Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

2 weeks ago 12

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

– Tiden er moden for å vurdere utslipp av ungtorsk i fjordene i Sør-Norge for å bygge opp igjen bestanden, sier fiskeforsker Enrique Blanco Gonzalez. (Foto: UiA)

Småfisken skal styrke bestanden av kysttorsk. Mange støtter at ordningen finansieres med fiskekort.

Kort oppsummert:

80 prosent av de spurte støtter ideen om å sette ut ungtorsk i fjordene for å styrke bestanden.
Fiskerne er bekymret for overfiske og klimaendringer som viktige årsaker til nedgangen i torskebestanden.
Over 75 prosent mener at myndighetene bør lede et nytt utsettingsprogram, med vitenskapelig støtte fra forskere.
En fjerdedel av de spurte kan være villige til å kjøpe et fiskekort til 175 kroner for å finansiere programmet.

Det viser en studie fra Senter for kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø og kystforskningsstiftelsen Fundacion Chinquihue i Chile.

– Dette er både overraskende og ikke-overraskende på samme tid, sier den ledende forskeren bak studien, Enrique Blanco Gonzalez ved UiAs Institutt for naturvitenskapelige fag.

Hele 80 prosent av de spurte er positive til å sette ut ungtorsk i fjordene.

– Det er flere enn vi kanskje hadde trodd. Men det er ikke overraskende at fiskere av alle slag er bekymret for utviklingen vi ser i dag.

Gonzalez forteller at fiskerne ser en merkbar nedgang i bestanden av kysttorsk år for år. De ønsker å støtte tiltak som kan bøte på dette.

Positive til nytt program for utsetting

Hovedhensikten med studien har vært å få økt innsikt i hvordan fritidsfiskerne, samt yrkesfiskere og fisketurist-industrien i Agder, stiller seg til spørsmålet om å starte et eget utsettingsprogram for kysttorsk på Sørlandet.

Forskerne har også spurt hvordan fiskerne ser for seg at dette eventuelt kan finansieres. Videre hvor stor vilje det er til å betale deler av dette selv. For eksempel gjennom en fiskekort-ordning.

Overfiske og klimaendringer

Blant funnene går det fram at fiskerne selv mener nedgangen i torskebestanden har flere årsaker.

De fremhever særlig industrielt overfiske, klimaendringer, mangel på mat for torsken og dårligere vannkvalitet.

Minst nevnt i svarene er overfiske forårsaket av fritidsfiske.

På spørsmål om hvilke fordeler et eventuelt utsettingsprogram kan ha, svarer de at det først og fremst vil kunne bidra til å gjenoppbygge torskebestanden.

I tillegg peker de på muligheter for utdanning og forskning, og for å styrke det lokale økosystemet. Videre peker de på muligheten for å kunne ta vare på fisketradisjoner i landsdelen og for å skape muligheter for fiskeri og lokalt næringsliv.

Men fiskerne har også bekymringer ved et målrettet utsettingsprogram. Det er blant annet en mulig reduksjon av genetisk mangfold i lokale torskebestander, konkurranse om mat og plass med andre fisker og risiko for overføring av sykdommer til den eksisterende villfisken.

– Et offentlig ansvar

Over 75 prosent av de spurte mener også at nasjonale og lokale myndighetene bør være ledende i et eventuelt nytt utsettingsprogram.

Det må dessuten støttes av forskere som kan tilføre vitenskapelig kunnskap.

Det samme gjelder kostnadene ved et slikt program. Fiskerne forventer at dette i hovedsak må dekkes av staten og lokale myndigheter.

Fiskekort til 175 kroner

– Det er imidlertid interessant at så mange som hver fjerde spurte at de kunne tenke seg å bidra direkte til et slikt program. Det kunne for eksempel være gjennom å kjøpe et fiskekort til 175 kroner, sier Gonzalez.

Ifølge forskeren viser det at det er betalingsvilje i befolkningen for å sikre kysttorsken – selv om flertallet i studien er tydelige på at det er myndighetene som bør ta hovedkostnadene.

Ikke første gangen

Det er ikke første gangen en har forsøkt å øke torskebestanden på Sørlandet gjennom utsetting.

Første gangen var i 1884. Da ble Det norske torskeutsettingsprogrammet etablert av kaptein Gunder M. Dannevig i Flødevigen ved Arendal. Programmet eksisterte helt frem til 1971. Det besto i å sette ut millioner av små, nyklekkede torskeyngel.

Utfordringen med metoden var imidlertid at den første yngelperioden er den farligste i alle fiskers liv. Det er da graden av overlevelse er minst.

I tillegg er det ikke mulig å merke nyklekt yngel. En kan derfor ikke vite hvordan det egentlig går med dem.

Et annet fremstøt skjedde i perioden 1990 til 1997. Da var det gjennom Program for utvikling og stimulering av havbeite (PUSH).

Dette la blant annet grunnlaget for en ny strategi for utsetting. Det var basert på å sette ut ungfisk i stedet for larver.

Ungfisken er bare seks–sju måneder gamle og 10–12 centimeter lange. Likevel er de små torsker og kan merkes og følges av forskere.

– Grunnlag for nytt program nå

– Siden den gang har mye skjedd. Vi kan langt mer om yngelproduksjon i dag. Vi er dessuten langt flinkere til å holde yngelen i live i de første viktige fasene av livet enn for 30 år siden, sier Gonzalez.

Forskeren mener det kan være fornuftig å ta opp tanken om å starte et nytt og helhetlig utsettingsprogram for torsk på Sørlandet igjen nå. Det er med tanke på den kritiske situasjonen for bestanden av kysttorsk i Sør-Norge, kombinert med de positive oppfatninger og holdninger til et akvakulturbasert forbedringsprogram som kommer frem i denne studien.

– Det er selvsagt ikke opp til meg, men forholdene ligger bedre til rette for dette nå enn kanskje noen gang tidligere, sier han.

Et mulig program for utsetting av villtorsk på Sørlandet

Hovedtanken er å ta opp villtorsk fra fjordene i Agder, la dem yngle i anlegg på land der overlevelsesraten er langt større enn i sjøen. Deretter vil de slippe ungtorsken ut igjen i fjorden til moren når de er store nok til å ha en sjanse til å klare seg selv. De vil da ha det samme genetiske materialet som om de var født i fjorden.
Størrelsen på fjordene på Sørlandet og fallet i torskebestanden tyder på at en vil måtte sette ut rundt to millioner ungfisk i snitt årlig i hver fjord som inngår i programmet. For å få gode data bør programmet vare over tre generasjoner kjønnsmoden fisk, altså cirka i ti år.
En sentral utfordring er overlevelsesraten til torskelarvene og småyngel like etter klekking. En voksen hunntorsk kan gyter opp mot fem millioner egg i året. I vill tilstand blir kun to av disse til voksen fisk.
Overlevelsesraten er større på land. I det nasjonale torskeavlsprogrammet til matforskningsinstituttet Nofima var overlevelsesraten for yngel fra oppdrettstorsk 33 prosent i fjor. Det er opp fra en prosent ved starten i 2003.
Forskerne tror ikke det er mulig å få en like stor overlevelsesrate for yngel fra villfisk. Men de tror det er mye å hente på å ta de beste sidene fra yngel- og ungfiskproduksjon i oppdrettsnæringen og overføre dem til et eget utsettingsprogram for villfisk.
De tror også et er mye å hente på å se hva som gjøres i andre land. I Sverige sliter de også med fall i torskebestanden. Der er forskningsstiftelsen Baltic Waters i gang med yngelproduksjon på land for utsetting av villfisk. Prosjektet ReCod – utsättning av småtorsk i Östersjön startet i 2020 med en ramme på 50 millioner svenske kroner og holder på ut 2025. Det er finansiert i et samarbeid av statlige, regionale og private aktører.
Det samme skjer i Australia og i Japan hvor de også er langt fremme på området.

Referanse:

Yajie Liu mfl.: Stakeholders' perception and willingness-to-pay for an aquaculture-based fisheries enhancement program for coastal cod in Southern Norway. Aquaculture, 2024.