«Vakkert og tankevekkende»

Embla and the Karidotters – «Wanna Ride?»

Hva får du hvis du blander Shania Twain med litt Chappell Roan og den norske vestkysten? Den nye låten til Embla and the Karidotters, vel!

Den tidligere Razika-trommisen legger lite mellom linjene på «Wanna Ride?», som er en kjærlighetslåt til både jenter, store trucks og countrybangers.

Med glimt i øyet synger Embla Karidotter at hun er klar for en runde i høyet med en helt spesiell cowgirl, og hun er klar for å gi henne litt av en ridetur 🤠 «Wanna Ride?» er deilig direkte og vittig, og ikke minst et friskt pust i sjangeren.

Om du likte «The Giver» av Chappell Roan, kommer du til å elske denne.

Giddy up, cowgirl!

Bausa – «Addicted To Your Love»

Bausa på engelsk? Yes, please!

Kalenderen viser fortsatt februar, men det er alltid beach club et sted, som Bausa kanskje sier. Denne låten oser av søte drinker og fist-bump-dansing i varmere strøk!

Til tross for ung alder har Stabekk-trioen allerede vært gjennom flere stilskifter.

Bausa ble først kjent for keege fest- og russelåter som «Mawbys», Manifest», og ikke minst «Turné» under navnet Brødrene Bausa i perioden 2021–2023. Men de hadde knapt fått av seg egne russeklær før de begynte å modnes musikalsk, blant annet via samarbeid med Coucheron, Pasha og Amara.

Nå fortsetter Bausa reisen med nok et vendepunkt. Det markeres i dag med dobbeltslippet «Magnetic» og «Addicted To Your Love».

Bausa har latt seg inspirere av sjangre som house, jazz, funk og disko, nok en gang i samarbeid med Coucheron. I tillegg synger de for første gang på engelsk, og allerede før release har Bausa blitt lagt merke til av både Juventus og McLaren.

Teksten er i overkant enkelt, men den funky produksjonen til «Addicted To Your Love» er like avhengighetsskapende som kjærligheten gutta synger om.

Bausa med «Addicted To Your Love» er ukas låt på NRK P3!

Iben – «Give (Me) Up»

Denne låta trykker på så mange knapper fra oppveksten min.

Den minner meg om Evanescence, om Twilight, om Tumblr og mp3-spiller og eyeliner i blyantform.

Ikke at det gjør den det minste utdatert. Om noe er vel elektropop blandet med mørkere uttrykk fra metall og emo ganske så perfekt i tiden, nå som kidsa etter sigende har funnet frem bandskjorter og eyeliner igjen.

Forbi nostalgien er det Iben sin vakre stemme, og kontrasten den utgjør i det dystre lydbildet, som virkelig skaper denne låta. Dette er en skikkelig banger, som også har sårbarhet og masse punch.

Amalie Holt Kleive – «Svart-hvitt»

Folk som sliter med depresjon eller traumer kan iblant se hele verden i svart-hvitt. Alt er enten bra eller dårlig, andre mennesker er enten venner eller fiender, og nyansene forsvinner.

På Amalie Holt Kleives dagsferske andrealbum heter en av låtene rett og slett «Svart-hvitt». Teksten er også rett frem, men elektronika-visesangeren skriver vakkert og tankevekkende som alltid.

Debutalbumet fra Amalie Holt Kleive var en mine absolutte favoritter i 2022. Over velprodusert og oppløftende elektronika, sang Kleive – som også turnerer mye som korist for Aurora – svært poetiske og hjerteskjærende tekster om vanskelige relasjoner og mental helse.

Det nye albumet begir seg ut i Aurora-aktig, bombastisk elektropop på låten «All evighet», som nok vil bli populær, men for min del er det «Svart hvitt» jeg vil tilbake til igjen og igjen. Her er vi nærmere Uld møter Enya, og det er ment som et stort kompliment.

Ane.Fin – «Take your ego»

Det skriket vi får et drøyt minutt inn i denne låta her er så nydelig å høre.

Ane.Fin, hvis egentlig navn er Ane Finstad, er midt i en rant og blir helt tom for pust. Likevel presser hun ut den siste lille stemmen hun har for refrenget. Det er rått, utilslørt og ærlig. Mer av folk som går tom for luft i popmusikken, takk!

Alt i alt en dritfet R&B-låt om de verste egoistene iblant oss.

Digger attituden her!

B-Boy Myhre – «Gurl, er du hypp på å være nørd?»

For en deilig skamløs bruk av referanser. B-Boy Myhre låner refrenglinja til Missy Elliotts monsterlåt «Work It», men setter det hele over en beat som høres ut som den er laget på familiens felles stasjonære Windows 2000-maskin.

I de periodene han har vært aktiv som artist, og for så vidt også da han var fast hypeman for Cezinando, har B-Boy Myhre alltid vært en figur som har virket litt over grensen useriøs. Og det er akkurat derfor han så ofte havner på repeat hos meg.

Her tøyer han virkelig grensen mellom smiger og parodi.

Ut av det fødes en fengende låt som syder av humor. Det føles litt som at B-Boy Myhre selv hadde ledd av meg for å høre på den. Men det lever jeg godt med.

MER SOM DETTE: