Smeltende isbreer gir oss mindre ferskvann

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det har store konsekvenser for kloden.

Island sett fra Envisat-satellitten. Bildet fra 2010 viser et sjeldent skyfritt bilde av Island. Det store hvite området er en nasjonalpark som omfatter Vatnajökull – Europas største isbre –og omkringliggende land. Den hvite sirkulære flekken i midten av landet er Hofsjökull, landets tredje største isbre og den største aktive vulkanen. (Foto: ©ESA)

Isbreer har i snitt mistet 273 milliarder tonn is årlig siden år 2000. Det viser nye funn fra internasjonal forskning, The Glacier Mass Balance Intercomparison Exercise (GlaMBIE). Hele 35 forskerteam er involvert.

Skjult i dette gjennomsnittet er det en bekymringsfull økning de siste ti årene. 

Isbresmelting tømmer regionale ferskvannsressurser. Det fører også til at globale havnivåer stiger stadig raskere.

Forskningen ble koordinert av World Glacier Monitoring Service og vertskapet var ved Universitetet i Zürich (UZH).  Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Norske forskere deltok i studien. Blant andre Désirée Treichler fra Universitetet i Oslo. Treichler bidro med isbredata for fire regioner: Island og tre høyfjellsområder i Asia. Hun fungerte som ekspert for to av de fire metodene som ble brukt i studien.

Satellitter måler selv de mest avsidesliggende områdene

Den nye studien er verdt å merke seg for sin bruk av satellittdata analysert med en digital overflatemodell (Digital Elevation Model). Dette gir data basert på observasjoner i stedet for modellerte data.

– Tidsseriene samlet fra satellittdata gir oss en presis oversikt over massebalansen til isbreer verden over. Satellittene måler selv de mest avsidesliggende områdene og gir et komplett bilde av statusen til breene, sier Treichler.

Forskerne brukte fire komplementære datakilder for å måle nylige endringer i isvolum og tap av ferskvann på global skala. 

Målingene er også interessante for klimaforskning og for FNs klimapanel (IPCC) sine vurderinger av klimaendringer.

Prosjektet GlaMBIE hadde hundrevis av bidragsytere fra hele verden. Studien kombinerte ulike typer data fra feltmålinger og fra satellittsensorer. Det inkluderer optiske, radar-, laser- og gravimetriske målinger. Slik har forskerne samlet data om endringer i isbremasse for alle isbreregioner globalt fra 2000 til 2023.

Himalaya er et eksempel på en region med høye fjellområder og enorme snø- og isreservoarer. Det gir ferskvann til områdene nedenfor fjellene. Bildet viser feltmålinger i Langtang-regionen i Nepal. (Foto: Désirée Treichler)

Tap av ferskvann

Studien viser at siden år 2010 har isbreer mistet omtrent 5 prosent av sitt totale volum. Sentral-Europa har mistet hele 39 prosent. Områder som Antarktis og Subantarktiske øyer har mistet omtrent 2 prosent.

De fant også at mengden is som gikk tapt, var 36 prosent større mellom årene 2012 og 2023 sammenlignet med de 231 milliarder tonnene som gikk tapt i første halvdel av studieperioden.

I tillegg til det stigende havnivået representerer isbresmelting et betydelig tap av ferskvannsressurser. Professor og glasiolog Michael Zemp ved Universitetet i Zürich, som var med på å lede studien, forklarer dette med et eksempel som er lettere å forstå:

– De 273 milliarder tonnene med is som går tapt årlig, tilsvarer det hele den globale befolkningen konsumerer på 30 år. Det er basert på et forbruk på 3 liter per person per dag.

Tapet av isbremasse mellom årene 2000 og 2023 var 18 prosent høyere enn fra den grønlandske innlandsisen. Og mer enn dobbelt så mye som tapet fra den antarktiske innlandsisen. 

Forskerne advarte om at i tillegg til å bidra til stigende globale havnivåer, vil smeltingen av isbreene tømme ferskvannsreservene.

Vil gjøre flere studier

Studien krevde flere års arbeid, analyser og diskusjoner for forskerne. Satellittobservasjonene inkluderte data fra US Terra/ASTER og ICESat-2, den amerikansk-tyske GRACE, den tyske TanDEM-X og den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA's CryoSat-satellitt. 

Siden et slikt datagrunnlag ikke har vært tilgjengelig før nå, har IPCC-rapporter vært basert på modellberegninger og utvalgte studier.

– Men det er betryggende, for oss og for IPCC-modeller, at den endelige summen vi henter fra dataene samsvarer med IPCCs tall, sier Treichler.

– Likevel er det regionale forskjeller i de modellerte resultatene som det vil være nyttig å undersøke nærmere. 

Hun mener det er rom for oppfølgingsstudier som går enda dypere og inkluderer flere forskergrupper. 

– Derfor håper vi å starte med GlaMBIE 2 senere i år.

Les om den internasjonale forskningsinnsatsen: GlaMBIE research exercise

Referanse:

The GlaMBIE Team: Community estimate of global glacier mass changes from 2000 to 2023. Nature, 2025. Doi.org/10.1038/s41586-024-08545-z