Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

Mye står på spill: demokratiet i USA, utfallet av krigen i Ukraina og faren for mer polarisering. Det mener forskere som følger valgkampen tett.

– Frykten for at Donald Trump, som helt tydelig har vist autoritære holdninger og prøvd å kuppe det amerikanske demokratiet innenfra, skal gjøre det samme igjen, er ganske høy, sier Carl Henrik Knutsen. 

Han er professor i statsvitenskap og ekspert på demokratier og diktaturer.

– Kamala Harris oppleves av mange som en kompetent og stabil kraft, mens Donald Trump sees som mer uforutsigbar. Særlig i utenrikspolitikken, sier Sigrun Marie Moss.

Hun er professor i psykologi og ekspert på politisk psykologi.

Betyr mye for Norge

Forskerne har ingen problemer med å forstå at mange av oss i Norge følger den amerikanske valgkampen så å si minutt for minutt.

– USA er verdens mektigste land og har lenge vært en av verdens største økonomier. I tillegg er USA den mektigste militærmakten. Politikken som føres i USA, betyr mye for Norge, understreker Knutsen.

Han legger til at det er et stort «show»-element over valgkampen med personfokusert politikk.

– Valgkampen handler om personer og ikke partier. Det fascinerer mange, sier han.

– Særlig fascinerer Donald Trumps person, sier Sigrun Marie Moss.

 Hun tror mange opplever det hele som litt merkelig.

– Vi har bilder i hodet av en Donald Trump som står i gullheisen sin og som likevel klarer å framstille seg som representanten for arbeiderklassen. Det er slike kontraster som vi i Norge undrer oss over.

Langt mer begivenhetsrik enn vanlig

Det har ikke manglet på dramatikk i den amerikanske valgkampen: Donald Trump var en hårsbredd fra å bli drept. Joe Biden måtte trekke seg. Kamala Harris kom inn på scenen fra skyggene, så å si. Hun ga straks inntrykk av å stortrives i rampelyset.

– Det har skjedd langt mer i denne valgkampen enn i noen gjennomsnittlig valgkamp. Akkurat dét har nok ført til at mange følger ekstra nøye med, sier Knutsen.

Sigrun Marie Moss mener imidlertid at både amerikanerne, vi i Norge og alle andre som følger med, har lært fra forrige valgkamp med Donald Trump og Hillary Clinton – på tross av realityshow-effekten. 

– De som ikke tok valgkampen mellom Trump og Clinton på alvor, har nok brent seg. Det er merkbart at Harris-kampanjen prøver å unngå å gå i samme felle. Så langt ser det ut til at Harris og folkene rundt henne tar Trump på alvor. Og det har de all grunn til, understreker Moss.

Forskjellig fra Clinton og Trump

Psykologiprofessoren mener at Kamala Harris har lært mye fra valgkampen mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

– Harris virker veldig blid og avslappet i kontrast til Clinton, som var mer bundet og i forsvarsposisjon. Det virker som om Harris legger vel så stor vekt på å skille seg fra Hillary Clinton som fra Donald Trump, mener Moss.

Hun tror dette er en gunstig strategi.

– Harris virker genuin og varm, som er egenskaper velgerne etterlyste hos Clinton, sier hun. 

Når Harris kombinerer varme og latter med å være stabil, saklig og kompetent, viser hun varme og kompetanse. Begge deler er vesentlige i folks vurdering av ledere. – Menn skårer ofte høyere på opplevd kompetanse, mens kvinner ofte ses på som varme. Her forsøker Harris å favne begge disse i sin presentasjon av seg selv, ifølge Moss.

Kvinne etter Biden

Carl Henrik Knutsen tror at det faktum at Harris er kvinne, kan være et fortrinn blant noen velgergrupper. I tillegg er det ingen ulempe å ta over etter Joe Biden.

– Nyere studier viser at kvinnelige kandidater i noen kontekster blir vurdert som mindre korrupte eller mer valgbare enn mannlige kandidater. I hvert fall inntil de har sittet ved makten en stund, sier han. Andre studier viser at velgere kan sette ekstra høye krav til kvinner og straffe dem for feiltrinn.

– Kamala Harris en helt annen vitalitet enn både Biden og Trump, som helt klart spiller positivt inn.

Donald Trump vil ikke godta et tap, mener professorene Sigrun Marie Moss og Carl Henrik Knutsen. (Foto: Gro Lien Garbo / UiO)

Mer autoritær retning

Carl Henrik Knutsen forteller at USA-valget følges med argusøyne av demokratiforskere. I løpet av sin presidentperiode forsøkte Donald Trump å bygge ned demokratiske institusjoner. Gradvis dro han deler av systemet over i mer autoritær retning, ifølge statsviteren.

– Disse prosessene skjer gradvis og er vanskelige å få til i et etablert demokrati som det amerikanske. Man kan ikke kuppe et velfungerende demokrati over natten. USA har allerede fått en høyesterett som er mer Trump-vennlig, og dette kan potensielt bli viktig. Med en periode til kan han komme til å ta flere slike grep for å få inn sine folk i ulike institusjoner, sier Knutsen.

