Samtidig presser president Joe Biden på for å få partene til å gjenoppta samtalene.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Omtrent fire og et halvt år etter pandemien har amerikanerne begynt å hamstre dopapir igjen, ifølge flere medier.
Det skjer etter at havnearbeidere på østkysten gikk ut i streik tirsdag. Flere amerikanske havner fra Maine i nord til Texas i sør er stengt for første gang siden 1977.
«The Great Toilet Paper Rush 2.0» kaller en bruker på X fenomenet, mens andre legger ut bilder av tomme butikkhyller og lange køer.
Les på E24+
Over 400.000 kroner rett inn på konto: – Aldri tjent så mye penger på så lite arbeid
– Et galehus
Samtidig påpeker flere eksperter at hamstringen er helt unødvendig. Rundt 90 prosent av dopapiret som brukes i USA, produseres innenlands, ifølge forskningssenteret CLUICLUIThe Center for Land Use Interpretation.
– Det er et galehus, sier Ben Campbell til NBC.
Sammen med kona Brenda dro han til butikkjeden Costco på deres månedlige handletur, men valgte å snu i døren.
Det kontroversielle kongressmedlemmet Marjorie Taylor Green ser ut til å mene det motsatte.
«Sett Amerika først!!!» skriver hun på X, sammen med en oppfordring om at USA ikke bør være avhengig av andre land for «alle våre behov».
– Har hatt rekordprofitt
Onsdag presset president Joe Biden på for å få rederiene og de streikende havnearbeiderne til å gjenoppta samtalene, skriver Bloomberg.
Han advarte om at storstreiken kunne føre til en «menneskeskapt katastrofe» på toppen av orkanen Helene, som feide over det sørøstlige USA før helgen.
Både Biden og presidentkandidat Donald Trump er enige om at konflikten setter amerikanske arbeidere opp mot selskaper med hovedkontor i utlandet, ifølge The Wall Street Journal.
– Utenlandske rederier har hatt rekordprofitt etter pandemien, når fagforeningsmenn satte seg selv i fare for å holde havnene åpne, sa Biden tirsdag.
– Amerikanske arbeidere bør kunne forhandle om bedre lønn, spesielt siden rederiene stort sett seiler under utenlandsk flagg, sa Trump samme dag.
Rammer bredt
Flere økonomer har påpekt at streiken kan være inflasjonsdrivende.
Arbeidskonflikten rammer import av alt fra mat, kjøretøy og byggematerialer til kjemikalier, møbler og klær.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier til E24 at konsekvensene kommer helt an på varigheten.
– Dersom streiken varer ved, vil det jo stoppe varetransporten inn til USA ganske kraftig, og ramme store deler av importen til landet. Det kan igjen få konsekvenser for tilgangen på varer og dermed prisene, sier han.
Olsen legger til at andre deler av økonomien kan rammes ganske raskt.
– Man importerer ganske mye i USA også, og har blitt flinkere over tid til å ha knapphet i varelagrene. Så det kan også ramme bredere deler av økonomien.
Sjeføkonomen peker på lignende situasjoner under pandemien og da det brøt ut krig i Ukraina.
– Da var det f.eks. stopp i leveranser av elektronikk og ledninger, som blant annet rammet tilbudet av elbiler. Det er sånn indirekte effekter man kanskje ikke tenker på umiddelbart.
Olsen sier han tror «det skal litt til» før det påvirker rentesettingen i USA, der det første rentekuttet på fire år kom i september.
– Da må det vare over en visse periode med markerte utslag i pris og økonomi. Slike situasjoner har så store konsekvenser at man gjerne finner en løsning før den tid, sier han.
Bananmangel og dødstrusler
Streiken har også ført til andre nyheter, som at det kan bli mangel på bananer og at sjefsforhandler for havnearbeiderne, Harold J. Daggett, har blitt trakassert og mottatt dødstrusler.
Sistnevnte skjedde etter at avisen The New York Post publiserte bilder av hjemmet hans i New Jersey, ifølge en pressemelding fra fagforeningen for havnearbeidere (ILA).
Arbeiderne krever høyere lønn og beskyttelse mot automatisering. Transportminister Pete Buttigieg sier torsdag at partene ikke er langt fra hverandre på lønn, ifølge The Washington Post.
Det er tatt ut rundt 45.000 arbeidere i streik. Disse håndterer nærmere halvparten av USAs import og eksport.