Kortversjonen
- USA legger press på Venezuela og ønsker detaljer om det omstridte valgresultatet.
- Demonstranter anklager president Maduro for valgfusk og krever regjeringens fall.
- Intense protester har ført til minst 16 dødsfall og over 750 arrestasjoner.
- Venezuelas militære lojalitet blir avgjørende for utfallet av krisen.
Demonstranter raser mot sittende president Nicolás Maduros selverklærte valgseier og kjemper for at regjeringen skal falle.
USA har anklaget Venezuela for valgfusk. Nå er amerikanerne utålmodige:
– Det er åpenbart at Gonzalez slo Maduro med flere millioner stemmer, sier den amerikanske toppdiplomaten Brian Nichols natt til torsdag norsk tid.
Uttalelsen falt under et ekstraordinært møte i Organisasjonen av amerikanske stater
. Maduro bør erkjenne valgnederlag, understreket Nichols.Onsdag kveld meldte Reuters at USA vurderer nye sanksjoner mot Venezuela i kjølvannet av det omstridte valget.
Hvem er Nicolás Maduro?Nicolás Maduro har vært president i Venezuela siden 2013 og er kjent for sin autoritære lederstil.
Hans regjering har blitt kritisert for å undertrykke politisk opposisjon og manipulere valg.
Maduro leder Sosialistpartiet.
Maria Corina Machado er en ledende figur i Venezuelas opposisjon.
Hun har blitt diskvalifisert fra å stille til valg på grunn av anklager om korrupsjon, noe hun nekter for.
Edmundo Gonzalez overtok dermed stafettpinnen som presidentkandidat.
Reaksjonene fra det internasjonale samfunnet har vært delt.
- Noen land, som USA, Spania, Chile og Peru, har uttrykt skepsis og unngått å anerkjenne valgresultatet. En diplomat fra Uruguay har sagt at de «aldri» vil anerkjenne Maduro som valgets vinner.
- Selv om mange er kritiske til valgresultatet, har Maduro fått gratulasjoner av flere autoritære ledere . Russlands president Vladimir Putin har ønsket Maduro velkommen til Russland, mens Cuba, Bolivia og Honduras har gratulert ham med seieren.
Det kan bli utfordrende å oppnå politisk stabilitet og tillit blant innbyggere når stadig flere demonstrerer mot valgresultatet – samtidig som regimet tviholder på valgseieren.
Kritikken utenfra kan påvirke landets forhold til det internasjonale samfunnet.
Talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, Vedant Patel, sa også dette onsdag kveld:
– Vår tålmodighet, og det internasjonale samfunnets tålmodighet, renner ut. Vi venter på at de venezuelanske valgmyndighetene skal frigi fullstendige detaljerte data om landets valg.
Les også: Caracas koker: – Folk er lei av den samme gamle dritten
Begge sider hevder de har seiret
Hva som skjer videre i Venezuela nå, er foreløpig usikkert. En rekke land nekter å anerkjenne valgresultatet før det er uavhengig verifisert.
Selv har 61 år gamle Maduro – som allerede har styrt landet i elleve år
– erklært seier med 51,2 prosent av stemmene.Men flere valgdagsmålinger
viste at opposisjonen lå an til å gjøre et brakvalg.Opposisjonslederne Maria Corina Machado (56) og Edmundo Gonzales (74) hevder at de har seiret – og det med hele 73,2 prosent av stemmene.
Skylder på hacking
– At Maduro og regjeringen hans står sammen og på fredelig vis forteller at de underkjenner valgresultatet, tror jeg ikke kommer til å skje, sier statsviter Benedicte Bull til VG.
Hun forsker på Latin-Amerika og følger nøye med på hva som skjer i Venezuela nå.
Venezuela har i utgangspunktet et solid, elektronisk valgsystem – hvor stemmene lett kan verifiseres via valgkort med tilhørende kvittering.
Problemet er at Maduro og myndighetene:
- ... ikke har offentliggjort detaljer. Dette vil si resultater på delstat og by-nivå, noe som er vanlig prosedyre.
- ... påstår at nettsiden deres hvor tallene publiseres, er hacket.
– Den har vært nede siden mandag. Men hvis det er hacking er det jo utrolig rart at de ikke har klart å fikse problemet, mener Bull.
Opposisjonen har tatt saken i egne hender og selv samlet inn valgkort og kvitteringer. De sier de kan bevise at Gonzales vant med 73,2 prosent.
– Holder det ikke med bevisene opposisjonen har lagt frem?
– Ikke så lenge Maduro har den reelle makten, og kontroll over militæret. Venezuela trenger en uavhengig gjennomgang, sier Bull.
Det avgjørende blir hva militæret gjør, mener hun.
– Demonstrantene håper at militæret skifter side, fordi de har en plikt til å forsvare demokratiet. Men militæret har hele tiden vist seg lojale mot Maduro.
Om de nå skulle endre det, avhenger av minst én viktig faktor.
– Regjeringen må legge frem detaljerte valgdata. Det er det både internasjonale valgobservatører og aktører, og ikke minst velgerne, fremdeles venter på.
16 drepte
Folket i gatene påstår at Maduro har stjålet valget. Og demonstrasjonene går hardt for seg:
- Den venezuelanske ikke-statlige organisasjonen OVCS at 16 personer skal være drept i demonstrasjonene. oppga natt til onsdag
- Ifølge menneskerettsorganisasjonen Foro Penal skal over 750 være arrestert.
- Ifølge BBC viser ikke-statlige organisasjoner til tall på mellom 7 og 16 drepte.
- Disse tallene er ikke verifisert av politiet eller myndighetene i Venezuela.
– De føler seg snytt. Deres stemmer har ikke blitt talt og hørt på demokratisk vis. De har ett krav: Vis oss det faktiske resultatet, forklarer Bull.
Hun sier at det er svært vanskelig å spå utfallet av de massive protestene. Men:
– Det er et voldsomt raseri nedenifra. Slike situasjoner har ført til at regjeringer i andre latinamerikanske land har falt tidligere.
Demonstrasjonene ble utløst spontant og er dominert av grupper fra fattigere områder. Det gjør at situasjonen oppleves mer spent enn ved tidligere lignende episoder, mener Bull.
– Venezuela har hatt tre store protestbølger tidligere i år. Men nå er det de som i utgangspunktet var chavistenes
kjernegrupper som demonstrerer. Det gjør situasjonen annerledes og ekstra dramatisk.– Vet det bare er løgn
Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Leiv Marsteintredet, sier seg enig med Bull. Latin-Amerika-forskeren tror også at militæret kan bli tungen på vektskålen.
– Store deler av befolkningen har åpenbart ikke tillit til valgresultatet. Folk vet at det bare er løgn. De tar til gatene i håp om at det innad i regjeringen skal slå sprekker.
Men et helt motsatt utfall er vel så sannsynlig, tror han.
– Regimet har, ikke overraskende og nok en gang, svart med vold. Regimet har vært ute en vinternatt før og har erfaring med slike protester, sier Marsteintredet.
Politiet har brukt tåregass og gummikuler for å bryte opp folk under protestene.
Fortsetter regimet å slå ned på demonstrasjonene med vold og massearrestasjoner – med militæret som ennå adlyder – mener Marsteinstredet at valget kun blir en parentes i Venezuelas historie.
– Det kan fungere for myndighetene og blir nok en spiker i kisten for demokratiet i Venezuela. Regimet vil forbli det samme, og fortsette å føre en politikk som resulterer i sterk kontroll, lite frihet for innbyggerne og økonomisk kollaps
.Dramatisk video skal vise at Maduro-kritiker blir bortført:
Kontroll eller ei: Valgkaos er noe Maduro ville unngå.
– De håpet at de kom unne med valgfusk uten større protester. Dette er ikke noe de liker, sier Marsteinredet.