– Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Norske myndigheter har økt beredskapen mot munn- og klauvsjuke.

Klauvdyr som smittes, får blant annet blærer og sår i munnen, i klauvområdet og på jur og spener. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Munn- og klauvsjuke er på fremmarsj i Europa. I 2025 er sykdommen påvist hos melkekyr i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. 

Sykdommen er svært alvorlig og smittsom og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme. Den rammer også ville klauvdyr som hjortedyr og villsvin. 

Dødeligheten er vanligvis lav hos voksne dyr, men smitten spres svært lett blant annet via luft.

– Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952, sier sjefsveterinær i Mattilsynet Ole-Herman Tronerud.

Alarmerende påvisninger

Alle land i Europa har ikke hatt sykdommen på lenge, men den forekommer stadig i andre deler av verden.

– Det er alarmerende at disse nye tilfellene av munn- og klauvsjuke er påvist i land som er langt unna der smitten er kjent å eksistere. Sykdommen er veldig utbredt globalt. Nå spres den til land som har hatt fristatus for den på grunn av omfattende tiltak for bekjempelse og aktiv forebygging.

Det forteller svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt.

Klauvdyr som smittes, får blærer og sår i munnen, i klauvområdet og på jur og spener. Dyrene får symptomer som nedsatt allmenntilstand, økt spyttsekresjon og halthet. Unge dyr kan dø på grunn av hjertemuskelbetennelse.

Sjefsveterinær i Mattilsynet Ole-Herman Tronerud (til venstre) og svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt. (Foto: VET)

– Det som er spesielt med denne sykdommen, er hvor utrolig smittsom den er. Svin oppformerer store mengder virus dersom de smittes. Det kan få betydning fordi dette er et virus som kan spres mange mil via små finpartikler i luften hvis det er riktig værforhold, sier Grøntvedt.

Mennesker kan bære smitte

Mennesker kan bære med seg virus på klær, sko og utstyr som har blitt kontaminert med virus. Det samme gjelder for produkter fra smittede dyr. 

Smitten kan derfor bringes til Norge på mange måter gjennom produkter og utstyr fra de smittede områdene. Det kan for eksempel være via landbruksutstyr eller militære kjøretøy. 

Norske myndigheter følger nøye med på situasjonen i Europa. De vurderer hvor risikoen kan være størst for at det skal bringes til Norge. 

Mattilsynet har økt beredskapen mot munn- og klauvsjuke i Norge.

– Dette er en alvorlig smittsom dyresykdom. Det får store konsekvenser om vi får den til Norge. Kanskje ikke for hvert enkelt dyr, men det vil ha en stor påvirkning på nasjonale bevegelser og forflytting av dyr.

Det sier sjefsveterinær i Mattilsynet Ole Herman Tronerud.

Han forteller at også internasjonal handel med dyr og dyreprodukter som kommer fra Norge vil berøres. Storfe er veldig mottagelig for viruset. I områder hvor dyreholdene er veldig tette, så kan smitten få et større omfang. 

– Vi håndterer dette her alvorlig på linje med resten av Europa, sier han.

Han legger til at sykdommen ikke bare rammer produksjonsdyr, men også klauvdyr i villpopulasjonen i Norge, som villsvin.

– Det er påvist afrikansk svinepest i mange av disse landene. Fordelen med den, hvis man kan si det slik, er at dyrene dør ganske raskt. 

Tronerud sier det ikke er det samme med munn- og klauvsjuke: 

– Hvis man får munn- og klauvsjuke i villsvinpopulasjonen, så kan dyrene faktisk bevege seg en del med den sykdommen og potensielt spre den til nye områder.

Kan komme til Norge

– Situasjonen i Europa krever at vi må være bevisst faren for at sykdommen kan komme til Norge. Derfor må vi være årvåkne. Men de fleste skal ikke bekymre seg for dette i hverdagen. Vi har et godt overvåkningssystem og godt samarbeid med praktiserende veterinærer og produsenter, sier Tronerud.

Les mer om sykdommen munn- og klauvsjuke på veterinærinstituttet sine sider.

I podcasten under svarer Grøntvedt og Tronerud på spørsmål om hvor viruset opprinnelig kommer fra og hva som må gjøres med dyr i anlegg med påvist smitte. 

I tillegg hører vi om hvordan situasjonen håndteres av norske myndigheter og hvilke råd som er gitt til norske bønder og til de som skal jakte i utlandet. 

Hør på podcasten her: