TV-anmeldelse «Ingebrigtsen: Born to Run»: Løper fra det

2 months ago 29

En uvanlig familie i en uvanlig situasjon. Men den nye serien om Ingebrigtsen-brødrene er en helt vanlig dokusåpe.

Morten Ståle Nilsen

torsdag 19. september kl. 00:15

«Ingebrigtsen

Born to Run»

Med: Jakob Asserson Ingebrigsten, Filip Mangen Ingebrigtsen, Henrik Børkja Ingebrigtssen, Liva Børkja Ingebrigtsen, Astrid Mangen Ingebrigtsen, Elisabeth Asserson Ingebrigtsen

Norsk dokusåpe/reality i seks deler

Premiere på Prime fredag 20. september

«Den viktigste grunnen til at vi har gått med på dette, er at vi får være med å sette rammene for innholdet», uttalte Henrik Ingebrigtsen (33) – storebroren med hipster-barten – til TV 2 da det i våres ble klart at han og brødrene Filip (31) og Jakob (23) for første gang siden den siste sesongen av «Team Ingebrigtsen» (vist i 2021, avpublisert i 2024) hadde takket ja til å la et kamerateam følge dem i forberedelsene til en ny sesong.

Disse «rammene», skal det vise seg, er trange. Den som har tegnet Prime-abonnement for å få vite noe – hva som helst! – om hva de tre brødrene tenker, føler eller mener om konflikten de står i vis-à-vis faren Gjert Ingebrigtsen (58), vil ikke få nysgjerrigheten tilfredsstilt.

«Born to Run» legger selvsagt ikke helt lokk på det som er skjedd i Ingebrigtsen-klanen de siste par årene. Dramatikken er en stor del av salgspoenget ved den, og den spekulerer i vårt ønske om å få vite mer.

To og et halvt minutt ut i den første episoden, allerede før tittel-sekvensen, snakker en engelsk kommentatorstemme om «det som er foregått bak kulissene» i familien, hvorpå et klipp fra en nyhetssending på norsk TV bekrefter det enhver nordmann for lengst har fått med seg.

Men forvent ikke utfyllende kommentarer eller belysende strøtanker. Det nærmeste vi kommer, er en kort uttalelse fra Filip den morgenen det er klart at faren er tiltalt:

«Jeg har tatt et oppgjør med det og sagt det jeg har vært interessert i å si i den saken der […] Vi har hatt et ønske om å fokusere på det sportslige. Og utenom det handler det liksom bare om å støtte de som trenger støtte».

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld.

«Ingebrigtsen: Born to Run» er en reality-serie, en dokusåpe. Den er ikke journalistikk, eller en dokumentar i tradisjonell forstand. Journalistikk krever tilsvarsrett og koster penger. Dette er billig-TV.

Her skal vi ta en viss høyde for at VG kun har fått se fire av de i alt seks episodene. Men alt tyder så langt på at «fokus på det sportslige», altså sommerens løp, som vi allerede vet hvordan endte, er hva «Ingebrigtsen: Born to Run» har å by på. I tillegg til glimtene vi får inn i de tre løpende Ingebrigtsen-es egne familier.

Der er Salto Film og Fjernsyn AS som står for serien, og «hus-stilen» deres, som tidligere sett i «Bloggerne», «Girls of Oslo», «Per og Bahares Grand Hotel» og «Alle elsker David», gir seg til kjenne også her.

Vi skal få være med inn i det profesjonelle (treninger og mesterskap) og det private (familiemiddager, endog på Jakob og Elisabeth Asserson Ingebrigtsens ultralydundersøkelse).

Men aldri langt inn. Øyeblikkene vi får observere, er nøye utvalgte og i høy grad regisserte: Litt kjærlig kjekling mellom Jakob og Elisabeth her, et sjarmerende rotete hotellrom der.

Kameraene har ikke stått på tjuefire timer i døgnet, for å si det slik. Og sjelden når det brenner. Det må det vel ha gjort en gang eller to i løpet opptakten til «den tøffeste sesongen noensinne» for de tre – mot den vonde bakgrunnen?

Unntaket fra regelen er da Henriks bedre halvdel, Liva Børkja Ingebrigtsen, ber mannen komme hjem tidlig fra et treningsopphold i USA.

Hun har følt seg dårlig, litt som da hun led av fødselsdepresjon og panikkangst, og trenger hjelp i heimen før det går over styr. Sekvensen kommer bardus på seeren. Et kort øyeblikk av noe ekte i ellers iscenesatte omgivelser.

Utover dette dryppet, er «Ingebrigtsen: Born to Run» ren varemerkebygging. Et standardisert audiovisuelt produkt av typen som gjør det mulig for allerede etablerte kjendiser og «profiler» å øke markedsverdien sin ytterligere.

Et resultat av en medievirkelighet der personer som er kjente nok til å kunne kreve det, kan ta full kontroll over fremstillingen av seg selv, og unngå den tradisjonelle journalistikkens fortolkende og problematiserende blikk.

Det er fullt forståelig at kjendisene selv foretrekker denne typen sosiale medier-TV. Men det er som en oppstilt Instagram-post i levende live, og ikke veldig spennende fjernsyn.

Anmelderen har sett fire av seks episoder