Sverige senker momsen på mat: – Vi har mer treffsikre virkemidler, sier norsk professor

3 hours ago 3

Fra 1. april blir matmomsen halvert i Sverige. Det gjør politikerne for å hjelpe dem som sliter økonomisk. Norske forskere tror ikke dette treffer så godt. – Vi har mer treffsikre virkemidler for denne gruppen, sier professor ved NHH.

Under valgkampen høsten 2025 dro Frp-leder Sylvi Listhaug på harrytur med et stort presskorps på slep. Hun ville vise at hun gikk inn for et kutt i matmomsen i Norge om hun fikk regjeringsmakt. (Foto: Heiko Junge/NTB)

Ved inngangen til påsken har de som jobber i svenske matbutikker, travle dager. Nå skal alle varene prises om.

Svenske politikere har nemlig bestemt at matmomsen skal ned fra 12 til 6 prosent.

Det vil gjøre at prisen på matvarer blir langt lavere enn i Norge, hvor vi har 15 prosent moms på mat.

Det har vært bred politisk enighet om dette i Sverige.

Årsaken er at svenske husholdninger er hardt rammet av høy inflasjon og høye priser.

Politikerne innfører dette som et midlertidig tiltak. Allerede ved utgangen av 2027 er det planlagt å heve momsen på mat igjen.

Hva skjer i Norge?

Det er også mange husholdninger her i landet som har fått det trangere økonomisk.

– Vi ser en tydelig økning i kostnaden for mat og drikke målt i referansebudsjettet de siste årene, forteller Andreea Ioana Alceu. Hun er forsker ved OsloMet.

Dette budsjettet er en liste over varer og tjenester forskerne mener vi trenger for å opprettholde et akseptabelt forbruksnivå.

Også norske politikere har foreslått å senke matmomsen.

Både Senterpartiet og Frp sier klart ja til dette.

Arbeiderpartiet og Høyre mener på sin side at redusert matmoms ikke gir størst effekt for dem som trenger det mest.

Vi har prøvd det før

Forskningsleder Alexander Schjøll ved OsloMet minner om at vi har forsøkt å senke matmomsen tidligere her i landet. Uten så stor suksess.

– Den viktigste reduksjonen var nok i 2001, da momsen på mat og alkoholfri drikke gikk fra 24 til 12 prosent.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO undersøkte effektene to år etter endringen.

De fant da ut at prisene sank kraftig de første månedene etter endringen. Men etter dette økte de gradvis igjen.

– I 2003, to år etter, var nærmere to tredeler av reduksjonen i matvareprisene spist opp, forteller Schjøll.

Vet ikke hvorfor

Hvorfor prisene steg etter hvert, vet ikke forskerne.

Schjøll mener det kan skyldes to motstridende forklaringer:

– Dagligvarekjedene ønsker å få noe av gevinsten selv. Derfor setter de opp prisene.

– Dette må skje gradvis fordi de vet at forbrukerne forventer et kraftig prisfall etter at endringen kom. På sikt så «glemmer» man dette, og de kan sette opp prisene gradvis.

Andre kostnader?

Det kan også være at andre kostnader spiller inn, mener han.

– Nå for tiden trekker kraftig økning i dieselprisene matprisene opp. Produksjon og frakt av mat er avhengig av diesel. Når denne blir dyrere, må matprisene også bli dyrere.

Andreea Ioana Alceu tror ikke at en reduksjon i matmomsen kommer til å ha noen særlig positiv effekt for forbrukerne.

– I dagens urolige situasjon i verden er det svært sammensatte grunner som påvirker prisnivået på matvarer.

– Tollmurer, energipriser, tørke og flom og andre typer utfordringer kommer til å drive prisene, uavhengig av hva man gjør med matmomsen.

Bedre virkemidler

Folk med lav inntekt har vanligvis et lavere forbruk enn folk med høy inntekt. Mat er utgjør gjerne en større andel av det totale forbruket deres.

– Mat er noe man må ha og ikke kan utelate. Derfor vil redusert matmoms gagne dem med lav inntekt mer enn med høy inntekt, mener Schjøll.

Det vil derfor være treffsikkert for dem med dårligst råd.

– Men redusert matmoms koster svært mye for samfunnet, og alle nyter godt av det. Andre tiltak vil derfor være mer treffsikre for de med lavest inntekt, mener han.

– Det er all grunn til å tro at det vil være mer treffsikkert å støtte denne gruppen med et kontantbeløp i stedet, sier han.

– Skattelette hadde hjulpet mer

At redusert matmoms ikke er så treffsikkert, er professor Frode Steen ved NHH enig i.

En flat matmoms gagner de rike nesten like mye som de fattige, mener han.

Det finnes andre virkemidler som er mye mer treffsikre i det norske systemet, mener Steen.

– Skatteletter for de med lavest inntekt ville hjulpet enda mer.

Hva skjer med svenskehandelen?

Både Schjøll og Steen tror at grensehandelen vil øke nå når svenskene senker matmomsen.

Alle som bor i grensenære strøk, påvirkes av svenske matpriser, mener Steen, som har forsket på grensehandel.

– I Norge bor nesten 40 prosent innenfor en radius av 90 minutters kjøring til nærmeste svenske butikk. De som bor nær nok, handler «alltid» i Sverige. De som bor litt lenger unna, må til enhver tid vurdere kostnadene med å reise versus besparelsene ved svenskehandel.

Når svenske priser faller, vil kunder lenger unna svensk matbutikk også finne det lønnsomt å ta turen over grensa, mener han.

– I en studie fant vi at denne «avstandsgrensen» lå på 40-50 minutters reisetid. Vi kan derfor vente at det nå blir lønnsomt for kunder med enda lengre reisetid å dra til Sverige og handle.