– Vi ser en del svingninger nå som vi kanskje ikke kan forklare fullt ut fra dag til dag, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Torsdag var prisen på en euro den dyreste siden coronapandemien, da kursen kom opp i 12,07 norske kroner.
Mandag styrker kronen seg noe, og en euro handles ble handlet for 11,89 kroner i 12-tiden. I 17-tiden har kursen svekket seg et par øre igjen til 11,90 kroner, ifølge dataleverandøren Infront.
Kronen har også stryket seg noe mot dollaren i løpet av de siste dagene, men ikke like mye. Den amerikanske valutaen kostet 11,1 kroner torsdag. Nå er prisen nede i 11 kroner.
Les på E24+
Trygve Slagsvold Vedum: Her ville han investert 100.000
Lik utvikling for svenskekronen
– Vi ser en del svingninger nå som vi kanskje ikke kan forklare fullt ut fra dag til dag, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.
Han peker på at volatiliteten volatiliteten Et mål på hvor mye prisen på en aksje, valuta eller annet finansielt instrument svinger over en gitt periode. Høy volatilitet betyr store svingninger.i de amerikanske aksjemarkedene var høy i forrige uke, noe som har en tendens til å gå utover små og sårbare valutaer som den norske kronen.
– Parallelt ser vi at svenskekronen har hatt en ganske lik svekkelse.
Det underbygger en antagelse om at kronekursens utvikling i løpet av sommeren har vært preget av internasjonale forhold, ifølge sjeføkonomen.
Så langt denne uken ser det ut til at børsutviklingen er mer positiv. Det bidrar til å dempe volatiliteten i markedet igjen, og er gunstig for kronen, forklarer Hov.
– Det er ingen konkrete forhold her hjemme som tilsier dette. Det vi har sett i sommer, illustrerer at kronen er sårbar. Den er fortsatt klart svakere enn det Norges Bank har sett for seg, sier han.
– Må snakke opp renteforventningene
Hov beskriver svekkelsen av den norske kronen som «ganske markant» siden Norges Banks siste rentemøte 20. juni.
Da kostet en euro rundt 11,3 kroner.
Selv om sjeføkonomen mener det i hovedsak ikke er særnorske forhold som ligger bak, peker han på at de norske inflasjonstallene for juni kom inn lavere enn ventet.
– Det trakk ned renteforventningene i markedet. Så Norges Bank må nok forsøke å snakke opp renteforventningene her hjemme på det kommende mellommøtet mellommøtet et rentemøte der Norges Bank ikke kommer med noen ny rentebane eller pengepolitisk rapporti august, sier han.
Forventninger om høyere rente i et land bidrar gjerne til å styrke valutaen, fordi det er mer attraktivt for investorer å plassere penger et sted der rentene er høye.
De lave inflasjonstallene for juni fikk markedet til å spekulere på om det kunne komme et rentekutt i Norge før årsskiftet, sier Hov.
Det til tross for at sentralbanksjef Ida Wolden Bache har sagt at styringsrenten trolig blir liggende på 4,5 prosent ut året.