Uber kan droppe Norge: – Kommer til å vurdere alle muligheter

Uber-topp Peter Löfstrand ber Norge droppe å kreve at drosjer knyttes til en sentral. Uber vurderer rettslige grep eller i verste fall å forlate Norge.

Drosjeformidleren Ubers Norden-sjef Peter Löfstrand har denne uken sendt inn høringsinnspill om Drosjeutvalget. Selskapet håper at politikerne vil droppe kravet om at drosjer må være tilknyttet en sentral – et krav som allerede er innført og trer i kraft i mars 2025. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Ubers Norden-sjef var innom i Oslo i forkant av fredagens høringsfrist for rådene fra Drosjeutvalget, hvor det foreslås flere innstramminger.

– Vi har en langsiktig satsing på Norge, vår tjeneste er etterspurt og vi ønsker å være her. Men hvis disse forslagene går gjennom, kommer det til å bli vanskelig for oss og mange andre aktører, sier han til E24.

Peter Löfstrand mener utvalget har latt seg styre politisk. Målet er å tvinge plattformselskapeneplattformselskapeneplattformselskaper er bestillingstjenester eller formidlere av tjenester som for eksempel taxi. Blant selskapene i det norske markedet er Uber, Bolt, Ridel og Yango ut av Norge, mener selskapet.

– Det som er krevende er særlig kravet om å være tilknyttet en taxisentral. Vi frykter at det kommer til å bli en konsolidering, og at bare noen få store sentraler oppnår skalafordeler og blir dominerende. Det vil føre til dårligere konkurranse, sier Löfstrand.

Kravet om sentraler ble foreslått i fjor ble innført i september, og trer i kraft fra 1. mars 2025.

Löfstrand syns at utvalget har gått for langt, og mener at forslagene vil gi mer byråkrati, høyere kostnader og dårligere tilbud.

– Utvalget har oppfylt politiske mål heller enn å oppfylle det mandatet det i utgangspunktet hadde.

Les samferdselsministerens svar lenger nede i saken.

Regjeringen mener kravet om sentraler vil gjøre næringen tryggere for kundene og gi økt kontroll. Löfstrand mener det blir dyrt.

– I Sverige har man løst dette smidigere. Der har man i stedet en rapporteringssentral, som er koblet opp mot taksameteret og rapporterer videre til Skatteverket. Det er billig å koble seg til en slik sentral, med mindre krav enn det som nå er foreslått i Norge, sier han.

Uber var i Norge fra 2014 og trakk seg ut i 2017, men kom tilbake etter Solberg-regjeringens taxireform i 2020. De er nå etablert i ni norske byer.

– Vi begynte i Oslo først, og så en kraftig økning fra reisende og fra sjåfører som ønsket å kjøre med oss. Ganske snart så vi også etterspørsel i Bergen, Trondheim, Stavanger og siden også i Tromsø og flere byer, sier Löfstrand.

Uber-sjefen venter på en Uber. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Vil vurdere juridiske grep

Uber-sjefen frykter at sjåførene vil bli mindre fleksible enn i dag hvis de må være tilknyttet en sentral, og at reisene bare vil bli dyrere.

– Vil Uber forlate Norge hvis kravet innføres?

– Vi kommer til å vurdere alle muligheter, selv om vi håper at politikerne vil lytte og endre mening. Hvis ikke så vil vi også vurdere juridiske grep, siden vi vet at en tilknytningsplikt kan være i strid med EØS-reglene. Men vi håper at vi ikke trenger å gå til et slikt steg, sier han.

Uber viser til en tidligere vurdering fra Arntzen de Besche Advokatfirma om EØS-reglene rundt dette.

– Mer byråkrati

– Hvorfor er det så vanskelig å koble seg til en sentral?

– Det man gjør er å introdusere mer byråkrati og kompleksitet og høyere kostnader, sier Löfstrand.

Han peker på at det er fri etablering i Europa, og at man kan velge om man vil drive via telefon, apper eller sentraler.

– Her tvinger man alle sjåførene til å være koblet til en sentral, og fjerner friheten og fleksibiliteten. Det gir et mindre effektivt marked, sier han.

Statsråden

Flere innstramminger fra Støre-regjeringen har ført til et fall i antallet drosjeløyver, etter en kraftig økning i kjølvannet av taxireformen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) snur ikke.

– Nei. Det er allerede besluttet av Stortinget at vi skal ha krav om tilknytning til sentral. Det trer i kraft i mars neste år, sier han.

– Vi ønsker blant annet at folk skal kunne ha et sted å henvende seg, og at vi skal ha en mulighet til å hente ut posisjonsdata og sørge for at vi har en hvit og seriøs næring. Det er også bra for dem som jobber i sektoren.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (t.h.), her sammen med partifelle Raymond Johansen. Foto: Geir Olsen / NTB

Regjeringen har vurdert grepet opp mot EØS-reglene, påpeker han. Han avviser også det svenske alternativet med rapporteringssentraler.

– Ønsker du plattformselskapene ut av landet?

– Jeg har aldri uttalt det. Det vi derimot har sagt er at vi skal ha en god innramming av denne sektoren. Plattformselskapene kan tilpasse seg. Det er ikke noe hold i dette, sier statsråden.

– Kan ha en kostnad

Nygård avviser ikke at det kan ha kostnader å kreve tilknytning til sentral.

– Det er klart at reguleringer kan ha en kostnad, men det er fordi man vurderer merverdien av samfunnsnytten som større enn de kostnadene. Taxireformen har medført at kunder har kunnet havne i situasjoner hvor de ikke hadde noen steder å henvende seg, og ikke har hatt et ordentlig vern, sier Nygård.

Nye krav til kompetanse og bankgaranti vil gi en mer seriøs næring, mener han.

– Vi ser at en del løyver forsvinner, og det kan være et tegn på at de useriøse forsvinner ut av bransjen.

Det kan komme noen endringer etter høringen.

– Drosjeutvalget foreslår at man skal kunne ta oppdrag via flere formidlere selv om man er tilknyttet til én sentral, og dette vil vi ta stilling til etter høringen.

– Finnes alt i dag

Löfstrand mener det er lett å komme i kontakt med Uber døgnet rundt, og at det ikke trengs noen sentral.

– Skjer det noe på en Uber-reise kan du komme i kontakt med oss via appen. Dette finnes alt i dag, sier han.

Han avviser også at plattformtjenestene fører til sosial dumping. Drosjeutvalget viser til en studie som sier at sjåfører i plattformselskaper tjener bedre enn de med vanlig taxisjåførjobb, påpeker han.

Sjåførene i formidlerselskapene jobber imidlertid gjennom egne foretak, og tilbys ikke ytelser som pensjon.

– At vi skulle bidra til disse ytelsene ser jeg ikke som naturlig, vi er mer et sted for sjåførene å finne oppdrag, sier Löfstrand.