Tror boktrend ødelegger for språket vårt: – Det er kleint

Mange unge i dag opplever det som trendy å lese. I en fersk undersøkelse fra Norli gjort blant 300 litteraturinteresserte unge (16-23 år) peker et svimlende antall, hele 75 prosent, på én spesifikk kilde til denne nyvunne leselysten: TikTok.

Samtidig foretrekker under 2 prosent å lese på norsk.

Den samme tendensen fant Medietilsynet da de i 2024 kartla språkvanene til unge mennesker - de hadde en klar preferanse for engelsk.

Nå forsøker norske forlag å snu språktrenden.

De siste årene har «BookTok» vokst til å bli et ledende verdensomspennende litterært samfunn. Det er en slags digital bokklubb som strekker seg over landegrenser hvor følelser og estetikk veier tyngre enn klassiske bokanmeldelser.

Det at en bok har glitrende gullkanter kan være grunn nok til å kjøpe den.

Man behøver ikke ha inngående kunnskap eller mangeårig erfaring med å skrive anmeldelser for å kunne uttrykke seg fritt om en bok som virkelig provoserer eller engasjerer en.

I 2025 kunne det amerikanske forretningsmagasinet Forbes melde at emneknaggen BookTok hadde over 370 milliarder visninger.

På BookTok kan hvem som helst anmelde hva de vil, når de vil.

Også i Norge har BookTok vokst de siste årene. 27 år gamle Silje Nygård, med sine 20.000 følgere, er en av mange som stadig deler lesetips. Hun har en anelse om hvorfor BookTok appellerer slik det gjør for unge.

– Jeg tror det handler mye om at man ser følelsene, og man vil føle på det samme.

Hun delte nylig en video der hun leser boken «The Last Letter» av Rebecca Yarros. I videoen ligger en tydelig preget Nygård i sengen og gråter.

Selv om hun verken beskriver handlingen eller karakterene i boken, har flere tatt kontakt og fortalt at de kjøpte boken etter å ha sett videoen.

Når en stor andel av de litteraturinteresserte peker på TikTok som den mest betydningsfulle inspirasjonskilden er innflytelsen til denne plattformen unektelig.

I november 2025 meldte norske bokhandlere om en 18 prosent økning i boksalg sammenlignet med november året før.

I et land hvor statsminister Jonas Gahr Støre nylig uttalte at vi har «et leseproblem», burde disse tallene være grunn til pur jubel.

Men det er likevel en grunn til at mange ikke hopper i taket.

Caroline Heitmann, som er markedssjef hos Norli, er ikke overrasket over at de fleste unge i dag foretrekker å lese på engelsk.

Når algoritmene på TikTok kun serverer innhold på engelsk, føles det naturlig for ungdommen å kjøpe den engelske originalversjonen. Dette valget fører til konsekvenser som er av langt større betydning enn boksalg.

– Unge mennesker i dag skriver ekstremt dårlig, forteller Heitmann.

Hun peker på at nivået på norskferdighetene er så kritisk lavt at det merkes i høyere utdanning.

Flere lærere har tidligere også uttrykt bekymring for norske elevers skriveferdigheter og mener at mange elever på videregående gjør typiske «barneskolefeil». Lignende utvikling har også blitt lagt merke til ved journalistutdanningen på OsloMet.

Ved å velge bort den norske oversettelsen, velger mange også bort muligheten til å utvikle morsmålet sitt.

Denne språklige motvinden har tvunget norske forlag til å tenke nytt. Hva kan bli gjort for å bevare det norske språket?

I januar i år lanserte det norske forlaget Cappelen Damm sitt nye storsatsingkonsept kalt «LUV», som står for Litteratur ung voksen.

Konseptet går ut på å gi ut bøker innenfor de regjerende BookTok-sjangrene romance og romantasy (kombinasjon av romance og fantasy) til unge voksne (19-30 år).

Det som gjør LUV-konseptet unikt er at forlaget velger å fremheve de norske oversettelsene av de populære bøkene. Vårens liste over bøker som inngår i LUV-konseptet har en klar overvekt av oversatte titler.

– Det handler blant annet om å oversette bøker som har vært veldig populære blant denne målgruppen, både i inn- og utland, til norsk, forteller redaktør Tron-Petter Nilsen Aunaas.

Det er flere grep som skal stimulere målgruppen til å kjøpe de norske oversettelsene fremfor de engelske.

Et av disse spesielle grepene er at flere av bøkene som gis ut som en del av LUV-konseptet beholder originalomslaget og den engelske tittelen.  En bok som heter «Divine Rivals» på engelsk og på sosiale medier, forblir «Divine Rivals» også i norsk utgave.

– Vi vil på en måte fjerne så mange barrierer fra det leseren finner på TikTok til det de finner i bokhandelen på norsk, forklarer Trine Weydahl.

Etter en praksisperiode hos Cappelen Damm ble Weydahl ansatt som TikTok-ansvarlig i forlaget. En skreddersydd stilling og den første i sitt slag i den norske forlagsbransjen.

Opprettelsen av denne type stilling speiler en virkelighet hvor tradisjonell markedsføring ikke nødvendigvis fungerer på unge voksne.

– De vil ikke ha reklame, de vil ikke egentlig bli solgt noe heller, men de er veldig på jakt etter anbefalinger og tips, sier Weydahl.

Dette er tydelig i frontfigurene til Vinkredaksjonen til Aftenposten som ofte blir kalt influensere og ikke journalister.

Personlige anbefalinger fra jenterommet føles nærmere for mange unge enn anbefalinger fra de redaksjonelle medarbeiderne i store mediehus.

Hilde Lyng, som er leder av Norsk Oversetterforening og som selv har arbeidet som oversetter i 30 år, uttrykker at hun i utgangspunktet synes norske forlag ikke er flinke nok til å promotere oversettelser.

– Vi ser en tendens til at forlagene er mye mer tilbakeholdne til å oversette barne- og ungdomslitteratur og fantasy og romantasy enn tidligere.

Aschehoug opplyser at de har en liten oversattliste og at de ikke satser på oversatt ungdomslitteratur.

Johanne Askeland Røthing, som er forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Aschehoug forteller at det kan være risikabelt å satse på oversatt ungdomslitteratur når disse bøkene selger lite.

BookToker Silje Nygård har selv en klar preferanse for det engelske språket og plukker sjeldent opp de norske oversettelsene av bøker fra favorittsjangrene romance og romantasy.

Hun synes ikke det norske språket fungerer like godt på å formidle den følelsesladde tematikken.

– Jeg synes i hvert fall ofte at det kan bli litt kleint å lese.

Hun er heller ikke bekymret for at norske ungdommer foretrekker å lese bøker på et annet språk enn morsmålet.

– Jeg kan være så ærlig å si at jeg ikke er en av de som mener at man må lese på norsk fordi at hvis ikke så mister man språket sitt. Jeg er veldig for leseglede uansett hvor du finner den.

Hun synes heller ingenting om at andre skal blande seg inn i lesevanene til unge mennesker.

– Jeg synes det er utrolig mange folk som skal mene så mye om hva andre leser, og skal gi så mye tips og råd som folk ikke har bedt om. Hvis jeg vil lese på engelsk, så leser jeg på engelsk.