Kvinne frisk av alvorlig autoimmun sykdom: – Kan endre måten vi behandler slike sykdommer på

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Kan en ny kreftbehandling hjelpe pasienter med autoimmune sykdommer som leddgikt?

Det finnes trolig mellom 80 og 100 ulike autoimmune sykdommer. Felles for dem er at de kan gi smerter, stivhet, utmattelse og mulig skader på organer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tenk deg at kroppens eget immunforsvar vender seg mot deg og gjør deg syk. 

At immuncellene i kroppen din begynner å angripe ledd, muskler, organer eller skjelettet ditt.

Det er virkeligheten for personer med autoimmune sykdommer.

– Dette er tøffe sykdommer å leve med. Det er kroniske sykdommer og er i utgangspunktet livsvarige. De kan gi veldig mange ulike plager. I verste fall kan de føre til at livet blir kortere enn det burde ha vært, sier Øyvind Molberg.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og revmatolog ved Oslo universitetssykehus.

Sykdommene kan skade organene

Det finnes trolig mellom 80 og 100 ulike autoimmune sykdommer. 

Noen er svært sjeldne, som systemisk sklerose. Andre som leddgikt, eller inflammatorisk tarmsykdom, er mer som folkesykdommer å regne.

Felles for dem er at de kan gi smerter, stivhet, utmattelse og mulig skader på organer.

– Disse sykdommene slår ut i et mønster som verken pasienten eller vi forstår. Så det å leve med dem gir en stor uforutsigbarhet i hverdagen, forteller Molberg.

– I dag slår vi ned store deler av immunsystemet. Drømmen er å kunne ta ut akkurat de cellene som driver sykdommen, og la resten av immunforsvaret være mest mulig i fred, sier professor Øyvind Molberg. (Foto: Åsne Rambøl Hillestad / UiO)

Pasienter bruker ofte flere medisiner samtidig, i lang tid

I dag er behandlingen hovedsakelig å dempe immunforsvaret.

– Vi prøver å få ned aktiviteten i immunsystemet. Men samtidig er immunforsvaret helt nødvendig for å beskytte oss mot infeksjoner utenfra. Så dette er hele tiden en balansegang, sier Molberg.

Mange pasienter bruker derfor flere ulike medisiner. 

Det kan være immundempende tabletter, cellegift som slår ut immunceller eller sprøyter med biologiske legemidler som slår ut immunsystemet.

Ofte står pasientene på flere medisiner samtidig, over lang tid.

Mange lever lenger og bedre enn før

Medisinene legger lokk på immunsystemet

– Det vi gjør, er å legge lokk på denne uheldige immunaktiveringen. Og det lokket holder vi tett på kjelen for å hindre at det koker over. Det roer seg litt og litt etter hvert, sier han.

Men det kan komme tilbake. Da må legene gi medisiner forebyggende for å hindre at det kommer tilbake.

– Tar vi av lokket, kan det blusse opp igjen og føre til mer skade og mer ødeleggelse av organer, forklarer professoren.

Denne behandlingen har gjort at mange pasienter i dag lever lenger og bedre enn før. Men den kan også gi økt risiko for infeksjoner og andre bivirkninger.

Mer presis behandling er inspirert fra kreftbehandling

Nå skjer det likevel noe nytt på feltet.

De siste årene har forskere hentet inspirasjon fra kreftbehandling. 

I CAR-T-behandling tas pasientenes egne immunceller ut, endres i laboratoriet og settes inn igjen for å angripe kreftcellene til pasienten.

– Det er en dramatisk behandling. Du gjør en genetisk endring av pasientens egne celler utenfor kroppen, setter de tilbake igjen, og så dreper de kreftcellene som kom fra B-celler, forteller Molberg.

I autoimmune sykdommer er hele hensikten at du dreper alle B-cellene, inkludert de få som man tenker driver den autoimmune sykdommen, forklarer han.

Kvinne i Tyskland frisk etter fem år

En lignende behandling prøves nå ut på noen autoimmune sykdommer i utlandet.

I 2021 fikk en ung kvinne i Tyskland med systemisk lupus slik behandling. Systemisk lupus er en alvorlig, potensielt livstruende revmatisk sykdom. 

Kvinnen hadde prøvd alle mulige medisiner som fantes.

– I løpet av rundt 40 dager ble hun kvitt alle symptomer på sykdommen. Det mest fantastiske er at hun kunne slutte med alle medisiner. Og nå, fem år etter, er hun fortsatt frisk, sier Molberg.

– Det har vi aldri sett før ved behandling av denne type sykdommer, påpeker han.

Til nå har et par hundre pasienter med autoimmune sykdommer fått denne behandlingen i studier internasjonalt.

Forsker drømmer om å ta ut kun de sykdomsdrivende cellene

I årene fremover ønsker Molberg og kollegene å bidra til at behandling av autoimmune sykdommer blir enda mer presis og målrettet.

– I dag slår vi ned store deler av immunsystemet. Drømmen er å kunne ta ut akkurat de cellene som driver sykdommen og la resten av immunforsvaret være mest mulig i fred, sier han.

Dette skal han forske på i det nye K.G. Jebsen-sentereret for spesifikk autoimmunterapi. 

Det er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet.

Fra livsvarig behandling til mulige engangsbehandlinger

Molberg påpeker imidlertid at dette er langsiktig og usikker forskning.

– Det er et høyrisikoprosjekt. Det kan hende vi ikke får det til, sier han.

Professoren mener likevel at noe er i ferd med å skje.

– Da jeg begynte i faget for 25 år siden, var behandlingsmulighetene mye dårligere. Nå ser vi effekter vi ikke trodde var mulige. Vi går fra å tenke at pasientene må behandles livet ut, til at vi faktisk kan diskutere engangsbehandlinger med langvarig effekt. Det er et stort skifte, sier han.

– Hvis vi lykkes, kan det endre måten vi behandler autoimmune sykdommer på, sier Molberg.

Hør episoden i lenken under: