Svenskene refser norske utslippsplaner i Svinesund

– For oss har Iddefjorden en veldig stor betydning, sier Per Nilsson i Svenska Naturskyddsföreningen i Strömstad til NRK.

Svenskene mener fjorden er et verdifullt naturområde. Den er derfor en del av EUs oversikt over verneverdige områder.

På norsk side holder industrikjempen Nexans til.

Om du har kjørt inn i Norge over Svinesund, har du trolig sett landets to høyeste bygg, der selskapet lager kabler til kraft og kommunikasjon.

Det nyeste tårnet sto klart i fjor, og skal bidra til at Nexans dobler kabelproduksjonen.

Det provoserer mange på svensk side av grensen. De frykter økt produksjon vil føre til større utslipp.

– Jeg forstår at det kan være vanskelig fra en norsk synsvinkel å se hva som er så spesielt med Iddefjorden. Men det finnes ikke så mange fjorder i Sverige, sier Nilsson.

Mikroplast og flyktige gasser

Nexans har blant annet søkt om tillatelse til følgende utslipp:

• Rundt 10 kilo mikroplast i fjorden per år.
• Uforurenset kjølevann skal slippes ut i fjorden.
• Inntil 20 tonn utslipp til luft av flyktige organiske forbindelser i året.
• Støy under lasting av kabler til skip.

Halden Arbeiderblad og Strömstads Tidning har tidligere omtalt utslippssøknaden.

Nexans: Vil bli lavere utslipp

Doblingen av produksjonen vi føre til lavere diffuse utslipp i fjorden, ifølge daglig leder i Nexans Lars Christian Eriksen.

Han skriver i en e-post til NRK at utslippene vil bli redusert, fordi selskapet følger anbefalingene i kommunens overvanns­veileder.

Når det gjelder mikroplast, viser Eriksen til at det ifølge Miljødirektoratet havner rundt 19 tonn mikroplast i norsk natur årlig.

– Nexans andel av denne totalen er dermed ubetydelig, skriver han.

Utslippene til luft vil heller ikke ha vesentlig betydning for klimaet eller den regionale luftkvaliteten, ifølge bedriften.

De har også planer om å minimere støyen, blant annet ved å bruke egne kabelfartøy som bråker mindre.

Fjorden var nesten ødelagt

Nilsson i Naturskyddsföreningen etterlyser grundigere beregninger, og er minst like bekymret for det som ikke står i søknaden.

Han minner om at Iddefjorden nesten var ødelagt etter tidligere tiders industriutslipp.

– Man må være ekstra forsiktig med å foreslå økte utslipp når man tenker på hvor mye det norske samfunnet har investert i å bedre dette miljøet.

– Kablene er til elektrifisering. Kan det hende man må ofre noe natur for å få til det grønne skiftet?

– Vi er for grønn produksjon. Men det kan ikke bli slik at vi skaper et nytt problem for å løse et annet. Vi bør være minst like nøye med miljøkonsekvenser i slike saker. Naturmiljøer er like viktige og en del av klimaløsningen, sier Nilsson.

Flere kritiske røster

Svenske myndigheter setter også spørsmålstegn ved utslippsplanene.

I tillegg mener Strömstad kommune at Nexans de siste årene har gjort en rekke tiltak som kan påvirke menneskers helse og miljø negativt.

De ber norske myndigheter gjøre en helhetsvurdering av de samlede effektene.

Fiskeridirektoratet er også skeptiske. De frykter nye påkjenninger i en allerede hardt belastet Oslofjord.

«Mikroplast som slippes ut i Ringdalsfjorden/­Iddefjorden kan man tenke seg at havner 'rett på middags­bordet'», skriver direktoratet i sin høringsuttalelse.

Nabostrid om fjorddybde

Skepsisen til nye utslipp fra Nexans kommer på toppen av en flere tiår lang nabokrangel mellom norske og svenske myndigheter om fjordens dybde.

Innseilingen til Halden går nemlig forbi en smal, grunn seilingsled med terskler under vann.

Norske myndigheter vil kutte disse undersjøiske tersklene slik at skipsfart lettere kommer inn fjorden. Svenskene har gjentatte ganger sagt blankt nei til å kappe toppen av de undersjøiske fjellene.

Fjorden er en av to svenske terskelfjorder, og har egne bevaringsplaner. Likevel er det nå satt av 106 millioner kroner i den norske nasjonale transportplanen for å gjøre farleden dypere.

– Et kjempeviktig spørsmål

Naturskyddsföreningen i Strömstad er svært bekymret for at produksjonsøkning nå blir brukt som brekkstang for å få sprenge vekk tersklene i fjorden.

– For oss i Sverige er dette et kjempeviktig spørsmål, og i så fall protesterer vi, sier Per Nilsson.

Nexans avviser at deres søknad om driftstillatelse skal fungere som en brekkstang for å gjøre fjorden dypere.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus behandler søknaden om driftstillatelse. En endelig avgjørelse er ventet i løpet av høsten.

I mellomtiden får Nexans produsere kabler i Halden for fullt, med den nåværende utslippstillatelsen som er over 15 år gammel.