De siste dagene har det vært rolig i Bangladeshs hovedstad Dhaka.
Men tallet på drepte og arresterte etter forrige ukes store studentprotester har fortsatt å klatre. 193 personer, både studenter og politifolk, ble drept, ifølge AFP. Nesten 2700 ble arrestert, ifølge medier.
Men demonstrantene fikk det de ville. De krevde at færre jobber i offentlig sektor holdes av til slektninger av veteraner fra frigjøringskrigen i 1971. Det ble vedtatt av landets høyesterett søndag og godkjent av regjeringen tirsdag.
Demonstrantene krever likevel at myndighetene stilles til ansvar for sin hardhendte håndtering av protestene. Blant annet har USA fordømt meldinger om at sikkerhetsstyrker ble beordret om å umiddelbart åpne ild mot demonstrantene.
– De begynte å skyte studentene. Ubevæpnede sivile. Ubevæpnede studenter, som bare ønsket seg mer rettferdig konkurranse om jobbene, sier Mubashar Hasan til NRK.
Hasan er selv fra Bangladesh. I dag er han postdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) og bor i Australia.
Veien dit har vært dramatisk.
Én av flere hundre «forsvunne»
Hasan forsker blant annet på menneskerettigheter, demokrati og det bangladeshiske samfunnet. Det skapte problemer i hjemlandet.
– Jeg ble kidnappet 7. november 2017 foran FNs hovedkvarter i hovedstaden Dhaka, sier Hasan.
Han beskriver hvordan han ble tvunget inn i en bil, påført håndjern og bind for øynene og kjørt til et hemmelig fengsel. På veien ble han slått.
– Jeg ble holdt i isolasjon. Det var andre folk der, men man fikk ikke møte hverandre. Et kraftig lys sto på 24 timer i døgnet. Jeg kunne høre voksne folk gråte, sier Hasan.
Flere enn 600 personer har blitt utsatt for «tvungen forsvinning» i Bangladesh siden Awami-ligaen med statsminister Sheikh Hasina i spissen kom til makten i 2009, skriver Human Rights Watch.
De fleste er blitt løslatt, men over 100 er fortsatt savnet. Regjeringen har sagt at de forsvunne gjemmer seg.
Trosser frykten
Hasan jobbet på et lokalt universitet da han ble kidnappet. Han forteller at menn med munnbind avhørte ham om arbeidet hans og kritikken han rettet mot myndighetene. Da han etter 44 dager ble løslatt, truet de med å gå etter datteren og faren hvis han fortalte om hva som hadde skjedd.
– Det er som en mafia. Men det burde være en forskjell på hvordan en kriminell organisasjon opererer og hvordan en stat opererer, sier Hasan.
Kort tid senere forlot Hasan Bangladesh. Gjennom programmet Scholars at Risk (Risikoutsatte akademikere) fikk han en stilling ved UiO i Oslo. Og tross trusselen mot familien fortsetter han å være kritisk:
– Jeg har en følelse av ansvar. Kanskje jeg bare har skapt dette i hodet mitt, men jeg gjør det likevel. Men jeg er redd. Jeg gjør det ikke full av mot, sier han.
Når han nå ser og hører om det som har skjedd i Bangladesh, føler han seg heldig.
– Når jeg ser hvordan myndighetene slo ned på protestene blir jeg sjokkert, sier han og fortsetter:
– Det har vært øyeblikk i livet da jeg har tenkt at jeg har vært fryktelig uheldig. Men når jeg ser hvordan situasjonen utviklet seg føler jeg meg heldig for å være i live. At jeg kan puste og prate.
– Vil ulme videre
Under forrige ukes opptøyer ble internett og telefonlinjer stengt. Det ble også skoler og universitetene. Et portforbud bidro til nærmest folketomme gater i Dhaka.
Torsdag var fortsatt internett og telefonlinjene nede og universitetene fortsatt stengt. Portforbudet var fortsatt delvis i kraft. FNs menneskerettighetskommissær Volker Turk krevde at internett blir skrudd på igjen og at myndighetene svarer på hvorfor så mange ble drept i protestene.
I en uttalelse legger myndighetene ansvaret for volden på deler av opposisjonen, Bangladeshs nasjonalistparti (BNP) og det muslimske partiet Jamaat.
– BNP-Jamaat-klikken utnyttet situasjonen ved å infiltrere protestbevegelsen og gjorde den voldelig, står det i uttalelsen som Bangladeshs ambassade har sendt til NRK.
Bilder viser hvordan demonstranter gikk løs på politifolk med kjepper.
Ambassaden har foreløpig ikke kommentert Hasans anklager.
Men selv om en ro har senket seg i hjemlandet, har ikke Hasan tro på at den vil vare. Særlig ikke når internett blir skrudd på og omfanget av volden blir kjent.
– Jeg tror protestene har roet seg. Ikke bare på grunn av rettens avgjørelse, men også på grunn av drapene. Demonstrantene gikk tom for energi, sier han og fortsetter:
– Men det vil være stort raseri og sorg. Og når internett blir skrudd på antar jeg at man vil se mer av brutaliteten som foregikk da protestene ble slått ned og internett ble skrudd av. Så dette vil ulme videre.
Interessert i utenriksstoff? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 26.07.2024, kl. 22.14