– Hvordan er det mulig at en kandidat som i forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen, kan bli gjenvalgt?

– De deprimerende funnene fra statsvitenskap i de senere årene er at selv om de aller fleste velgere sier at de verdsetter demokratiet, så stemmer likevel de på den de tror vil ivareta deres interesser best. Da har det ikke så mye så si om vedkommende viser autoritære holdninger eller bryter demokratiske prinsipper. Det hjelper ofte heller ikke at det finnes en annen kandidat som er demokratisk anlagt, sier statsviteren. 

Vanskeligere med sterk polarisering

– Jo sterkere polariseringen er, jo vanskeligere er det å straffe sin egen kandidat for autoritær atferd. Om det er store politiske avstander, er det rett og slett lite fristende å stemme på noen man er veldig uenig med i andre politiske saker. Det er et viktig utgangspunkt for å forstå hvordan så mange velgere kan stemme på en autoritær kandidat, understreker Knutsen.

– Om man opplever elementer av sin egen identitet eller sin egen eksistens, som truet, så er man også mer villig til å støtte en mer autoritær kandidat. Man ønsker en sterk leder som kan konfrontere opplevde trusler og beskytte gruppa, sier Sigrun Marie.

Hun mener at Trump passer godt inn i dette bildet.

– Han har malt fram et virkelighetssyn som gir gjenklang i folks liv, og han har truffet med sine appeller til såkalt vanlige og glemte kvinner og menn. Trump må ikke undervurderes, sier Moss.

Folk i USA liker ikke politikere

Det er mye psykologi i hvem velgerne gir sin stemme til. Både i USA og i andre land, ifølge politisk psykologi-ekspert Sigrun Marie Moss.

Hun mener at en av Trumps fordeler, til tross for at han har vært president, er at han likevel ikke oppfattes som en politiker.

– Donald Trump klarer å fremstille seg selv som den «prototypiske amerikaneren», mens Kamala Harris i hans historiefortelling presenteres som den «prototypiske politikeren». Det er et sjakktrekk av Trump, siden mange i USA har lite tillit til politikere, sier hun.

Trumps fremstilling av seg selv som noe svært annet enn typisk politikere, treffer ifølge henne mange velgere godt. Hun presiserer at Kamala Harris, som visepresident, blir holdt ansvarlig for status quo i amerikansk politikk og i Trumps fortelling for «alt som er galt» med den nåværende situasjonen.

– Hva slags USA ønsker henholdsvis Trump og Harris seg - hjemme og i verden?

– Trump har fra første øyeblikk spilt på parolen «make America great again», med paralleller tilbake til en svunnen storhetstid som det kan vært litt uklart hva er. «America first» står også veldig sentralt hos ham. Harris setter søkelys på et mye mer dialogfokusert, alliansefokusert USA, sier Sigrun Marie Moss.

Bekymret for Ukraina om Trump vinner

– Trumps uforutsigbarhet kan øke risikoen for kriser, sier Carl Henrik Knutsen, som samtidig understreker at uforutsigbarhet kan være et godt forhandlingskort.

– Hvis du vil vinne fordeler mot andre stater, så kan jo nettopp det å fremstå som ganske lite rasjonell - at du potensielt er villig til å bruke sterke midler uavhengig av hva det koster - gjøre at andre bøyer seg, sier statsviteren.

Knutsen understreker imidlertid at dette er et tveegget sverd. Selv er han særlig bekymret for hva som kan skje i Ukraina om Trump vinner valget.

– Det har vært ganske kraftige signaler om at Trump ikke kommer til å fortsette dagens politikk. Mange utenrikspolitiske analytikere mistenker at dette vil kunne gagne Putin, for eksempel ved at våpenforsendelser stopper, noe som vil skade kampen mot den russiske aggresjonsmakten, sier Knutsen.

Frykter vold

Carl Henrik Knutsen frykter vold om det blir usikkerhet om valgresultatet, hvilket både han og Moss ser som sannsynlig om Harris får flest stemmer.

– Det verst tenkelige scenarioet er at man får en illegitim prosess etter valget som leder til at den faktiske valgvinneren ikke blir president. Dermed bryter man med det aller mest sentrale demokratiske prinsippet om at valg skal avgjøre hvem som har makten, og kanskje vil man da få voldelig mobilisering og i ytterste konsekvens en borgerkrig, sier Carl Henrik Knutsen.

 Han understreker at dette ville være det ekstreme utfallet.

– Det er nok lite sannsynlig at vi kommer dit, men det er ikke utelukket. Spesielt dersom valgutfallet henger på opptellingen i én eller to enkeltstater, og utfallet blir jevnt, åpner det opp muligheter for å utfordre resultatet med halvkredible historier og juks og få med seg andre partifeller og velgere i å sette til side den demokratiske prosessen, sier statsviteren.

Hør hele episoden her: