Nord universitets nyeste bygg i Bodø, Noatun, hadde en prislapp på rundt 650 millioner kroner, og skal offisielt åpnes i september.
Nylig ble det montert to store treskulpturer utformet som drager utenfor bygget.
Samtidig er det nærmere 20 innrammede tegninger innendørs fordelt over tre etasjer.
Prislappen: 3 millioner kroner.
Når staten setter i gang et nytt byggeprosjekt, må en viss sum investeres i kunst. Det er vedtatt i en kongelig resolusjon fra 1997.
– Det er mildt sagt veldig provoserende.
Det sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp), som er fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Vil fjerne Koro
Koro er statens fagorgan for kunst i offentlig rom og er underlagt Kulturdepartementet.
Det er Koro som produserer, forvalter og formidler kunst i offentlige bygg, slik som ved Nord universitet i Bodø.
Fagorganet fikk 25 millioner til driftsutgifter og 43 millioner til spesielle driftsutgifter fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024.
– Det koster uhorvelig mye penger å ha den type organisasjoner, synes Frp-politikeren.
Hjemdal mener resolusjonen fordyrer offentlige byggeprosjekter og at kravet om utsmykking av offentlige bygg bør fjernes.
– Dette virker som en veldig dyr og byråkratisk ordning. Det må være andre måter for kunstnere å få oppdrag uten at staten skal ha en egen ordning for å stimulere til at spesielle kunstnere skal få seg oppdrag, sier Hjemdal.
Hjemdal synes det er hyggelig når man smykker ut bygg, men mener at ordningen kunne vært gjort på andre måter.
– Fremskrittspartiet ønsker ikke denne prosentregelen. Vi ønsker å legge ned Koro, men er villig til å se på andre ordninger som kan sikre utsmykking av offentlige bygg.
Hjemdal foreslår blant annet å stille frem kunst som står på museumslager.
Viktig for trivselen
Koros direktør Sigurd Sverdrup Sandmo, mener fagorganet fyller viktige samfunnsfunksjoner i Norge, og avfeier Hjemdals kritikk.
– Kunst er viktig for å skape gode offentlige møteplasser for alle. Den offentlige kunsten fremmer trivsel, demokratiske verdier og åpenhet for nye ideer.
Sandmo mener at Koro sine oppgaver må løses uansett.
– Uten Koro ville staten måtte løse de samme oppgavene på andre og kanskje dyrere måter.
– Alle ønsker offentlige byggeprosjekter med identitet og appell. Koro jobber tett med statlige byggherrer og er en rimelig organisasjon å drive.
Det meste av midler som bevilges over Koros budsjetter kommer ut som oppdrag til kunstnere, forklarer Sandmo.
På den måten er Koro et kulturpolitisk verktøy som bidrar til et levende kunstliv, mener direktøren.
– Offentlige byggeprosjekter har til alle tider generert oppdrag til kunstnere, og slik bør det være. Koro er en liten organisasjon med spisskompetanse på kunstproduksjon, og på formidling og bevaring av fellesskapets verdier.
Sandmo mener det er viktig at alle skal få mulighet til å ta del i kunsten. Samtidig skal fagorganet utvikle samtidskunsten og gi kunstnere oppdrag og inntekt.
Det er ikke første gang det reageres på kunst i offentlig rom:
- På Setermoen leir så ikke soldatene helt poenget med kunsten leiren var utsmykket med.
Liv, helse og utdanning først
– Er ikke det gode nok poeng for å la loven stå som den er?
– Nei, jeg syns ikke det. Jeg forstår deres innfallsvinkel, men har en helt annen prioritering. Liv, helse og utdanning kommer først. Vi må prioritere det viktigste først, sier Frp-politikeren Silje Hjemdal.
Norske universiteter må stramme inn
Nord universitet må kutte i vitenskapelig aktivitet og administrasjon som følge av økte økonomiske utfordringer.
– Vi står overfor en krevende, men nødvendig oppgave med å restrukturere og redusere våre kostnader betydelig. Med en forventet nødvendig kostnadsreduksjon i størrelsesorden 80 millioner kroner i 2025, er det avgjørende at vi gjør langsiktige og strategiske vedtak, uttalte styreleder Øyvind Fylling-Jensen i en pressemelding.
Nedbemanning og sluttpakker er blitt en del av hverdagen i akademia. Universitetene her i landet må kutte tresifrede millionbeløp.
Flere av landets universiteter planlegger innsparinger på rundt 100 millioner kroner i sine budsjetter for neste år.
Akademikerne, som er et fagforbund for ansatte ved universiteter og høyskoler er svært bekymret for kuttene som nå skal gjennomføres.
– Forskning er utrolig viktig. Det å kutte i det vi skal leve av i framtida, er utrolig kortsiktig. Vi blir frustrert når meldingene kommer inn fra hele landet om kutt etter kutt i universiteter, høyskoler og kunnskapssektoren.
Det sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, som likevel mener at vi ikke må undervurdere viktigheten av å ha det fint rundt oss.
Hun mener Frp sitt forslag om å kutte i kunst i offentlig rom, er et sidespor.
– Det er en bagatell og en symbolsak som politikerne bruker, for å få fokuset vekk fra det som egentlig er viktig. Det vi må diskutere, er de generelle kuttene i sektoren.
Også Forskerforbundet mener debatten rundt Koro er en avsporing.
– Det er ikke kunst i nybygg som er årsaken til den vanskelige situasjonen, som vi ser i kunnskapssektoren. Det er for lave bevilgninger over tid, men jeg ser hvorfor det er fristende å sette det opp mot hverandre.
Det sier leder for Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
– Dårlig idé
Statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet, mener det er positivt at det prioriteres penger til kunst og utsmykkinger i offentlige bygg.
– Hjemdal mener resolusjonen fordyrer byggeprosjekt og at pengene kunne vært brukt andre steder. Hva mener dere om det?
– Det er en dårlig idé. Kunsten tilfører byggene kvalitet og skaper glede for brukerne av bygningene. Og så må vi jo presisere at omfanget av utsmykkingene varierer – det er kun de viktigste byggene og arealene som får den høyeste prosentsatsen.
Siden 1960-tallet har det vært bred politisk enighet om at staten skal ha en kunstnerpolitikk og legge til rette for kunstnerisk virksomhet i hele landet, skriver Hanstveit.
– Det mener vi er en verdi ved det norske samfunnet som det er verdt å ta vare på.
– Det er kompliserte og store prosjekter knyttet til kunst og utsmykning i offentlige bygg, og da er det viktig at det finnes solide fagmiljøer med den kompetansen som trengs.
Publisert 01.08.2024, kl. 05.22