
Derimot utsettes hele befolkningen for et kostbart sjansespill når man innfører store tiltak uten engang å teste effektene på forhånd.
De tilfeldig utvalgte mottar et tiltak som man tror at kan gavne dem, som skattelette. Om det føles urettferdig for andre å ikke bli plukket ut, må dette veies mot gevinstene av bedre ressursbruk for samfunnet som helhet.
Til tider virker interessen for evidensbasert politikk lav i Norge.
Ekspertutvalgsrapporter ender ofte i skuffen – som da Torvik-utvalgets anbefalinger for et mer effektivt skattesystem nylig ble lagt til side.
Regjeringens foreslåtte skatteeksperiment er derfor et stort skritt i riktig retning og fortjener bred støtte.
English (US)