«Sjole», «sjino», «sjøpe»: Er kj-lyden i ferd med å dø?

Det er lett å få inntrykk av at et flertall av dagens ungdom ikke skiller mellom sj- og kj- lydene. Men stemmer det? (Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB)

POPULÆRVITENSKAP: Mange endringer i det norske språket lever vi godt med i dag, ettersom de skjedde før vår egen levetid. Likevel vekker kj-lydens død sterke følelser, skriver språkforsker Maria Evjen.

Etter den offentlige debatten å dømme, står det norske språket overfor en stor trussel. Trusselen rammer for det meste barn, ungdommer og unge voksne, og ingen familier er trygge. Selv den mest språkengasjerte forelder kan måtte komme til den erkjennelsen at deres egne barn er rammet.

Skuffelsen er ofte enorm når foreldre hører sitt eget barn snakke om at de skal ha på seg «sjole» og at de vil «sjøpe» en is.

Enorm frykt

Jeg snakker selvfølgelig om den pågående lydendringen i mange norske dialekter hvor kj-lyden og sj-lyden faller sammen, med det resultat at kontrasten mellom ord som «kjære» og «skjære» forsvinner.

Frykten for hvilke konsekvenser denne lydendringen vil ha i dagliglivet er enorm blant språkengasjerte nordmenn. Tenk bare på forvirringen som vil oppstå når ungdommen snakker om «sjedekollisjoner»!

Sikker død?

Det har blitt skrevet mange kronikker om sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden, og kommentarfeltene under disse kronikkene vitner om et stort engasjement blant de som mener at denne lydendringen er et sikkert tegn på språklig forfall.

Under Nina Kristiansens kronikk «La kj-lyden dø i fred!» finner vi blant annet kommentarer som «Over mitt lik», «ALDRI» og «for noe fordømt sprøyt».

Som flere har påpekt før meg, har språket endret seg til alle tider (se for eksempel kronikken til Helene Uri). Mange endringer i det norske språket lever vi godt med i dag, ettersom de skjedde før vår egen levetid. Likevel vekker kj-lydens død sterke følelser.

Men står vi virkelig overfor kj-lydens sikre død? Hvor utbredt er egentlig sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden?

Det er nemlig lett å få inntrykk av at et flertall av dagens ungdom ikke skiller mellom de to lydene. Forskningen på denne lydendringen er derimot ikke veldig oppdatert, og vi vet dermed ikke så mye om hvor vanlig denne lydendringen faktisk er.

Gledelige nyheter

I arbeidet med doktorgraden min har jeg derfor undersøkt utbredelsen av sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden blant unge voksne fra Østlandet. Deltakerne i undersøkelsen var studenter ved Universitetet i Oslo med en gjennomsnittsalder på 24 år. Dette er altså talere som ut ifra alderen å dømme kan forventes å ikke skille mellom kj-lyden og sj-lyden.

For å undersøke bruken av kj-lyden og sj-lyden, tok jeg lydopptak av 38 talere. Funnene mine viser at blant disse 38 talerne var det fire talere som konsekvent ikke skilte mellom kj-lyden og sj-lyden.

Blant de 34 andre talerne, var det noen som konsekvent uttalte de to lydene forskjellig, og andre som var mer inkonsekvente i sin uttale. Disse talerne kunne altså uttale både kj-lyden og sj-lyden, men byttet dem av og til om.

Blant talerne som ikke skilte mellom de to lydene, var det én som bare brukte sj-lyden (tenk «sjino»), to som bare brukte kj-lyden (tenk «kjorte») og én som brukte en lyd som ikke lett kunne klassifiseres som hverken kj-lyden eller sj-lyden. Funnene kan dermed oppsummeres slik:

1) Fire av 38 talere (11 prosent) skiller ikke mellom kj-lyden og sj-lyden. Disse talerne er altså i mindretall.

2) Én av de fire talerne som ikke skiller mellom lydene bruker bare sj-lyden, to av fire talere bruker bare kj-lyden, og én av fire talere bruker en lyd imellom. Dette funnet er overraskende, ettersom den vanlige oppfatningen er at de som ikke skiller bruker sj-lyden.

3) Flere talere er inkonsekvente i sin uttale. De kan uttale begge lydene, men bytter dem av og til om. Dette kan tyde på at de er usikre på hvilken lyd som hører til hvor.

Funnene i denne undersøkelsen er altså gledelige nyheter for de som mener at sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er et tegn på språklig forfall. De fleste (89 prosent) av de unge voksne deltakerne i undersøkelsen uttaler de to lydene forskjellig, selv om noen av dem ikke er helt konsekvente i uttalen sin.

Overdrevet rykte

Man kan spekulere i om dette er et tegn på at også disse talerne er påvirket av sammenfallet og at sammenfallet vil fortsette å spre seg.

Et annet spørsmål er hvorvidt det at talerne kan uttale de to lydene er ensbetydende med at de bruker de to lydene i dagliglivet. Dette spørsmålet må undersøkes ved å studere språkbruk i forskjellige kontekster.

Det gjenstår altså å se hva statusen til kontrasten mellom kj-lyden og sj-lyden er om noen tiår, men enn så lenge kan vi konkludere med at ryktet om kj-lydens død er overdrevet.