Strømsparing kan bli dyrt: – Stiller oss kritiske

Norges mål om strømsparing kan kreve investeringer på hundrevis av milliarder, ifølge NVE. – Stiller oss kritiske til konklusjonene, sier fagsjef i NHO Elektro.

Det å spare 10 TWh årlig strømforbruk i norske bygninger krever investeringer på 275 milliarder til 410 milliarder kroner i energieffektivisering, ifølge ferske tall fra NVE. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Norge har et mål om å kutte strømforbruket i bygninger med 10 terawattimer (TWh) innen 2030.

Det begynner å bli kort tid igjen, og det bidrar til at det å nå målet kan bli dyrere enn tidligere ventet.

Det viser en beregning NVE har gjort av kostnadene:

• Målet kan kreve investeringer på mellom 275–410 milliarder kroner, eller mellom 46 milliarder og 69 milliarder kroner i året
• Nedskaleres målet noe, kan investeringsbehovet bli på 100–150 milliarder, eller 17–25 milliarder i året, ifølge NVE

– Det er et høyt beløp. Det er viktig at vi bruker gulrot og gir støtte til tiltak, og vi vil ta grep for å styrke energidimensjonen i Enova. Det kreves også noe mer på reguleringssiden, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet.

Målet om å redusere forbruket med 10 TWh innen 2030 har vært diskutert i mange år. Jo dårligere tid man har, jo dyrere blir det, påpeker Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening.

– Man har egentlig visst hele tiden at kostnadene øker dramatisk hvis man skal gjøre veldig mye på veldig kort tid. Da må rehabiliteringsraten økes svært raskt, sier Baardsen til E24.

– Utrolig frustrerende

Baardsen peker på at Sp og Marit Arnstad allerede i 2017 fikk med seg Stortinget på et mål om å kutte strømforbruket i bygninger med 10 TWh innen 2030.

– Regjeringen skulle komme med en plan i 2018, men det kom ingenting. Man kunne hatt 12 år på seg, men nå har vi i praksis fem år. Det er utrolig frustrerende. Man har trodd flere ganger at Stortingets vedtak skulle bli fulgt opp av Energidepartementet, og så har det ikke det.

Utsettelsen gjør det dyrere å nå målet, mener han.

– Man må stikke fingeren i jorden og innse at vi har brukt mange år på å diskutere uten å komme opp med noen plan for å nå målet. Og så må man gjøre de tiltakene som kan gjøres innenfor en fornuftig kostnad, sier Baardsen.

Han legger til at det er usikkerhet i NVEs tall.

– En farlig vei

– Vi stiller oss kritiske til konklusjonene, sier fagsjef for næringspolitikk Andreas Strømsheim-Aamodt i NHO Elektro.

Han mener at kostnadsanslaget er feilaktig og kan undergrave energieffektiviseringen i bygg.

– Det er en farlig vei for norsk energipolitikk.

Han mener det er metodiske svakheter i NVEs rapport, og at kostnadene er misvisende.

– Mange bygg i Norge har et betydelig overforbruk av energi, og gjennom enkle tiltak som automatisk styring av belysning, varme og kjøling, kan man oppnå betydelige besparelser til en lav kostnad, sier han.

– Når NVE likevel presenterer så høye investeringskostnader, risikerer vi at det setter seg en forventning i samfunnet om at energieffektivisering er uoverkommelig dyrt.

For eksempel vil lønnsom utfasing av kvikksølvholdig belysning potensielt kunne kutte forbruket med rundt to TWh, hevder fagsjefen. I tillegg kan tidsstyring av oppvarming potensielt kutte mye til lav kostnad, mener han.

– Det haster

– Dette viser veldig tydelig at det haster med å sette i gang, sier næringspolitisk direktør Marie Loe Halvorsen i Elektroforeningen til E24.

– Denne rapporten viser at det er ganske mye vi kan gjøre til en lav kostnad. Det verste regjeringen kan gjøre nå, det er å vente. For da får vi det enda mer travelt til neste år, sier hun.

Hun påpeker at energieffektivisering har mange positive effekter som NVE ikke regner med i sin rapport.

– Det vil jo blant annet dempe Norges kraftbehov og spare folk for strømutgifter. NVE peker også selv på at de ikke har gjort beregninger av nytten av tiltakene, og at det derfor ikke er mulig å ta beslutninger bare på grunnlag av rapporten deres, sier Halvorsen.

Ifølge NVE vil det bli langt billigere hvis man nedjusterer 2030-målet noe. Men da må regjeringen komme opp med et annet svar på hvordan de skal sikre nok kraft til industrien, mener Halvorsen.

– Da må de fremskynde utbyggingen av havvind eller andre kraftformer. De har jo vært tydelige på at industrien er avhengig av det konkurransefortrinnet et kraftoverskudd i Norge gir, sier hun.

– Vi bør fortsette

– Disse tallene er jo høye. Vi må gå grundig inn i rapporten, men den viser et helt annet bilde enn det Sintef og Skanska la frem i en rapport i fjor. Jeg håper likevel at regjeringen fortsetter med å gi støtte minst på dagens nivå, og helst øker den, sier Bård Folke Fredriksen.

Han er leder for NBBL, som representerer boligbyggelag over hele landet.

– Alternativet til å energieffektivisere er å bygge ut mye mer kraft og mer nett, som også har høy kostnad. NVEs tall skremmer meg ikke fra å si at vi bør fortsette med energieffektivisering. Det har også en rekke positive effekter som ikke er kostnadsberegnet her, inkludert sparte strømutgifter, sier Fredriksen.

– NVE peker på at det å legge om Enovas mandat mer i tråd med energieffektiviseringsmålet kan treffe bredt og raskt gi flere investeringer. Med andre ord kan forutsigbare og lett tilgjengelige støtteordninger løse mye. Og Enova sitter på mye penger som de kan bruke, sier han.

Ønsker fire mrd. i året

Marie Loe Halvorsen i Elektroforeningen mener at statsstøtte på rundt fire milliarder i året ville ha ført til at en god del investeringer ble utløst via private midler.

– Mange tiltak er nesten lønnsomme i dag. Man må ha nok støtte til at det bikker over og blir lønnsomt. Og så må støtteordningene bli enklere, sier hun.

Bård Folke Fredriksen mener staten bør ta 30 prosent av regningen for å etterisolere gamle hus, og mener at dette har store samfunnsmessige gevinster.

– Det trengs støtte for å motivere folk til å legge om strømforbruket. Et annet alternativ er å ta bort merverdiavgiften på de ti viktigste innsatsfaktorene til denne typen tiltak, sier han.