Utlendinger selger norsk vindkraft: – Stemmer med føttene

Mathilde Tybring-Gjedde (H) er bekymret etter at flere utlendinger har solgt seg ut av norsk vindkraft. – Tegn på at de ikke ser på Norge som investerbart.

Dette bildet er tatt i forbindelse med byggingen av vindkraftverket Tellenes i Rogaland. Tidligere var kraftverket eid av amerikanske Blackrock, men nå har det norske kraftselskapet Eviny overtatt. Foto: Zephyr

Den siste tiden har de utenlandske aktørene Blackrock, SUSI Partners og Aquila Capital solgt vindkraftverkene Guleslettene, Tellenes, Tonstad og Midtfjellet til norske kraftaktører.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener utviklingen tyder på at utenlandsk kapital mister appetitten for Norge, og er bekymret.

– Regjeringens uforutsigbare skattepolitikk gjør at flere utenlandske investorer trekker seg fra norsk kraftproduksjon. Noen har uttalt det eksplisitt, andre har solgt seg ut i stillhet, sier hun.

– Når store aktører trekker seg ut er det et tegn på at de ikke ser på Norge som investerbart.

Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde (H). Foto: Signe Dons / Aftenposten

Høyres energipolitiske talsperson skylder på regjeringens innføring av grunnrenteskatt på vindkraft med tilbakevirkende kraft, og på det midlertidige høyprisbidraget på vannkraft som hun mener kom som en bombe på kraftbransjen.

– Det skaper uforutsigbarhet og fører til at selskaper foretrekker å investere i andre land enn Norge. Det bekymrer oss veldig. Utenlandsk kapital stemmer med føttene, og vi har flere eksempler på at de trekker seg ut av norsk kraft, sier Tybring-Gjedde.

– Urovekkende

Høyre mener i likhet med regjeringen, LO og NHO at det trengs mye mer kraft og nett til klimatiltak og nye industriarbeidsplasser.

Pareto Securities anslo i fjor at det vil kreve 420 milliarder i investeringer å nå Energikommisjonens foreslåtte mål om 40 terawattimer (TWh) ny kraft og 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

– Ser du noe til at dette skjer?

– Sammenlignet med resten av Europa er investeringene i ny kraft i Norge urovekkende lave. Europa omstiller seg rekordraskt, men i Norge er det bare gitt konsesjon til 0,4 TWh mer kraft siden regjeringen tiltrådte. Det er altfor lite, sier Tybring-Gjedde.

– For en regjering som sier at de nå har fikset rammevilkårene for at det skal bygges ny fornybar kraft, så er fasiten at de står til stryk, sier hun.

Når norske aktører som Eviny, Hafslund, SKL og Fitjar Kraftlag kjøper eksisterende vindkraftverk, så binder det i tillegg opp penger, mener Tybring-Gjedde.

– Når norske kraftselskaper bruker pengene på å gjøre investeringer i eksisterende kraftverk og ikke i ny kraft, er det negativt for norsk industri og arbeidsplasser, sier hun.

Dette er vindkraftverket Guleslettene i kommunene Kinn og Bremanger i Vestland fylke. Nylig kjøpte Eviny (tidligere BKK) anlegget fra amerikanske Blackrock. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Veldig glade

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet vil ikke ta selvkritikk på regjeringens vegne.

– Ser dere noe problem i at utenlandsk kapital nå trekkes ut av norske vindkraftverk?

– Vi er veldig glade for at det offentlige eierskapet styrkes. Lokalt og offentlig eierskap sikrer at mer av verdiskapingen blir igjen i lokalsamfunnene, og legger til rette for bedre lokale ringvirkninger, sier Sæther i et sitat sendt på e-post til E24.

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet. Foto: Energidepartementet

– Tar dere noe selvkritikk på regjeringens ulike skattegrep, som også har fått kritikk fra utenlandske eiere?

– Nei. Det midlertidige høyprisbidraget ble avviklet for snart et år siden. Grunnrenteskatten på landbasert vindkraft stemte Høyre for i Stortinget.

– Er det uheldig at norske kraftaktører investerer i eksisterende vindkraft heller enn å investere i ny kraftproduksjon?

– Vi ser at norske offentlige kraftselskaper gjør begge deler. Et av selskapene som nylig har kjøpt opp et norsk vindkraftverk, Eviny, er jo blant selskapene med størst investeringsplaner på kraft, sier Sæther.

– Negativt for norsk industri

Statssekretær Elisabeth Sæther slår tilbake:

– Under Høyre stoppet vindkraftutbyggingen helt opp, sier hun.

– Vi tok over på et absolutt bunnpunkt med høye strømpriser og sprengt nettkapasitet. Derfor har vi satt i gang med en historisk havvindsatsing, gjenopptatt konsesjonsbehandling av vindkraft, vi har økt innsatsen på energieffektivisering og vi styrker konsesjonsmyndigheten NVE, sier Sæther.

– Ikke en entydig trend

Direktør for produksjon og bærekraft Øistein Schmidt Galaaen i Fornybar Norge mener det er sammensatte årsaker til at utenlandske aktører dropper norsk vindkraft.

– Det kan ha med rullering av investeringer, endrede rammevilkår og andre forhold å gjøre, og det er heller ikke en entydig trend, sier han til E24.

– Det som imidlertid er en trend er at norske selskaper kjøper seg inn. Det er positivt.

Direktør for produksjon og bærekraft Øistein Schmidt Galaaen i Fornybar Norge. Foto: Fornybar Norge

Galaaen mener det trengs svært mye kapital til det grønne skiftet.

– Så det er fryktelig viktig at vi fortsetter å være åpne for at utenlandsk og annen kapital kan bidra til positiv kraftbalanse i Norge, enten alene eller i samarbeid med norske kraftaktører.

Frykter utflagging av industri

Den siste tiden har blant andre Miljødirektoratet påpekt at mange klimatiltak og industriplaner blir utsatt.

Det betyr også at det trengs mindre kraft enn tidligere anslått.

– Man kan jo juble over at prosjekter utsettes og vi ikke får kraftunderskudd før senere, men da får vi heller ikke nye arbeidsplasser eller sikret eksisterende arbeidsplasser. Når industrien må betale mer for sine utslipp fremover, er det en risiko for at de flytter ut. Det ønsker ikke Høyre, sier Tybring-Gjedde.

For noen år siden advarte Statnett mot mulig kraftunderskudd i 2027 grunnet klimatiltak og ny industri. Nå tror de ikke lenger det, blant annet fordi industri- og klimaplaner utsettes.

– Det er ikke risikoen for kraftunderskudd som bekymrer meg mest, sier Tybring-Gjedde.

– Før vi kommer dit, vil etterspørselen falle fordi industri legger ned eller flagger ut. Vi er mer bekymret for høye strømpriser, svekket konkurransekraft og svekket omstilling enn for kraftmangel i seg selv.