«Tok seg en pause på 15 minutter midt i konserten»

TLC er en av verdens mestselgende kvinnegruppe innen R&B-sjangeren. De startet opp i 1991, og 35 år senere er de hovedattraksjonen under Oslo-festivalen Piknik i parken.

Gruppas største hits er fortsatt like høyt elsket som på 90-tallet, men de er langt forbi sin storhetstid.

For det var ikke bare hos stjernene Tionne «T-Boz» Watkins og Rozonda «Chili» Thomas at ting ikke satt som de skulle.

Øverst: «Chilli» Rozonda Thomas. Nederst: «T-boz» Tionne Watkins .

Foto: Kim Erlandsen

Manglet alt det gode i R&B

Problemene meldte seg allerede i første låt, «Ain’t 2 Proud 2 Beg». Det sprakte i høyttalerne og publikum slo hendene for ørene.

Vokalene var så vidt hørbare, og det som kunne høres låt spakt, surt og hest om hverandre. Over vokalene dundret bassen og trommene ut i parken i en lite harmonisk miks.

Musikalsk manglet konserten alt det som vanligvis løfter R&B-sjangeren.

Det var ikke behagelig groove, mykhet eller dybde å spore, bare ruvende arrangementer i en støyete miks.

Fra bakerst på scenen tvang DJ Dubz energinivået opp. Han innledet showet med en miks av gamle 90-tallsslagere, presentert på typisk hiphop-vis med masse effekter og brå overganger.

Slik DJ-ing gjorde han også under konserten, mens TLC tok en 15 minutters pause!

Selv om det alltid er gøy å danse til Tylas «Water» og Whitney Houstons «I Wanna Dance With Somebody», var det jo TLC vi var der for å se og høre.

Lisa Lopes var med

Med vokalene mumlende lave mye av showet, ble det særlig for lite av det siste.

Men de fikk litt hjelp fra fortiden.

I 2002 døde et av gruppas tre medlemmer, Lisa «Left Eye» Lopes, i en bilulykke.

Likevel var hun å høre i Sofienbergparken, da gruppa fortsatt bruker klipp av hennes vokaler og rapping.

De gjenværende medlemmene har vært tydelige på at gruppa fortsatt er TLC (T-Boz, Left Eye og Chili), og at arven etter Lopes alltid vil være med dem videre.

Å få disse partiene inn, hjalp konserten. Både fordi Lopes sine gamle vokaler låter friskere enn TLCs nåværende, og fordi de ble lagt inn med et litt høyere volum.

Monsterhitene endret alt

Som seg hør og bør avsluttet damene konserten med «No Scrubs» fra 1999 og «Waterfalls» fra 1995.

Og da skjedde det noe.

Bandet roet ned de hyperaktive arrangementene, særlig under «Waterfalls», og vokalene ble skrudd opp.

Plutselig låt konserten flerfoldige ganger bedre enn under de ti første låtene.

Harmoniene mellom hovedpersonene satt på en helt annen måte. Musikken ble mer behagelig og publikum slo seg løs og sang og danset med.

Det var fortsatt to damer forbi sin storhetstid som opptrådte, men endelig klarte de å bære vekten av sin egen arv.

Talentet er der enda

Men det TLC klarte å bevise, som ikke var å syne hos Smith, er at de fortsatt sitter på musikalske evner som kunne blitt brukt til å lage et godt musikalsk show.

Hvis den sterke låtkatalogen deres blir omarrangert så den passer med hvem de er som artister i dag, kan de nok holde på i mange år til.

Om de derimot fortsetter som de gjorde i Oslo, er det på tide å kaste inn håndkleet.