Fedmen har bremset opp i vestlige land. Men norske kvinner skiller seg ut

Forskere har i lang tid advart om en kommende folkehelsekrise: Ett av tre barn i verden vil være overvektig innen 2050.

I Norge er omtrent halvparten av de voksne overvektige, ifølge Nordisk Monitorering fra 2025. Omtrent 15 prosent av barna er det.

Men nå kommer britiske og svenske forskere med gode nyheter: I noen land har økningen av fedme stagnert.

I enkelte tilfeller har den til og med snudd.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Nesten et halvt århundre med data

Studien bygger på helsedata fra over 200 land i tiden mellom 1980 til 2024. Norge er inkludert.

Det er forskere ved Imperial College London som står bak, i tillegg til et par svenske forskere fra Göteborgs Universitet.

Og tallene viser at det er store forskjeller i verden.

I lavinntektsland øker fortsatt andelen folk som er overvektige. Det gjelder land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og øystater i Stillehavet og Karibia.

Men i mange vestlige land har utviklingen både stagnert og snudd.

Det gjelder for eksempel Italia, Portugal og Frankrike. Der går tallene ned, særlig for barn og unge.

Men det gjelder ikke alle vestlige land. I Australia, Finland og Sverige fant forskerne faktisk en økning blant barn og unge.

I Norge går tallene både opp og ned. 

Enda tidligere

– Vi har lenge sett en tendens til at overvekt og fedme har stabilisert seg og gått litt ned blant barn og unge i Norge, bekrefter Knut Inge Klepp, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne har gode data på barn og unge i Europa, inkludert Norge, ifølge han.

Men når det gjelder de voksne, er ikke tendensen like positiv.

Blant kvinner i Norge fortsetter nemlig kurvene å gå oppover, ifølge den nye studien.

Kvinner blir større i Norge

De norske kvinnene skiller seg altså litt ut.

Sammen med kvinner fra Belgia og både menn og kvinner fra Finland og Sverige opplever ikke de den samme utflatingen som mange av de andre vestlige landene. 

Utviklingen her har vært preget av en jevn – og noen ganger akselererende – økning i fedme gjennom hele perioden fra 1980 til 2024, ifølge studien.

– Dette ser vi også i de norske dataene, sier Klepp og viser til den store HUNT-undersøkelsen.

Men her er tallene ikke helt oppdaterte. Den siste store undersøkelsen ble gjennomført i 2019.

Klarer ikke snu utviklingen

Klepp mener tallene fra Nature-studien kan bety ulike ting.

– Kanskje vi ikke klarer å snu utviklingen slik andre land gjør det, sier han.

– Andelen voksne som er fysisk inaktive, går ikke ned. Vi har et høyt forbruk av energitett mat, inkludert snacks, og et relativt lavt inntak av frukt og grønnsaker, sier Klepp.

Mer fokus på barn enn voksne

Han tror også myndighetene har vært for opptatt av overvekt og fedme blant barn og ungdom og mindre blant voksne.

– Vi har ikke en klar strategi for å redusere fedme for den gruppen, sier han.

Likevel påpeker Klepp at dataene kan være usikre.

– Mye skjedde under pandemien, og vi mangler gode, oppdaterte vektdata for voksne, sier Klepp.

Det er viktig å påpeke at selv om forskerne beskriver utviklingen som akselererende, påpeker de at hastigheten på økningen for norske kvinner fortsatt har holdt seg under 0,5 prosentpoeng per år frem mot 2024.

Den øker altså ganske sakte.

Er tallene sikre?

Haakon Meyer er professor ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Universitetet i Oslo. Han er også ansatt som overlege ved Folkehelseinstituttet.

Meyer har vært med på å levere norske tall til den nye Nature-studien.

Han forteller at forskerne har brukt avanserte metoder for å komme frem til hvordan fedmen i verden har endret seg over tid.

– Det er imidlertid ikke helt lett å finne ut av hvordan resultatene for de enkelte landende har kommet frem, sier han til forskning.no.

De svenske forskerne tar også noen forbehold om dataene i studien. De mener det er en risiko for feil i selvrapporterte data om høyde og vekt for eldre barn, noe som kommer frem i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

Danmark er eksepsjonelle

Danmark kommer best ut av landene i studien.

De var aller tidligst ute i å bremse økningen i fedme blant barn og ungdom i skolealder.

Den har nå stabilisert seg på et nivå som er blant de laveste i verden for høyinntektsland. For jenter i Danmark ligger forekomsten på mellom tre og fire prosent, noe som er på linje med Japan og Frankrike.

Men også andelen voksne kvinner og menn med fedme har flatet ut.

Faktisk er resultatene såpass eksepsjonelle for Danmark at forskerne foreslår at det bør gjennomføres dybdestudier av Danmark slik at andre kan lære av politikken og tiltakene de har brukt.

Har vi egne tall på dette?

Studien i Nature har hentet tallene sine om Norge fra blant annet Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Tromsø.

Her hjemme har vi også den store HUNT-undersøkelsen. Det er en befolkningsundersøkelse som inneholder masse informasjon om folks helse i Trøndelag – som også er representativ for resten av befolkningen.

Her er tallene litt eldre, fra 2019.

Den viser at andelen personer med fedme har økt fra tidlig på 1980-tallet til 2019. Det gjelder alle.

Men for enkelte aldersgrupper har den holdt seg stabil eller sunket litt, slik som kvinner over 60 år og menn i 30-årene og 80-årene.

– Selv om vi ikke har helt oppdaterte tall, er det god grunn til å tro at denne utviklingen har fortsatt, sier Klepp fra Folkehelseinstituttet.

Store regionale forskjeller

Forskerne bak studien i Nature påpeker de store forskjellene mellom by og land.

Det gjelder også i Norge.

I folkehelserapporten sin, som også baserer seg på tall fra HUNT, viser FHI de store geografiske forskjellene vi har i Norge.

Andelen overvektige barn er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byer.

Blant 17-åringer er det fleste overvektige i Nordland og Troms og Finnmark, og færrest i Oslo.

I tillegg er det forskjeller i utdanning og inntekt. Den nasjonale folkehelseundersøkingen fra 2020 viser også tydelige utdanningsforskjeller i fedme. Det er nesten dobbelt så høy forekomst hos de med grunnskole eller videregående utdanning sammenliknet med personer med fire år eller lengre høyskole eller universitetsutdanning.

Øker flere steder

Samtidig med den positive utviklingen i vestlige land, viser studien at fedmen fortsetter å øke i mange fattigere land.

Våren 2024 levde én milliard mennesker i verden med fedme.

Forskerne mener det ikke lenger gir mening å snakke om én global fedmeepidemi, fordi utviklingen er så ulik fra land til land.

De tror pris og tilgang på sunn mat spiller en viktig rolle. Det er uklart om nye slankemedisiner har hatt noen effekt på befolkningsnivå.

Kilde:

NCD Risk Factor Collaboration: Obesity rise plateaus in developed nations and accelerates in developing nations. Nature, 2026. https://doi.org/10.1038/s41586-026-10383-0

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på