1 month ago
16
2030-målet om strømkutt i bygninger kan kreve inntil 69 milliarder i årlige investeringer, ifølge NVE. – Vil være veldig forsiktig med å love at de dype lommene nå åpnes på vidt gap, sier statssekretær.
Foto: Jan Inge Haga, Stavanger AftenbladPublisert: Publisert:
Nå nettopp
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sett på hva det kan koste å kutte strømforbruket i norsk bygningsmasse med 10 terawattimer (TWh) innen 2030.
For å nå målet må dagens forbruk i bygninger kuttes med 7–8 TWh7–8 TWhStrømforbruket i bygningsmassen i Norge var på 66 TWh i 2015, men har de siste årene ligget på mellom 63 og 64 TWh. For å kutte dette til 56 TWh innen 2030 må det årlige forbruket i norske hus og yrkesbygninger reduseres med 7–8 TWh, ifølge NVE..
«Vi har beregnet kostnaden for å spare 7–8 TWh innen 2030 til 275–410 milliarder, eller en årlig kostnad i spennet 46 -69 milliarder», skriver NVE.
«I praksis vil det være enda kortere tid til å gjennomføre tiltakene enn i våre beregninger, ettersom det tar tid å innføre nye virkemidler», legger de til.
Til sammenligning utgjør det årlige markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) rundt 200 milliarder kroner, ifølge NVE.
Tallene kommer frem i et underlag som NVE har laget for Energidepartementet, med bidrag fra blant andre Enova, Multiconsult, FME ZEN, Sintef, Skanska og Norsk Varmepumpeforening.
– Ikke avskrekkende
– Jeg syns ikke det er avskrekkende dyrt, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet til E24.
Hun mener det målet om 10 TWh strømsparing bør være oppnåelig, og understreker at NVE ikke har beregnet nytten av tiltakene.
Foto: Energidepartementet– Dette kan også utgjøre en stor sum, i form av spart nettleie og strømpris, spart natur og økt komfort. Den nytteverdien må heller ikke underdrives, sier hun.
Sæther peker på at det årlig brukes 200 milliarder på oppgradering av bygninger, i tillegg til investeringer blant annet i omlegging til fjernvarme.
– I det perspektivet er det ikke sikkert at disse summene er så astronomiske.
Les også
Ny plan for strømsparing: – Det er ikke nok
Støtte og strengere regler
Det kan være nødvendig med statsstøtte og regulatoriske innstramminger for å nå målet, mener NVE.
«Tidsrommet mot 2030 er kort, og for å få til raske endringer vil det trolig være behov for støtteordninger og tilskudd som utløser disse tiltakene», skriver NVE.
Det er uklart hvor mye statsstøtte som trengs.
Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24I en tidligere analyse la Sintef og Skanska til grunn et behov for statsstøtte på rundt en fjerdedel, da de anslo at en statsstøtte på 4–5 milliarder kroner kunne utløse 18 milliarder i årlige investeringer i energieffektivisering.
Hvis staten hadde dekket en fjerdedel av de årlige investeringene som NVE anslår til 45–69 milliarder, så vil 10 TWh-målet kunne kreve statsstøtte på 11 til 17 milliarder i året.
– Er det politisk mulig å få til?
– Jeg kommer ikke til å kaste noen terning på det, sier Sæther.
– Det er et høyt beløp. Det er viktig at vi bruker gulrot og gir støtte til tiltak, og vi vil ta grep for å styrke energidimensjonen i Enova. Det kreves også noe mer på reguleringssiden.
Regjeringen vil øremerke 587 millioner til Enova neste år, til kjente, modne energitiltak i husholdninger.
– Vil dere dempe strømstøtten for å gjøre strømsparing mer attraktivt?
– Strømstøtten er viktig for at folk skal føle trygghet. Det er en midlertidig ordning, så det er naturlig at man justerer den på sikt. Men for 2025 står den fast.
– Bør være en vekker
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) mener anslaget på kostnadene er veldig høye.
– Jeg tror ingen har tenkt at staten skal dekke alle utgiftene for energieffektivisering. Men dette viser at vi ikke bruker nok penger. Vi er langt fra å nå målene våre og har ligget bakpå i mange år, sier hun.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBHeller ikke hun tenker at kostnaden er avskrekkende høy.
– Men det bør være en vekker for flere politikere. Alle er enige om at energieffektivisering er viktig, men det virker ikke alltid som man forstår at det krever større innsats, sier hun.
– Denne rapporten viser at vi ligger bakpå, og at det har blitt dyrere fordi vi har utsatt dette. Det er det tristeste med denne rapporten. Politikerne har satt seg hårete mål, men har ikke fulgt opp.
Marhaug mener at staten kan gjøre mye gjennom regulering og krav i offentlige anbud, og krever at husholdninger med dårlig råd får mer hjelp.
– Man må ikke tro at de klarer dette selv.
Billigere alternativ: 100–150 mrd.
NVE påpeker at det å dempe målet til å kutte strømbruken med 5,5 TWh innen 2030 vil ha «en mye lavere kostnad per TWh».
Et slikt mål krever investeringer på 100 til 150 milliarder, anslår de.
«Dette vil innebære årlige investeringskostnader i spennet mellom 17–25 milliarder», skriver NVE.
Sæther svarer ikke på om regjeringen vil skrote 10 TWh-målet og heller gå for et mindre og billigere mål.
– NVE-rapporten sier ikke noe om at staten må bla opp så og så mye. Vi har økt bevilgningene til Enova og ser på å stramme inn krav og reguleringer, men jeg har ikke tro på at staten kan løfte dette alene, sier hun.
Hun ønsker ikke at aktører skal sette seg på gjerdet i påvente av mer statsstøtte.
– Det har kommet mye penger, og det vil komme mer. Men jeg vil være veldig forsiktig med å love at de dype lommene nå åpnes på vidt gap.
Stor usikkerhet rundt tallene
Dette er noen av tiltakene NVE anbefaler:
- For boliger: virkemidler som stimulerer til etterisolering av vegger og tak og bytte til energieffektive vinduer
- For yrkesbygg: virkemidler for forbedring av ventilasjonsanlegg og etterisolering av vegger og tak
Det er «stor usikkerhet» rundt kostnadene som er lagt til grunn i studien, skriver NVE. Underlaget for kostnadene ble laget av Multiconsult i 2014, for 13 ulike tiltak. De er prisjustert til 2024-tall.
I tillegg er anslagene økt med 25 prosent på grunn av kostnadsøkninger på blant annet byggematerialer.
Mener støttebehovet vil variere
NVE gir ikke noe anslag på støttenivåene som trengs.
«Nødvendig størrelse på tilskudd vil variere fra tiltak til tiltak, avhengig av kompleksitet, kostnad for tiltaket, sluttbrukers barrierer, markedsforhold og produktets modenhet», skriver NVE.
«Enkle tiltak som for eksempel luft-luft varmepumper har lavere behov for tilskudd enn mer komplekse og dyre anlegg som biokjel, solfanger eller væske-vann varmepumper».
Det er også andre barrierer og annen lønnsomhet for tiltak i næringsbygg enn for tiltak i husholdninger, mener NVE.
«Eksempelvis er det mer lønnsomhet i solkraft på tak i næringsbygg enn i husholdninger, og for å redusere tilbakebetalingstid må tilskudd dermed være høyere til husholdninger enn til næringsbygg», skriver de.
English (US)