Unge er hekta - og tekgigantene vet akkurat hva de gjør

Flere barn og unge melder nå at de selv er bekymret for tiden de bruker på sosiale medier og ønsker å gjøre noe med det.

Den nye rapporten til Medietilsynet, som har spurt 1750 barn og unge i alderen 9-18 år, viser at mange unge ønsker å logge av.

38% sier seg enige i at de bruker for mye tid på sosiale medier, mens 30 % skulle ønske de klarte å logge av oftere.

Sist gang Barn og medier-undersøkelsen ble gjennomført var i 2024. Siden den gang har det vært en viss økning blant dem som er bekymret for egen bruk.

Medietilsynet har nå gått inn i et arbeid for å finne ut av hvorfor funksjonene og designet i appene gjør at man ikke greier å logge av.

Ved hjelp av datadonasjoner fra- og intervjuer med ungdom, begynner de å se klare sammenhenger mellom det de unge rapporterer og det tilsynet mener er skadelig design.

– Disse selskapene vet godt hvordan mennesker fungerer.

Det sier forsker Henrik Haug Sætra.

Han forteller at de store SoMe-plattformene har ansatt psykologer, teknologer og filosofer som utelukkende jobber med en ting: å få oss til å bruke tjenestene mye.

– Designvalgene deres er svært avhengighetsskapende.

Medietilsynet har fått tilgang til datadonasjoner fra 17 brukere på Snapchat og Tiktok, der man ser akkurat hvor ofte ungdommene er inne på appene og hvor mye de ser når de er der.

På TikTok sees tre tydelige topper gjennom døgnet: Fra klokka 06-07, fra 13-15 og fra 17-18.

Selv rapporterer unge at de bruker appene i korte pauser som venting, mellom aktiviteter eller i sosiale situasjoner. Dette er ofte uten en tydelig intensjon og med få naturlige stoppunkter, en bruk ungdommene selv opplever som problematisk.

– Jeg vil si det er verst å holde seg unna i storefri når alle andre sitter på TikTok. Du har liksom ikke noe annet å gjøre. Det synes jeg egentlig er veldig dumt, sier Tilde Kristoffersen Olsen (17) til NRK.

Datadonasjonene viser at syv av ni brukere typisk vender tilbake til appen etter åtte til tolv minutter.

På en typisk dag ser ungdommene som har levert sine data mellom 200-400 videoer på TikTok og Snapchat.

– Det kalles blant annet «addictive design», forteller Kamilla Steinnes.

Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Hun synes selv det er vanskelig å logge av, og understreker at appene gir en følelse av fellesskap og øker følelsen av å være engasjert. Hun trekker særlig frem korte videoer.

– Man ender opp med å se mye gøyalt innhold på kort tid, noe som kan trigge belønningssenteret i hjernen. Ofte deles innholdet med venner, noe som skaper tilhørighet, det kan gi sosial status og en følelse av å være oppdatert.

– Hvis du logger av, øker frykten for å gå glipp av noe. Dermed er det vanskelig å legge telefonen bort.

Blant annet lokker de oss inn i appen ved å bruke badges, små symboler som popper opp på appen, som viser at nå har det skjedd noe.

– Da får man lyst til å vite hva som er skjedd, for det kan jo ha skjedd noe spennende, sier Sætra ved UiO.

Belønninger er noe av det viktigste disse selskapene gjør for å skape avhengighet.

Det kan være at noen har likt noe du har lagt ut, eller gitt en kommentar.

– Slike belønnninger liker vi veldig godt, og det skaper en trang for å få mer.

Dessuten er det mye på selve plattformen som er designet for å hekte oss: videoer som spiller av av seg selv og endeløse muligheter til å scrolle videre.

«I tillegg gir de deg innhold de av erfaring vet at du liker. TikToks «For You-feed» er bygget opp slik at brukeren ikke på forhånd ved hva neste video vil gi: noen er kjedelige, andre er ekstremt treffsikre, morsomme eller følelsesmessige engasjerende.» (Hentet fra Medietilsynets rapport «Fanget i feeden».)

Når belønningen er uforutsigbar blir vi enda mer hekta for å «bare sjekke litt til», i håp om å treffe neste høydepunkt.

En annen ting er at de lurer deg til å investere mye tid og innsats i streaks, i Snapchat.

– Det innebærer at vi må vedlikeholde den streaken, og da må vi være inne i appen for å gjøre det, sier Sætra.

Tilde Kristoffersen Olsen forteller at det eneste hun føler hun kan misse på, er nettopp varslinger fra Snapchat.

– Jeg og fetteren min har en streak på 300 dager, det er jo ganske lenge.

Dataene viser at de bruker appene gjennom hele dagen, men at de er mest aktive på kvelden.

På Snapchat er toppene mellom 14-16 og mellom 23-24 på kvelden.

Her melder unge tilbake at de ofte chatter med venner på appen etter en lang dag. Det blir beskrevet som en sentral kanal for å følge med på hva andre gjør, og for å være med i et sosialt fellesskap. Appene har blitt en del av kveldsrutinen deres.

I samme rapport melder 28% at bruken av sosiale medier fører til at de ikke får nok søvn.

Unge ser på mobilscrolling som mindre forpliktende enn å se på en film, men i praksis sparer de ikke tid på det - fordi de sliter med å regulere egen bruk i en verden av kortformat og persontilpasset innhold.

EU mener appen er skadelig for brukerne, med funksjoner som uendelig skrolling, automatisk avspilling, pushvarsler og en sterkt personalisert anbefalingsalgoritme.

TikTok har svart at de kommer til å utfordre EU på anklagene, som de kaller for falske.

– Kunne tek-selskapene gjort noe for å hjelpe oss?

– Ja, det hadde vært lett for dem.

Henrik Skaug Sætra sier plattformene kunne valgt å gi en advarsel når man har scrollet i en halvtime.

Eller latt være å ha autoplay på videoer, og fjernet endeløse scrollemuligheter.

– Men det er de ikke interessert i, siden de tjener på at vi bruker mye tid på dem.

17 år gamle Tilde Kristoffersen Olsen sier at for hennes del er det fullt mulig å logge seg av, og det har hun også greid i lengre perioder - for eksempel i juleferien.

Likevel var det noe med TikTok som  gjorde det vanskelig å være borte.

– Fordi mange sendte meg videoer av ting man ønsket seg til jul, det var mye fram og tilbake. Og når man ikke er der, så er det jo vanskelig å få med seg det.

Regjeringen har lagt fram et forslag om en aldersgrense på 15 år, noe Medietilsynet synes er fornuftig. Samtidig kan det finnes smutthull, noe Australia har fått kritikk for etter sine regelendringer som ikke inkluderte spillplattformer og enkelte chattetjenester.

Medietilsynets leder, Mari Velsand, mener ansvaret bør legges på plattformene, og at det trengs reguleringer fra øverste hold.

– Det er ikke barn og unge selv og foreldre som kan ta hovedansvaret. Det må legges tydeligere føringer for hva som er greit i tjenester som barn og unge skal bruke.