SV-politiker positiv til EUs omstridte energipakke – mener den er bra for Norge

I vår var EUs energikommissær Kadri Simson på Norgesbesøk.

I helikopteret over vannmagasinene i Telemark gjorde hun det klart at Norge ikke kan vente med å vedta den fjerde energimarkedspakken til EU uten at det får konsekvenser.

Nå får hun støtte fra uventet hold.

SV er imot at Norge skal vedta energimarkedspakken.

Men Ådne Naper, sentralstyremedlem i partiet, mener det er på tide å snu.

– Vi kan ikke være mot alt EU foreslår, bare fordi de kommer fra EU, sier han.

Europa har høyere fart enn Norge på utbygging av fornybar energi, påpeker Naper.

I tillegg er USA mer offensive på industrielle investeringer.

– Vil tjene Norges interesser

Naper, som er en av SVs fremste kraftpolitikere, er bekymret for konsekvensene hvis Norge sier nei.

Han peker mot industriområdet Herøya på andre sida av fjorden.

Et av landets største CO₂-utslippspunkter ligger her i Porsgrunn, og kommer fra Yaras ammoniakkfabrikk.

Nylig annonserte Yara at de legger fabrikkens store elektrifiseringsprosjekt for å kutte utslippene på is.

– Det bør vi være veldig redde for. USA stikker av med investeringene våre i industri, og Europa ruster nå opp fornybar energi. Det vil vanne ut fortrinnene Norge har i energi- og kraftproduksjonen vår, sier han.

Den såkalte energipakka vil derfor kunne tjene Norges interesser, mener Naper.

– Norge må tenke nytt for å øke produksjonen av fornybar energi og kutte utslipp av klimagasser. Det vil energipakka til EU legge til rette for, blant annet ved å klekke ut nye metoder for fornybar kraftproduksjon, sier han.

Ingen i SVs ledelse har hatt anledning til å kommentere saken på grunn av ferieavvikling.

Klart nei fra Rødt

Partiet Rødt er krystallklare på at Norge må si nei til EUs fjerde energipakke.

– Det største problemet er at den inneholder en rekke direktiver og forordninger som betyr mer markedsstyring og mindre folkestyre i kraftpolitikken, mener Sofie Marhaug.

Hun er Rødts energipolitiske talsperson.

Marhaug mener energipakken vil legge noen begrensninger på konsesjonsprosesser i Norge.

I tillegg vil Acer, som er EUs energibyrå, få større myndighet over inndeling av prisområder og hvordan de såkalte flaskehalsinntektene brukes, påpeker hun.

– Det betyr at vi ikke kan sette makspris på strøm, og det mener Rødt er udemokratisk og feil. Markedspolitikk er ikke nødvendigvis god klimapolitikk, sier Marhaug.

Mener Norge beholder kontroll

Naper er uenig i at Norge mister kontrollen over egen kraft med EUs energipakke.

– Den viktigste kontrollen vi trenger å ha, er konsesjonen og myndigheten til å bestemme hvem som får lov til å bygge kraft og nett i Norge. I tillegg til regelverk for eierskap og beskatning. Alt dette er ivaretatt, så langt jeg kan se, sier han.

– Hva vil dette si for strømprisene til vanlige husstander i Norge?

– Hvis vi ønsker å sikre lave strømpriser over lengre tid, må vi produsere mer fornybar kraft. Og hvis regelverk og samarbeid med Europa legger til rette for det, vil det være bra for både tilgang og pris på strøm i Norge, sier Naper.

EU presser på

Energiminister Terje Aasland er derimot glad for at Naper tar opp debatten.

– Vi har allerede tatt mye av dette regelverket inn i norsk energipolitikk, sier Aasland, som mener at det er en fordel for norske strømkunder.

Han er langt på vei enig med Naper i at EUs energidirektiver vil være en fordel for norsk industri, og for arbeidet med å bygge ny fornybar energi.

I mars ga EU en frist frem til midten av august på å innføre deler av pakken, det såkalte fornybardirektivet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet i slutten av juni til Aftenposten at regjeringen vil bryte fristen som EU har satt for når fornybardirektivet må være på plass.

Fordi det ikke leveres flere saker til Stortinget før sommeren, er det ikke praktisk mulig å ta stilling til en innlemmelse før tidligst i oktober.