Snille gutter som tar litt kokain

Vestkantguttene slipper unna, mens østkantguttene blir syndebukkene.

Beate Oma Dahle / NTB

torsdag 19. september kl. 15:19

<-Maria Steen Sydow

Samfunnsdebattant og student

Mandag morgen skrev VG at regjeringen vil bekjempe gjengkriminaliteten med 2,8 milliarder kroner. 100 millioner av disse pengene skal brukes på å forebygge gjengkriminalitet i skolene.

Det siste året har det blitt publisert sak på sak om den økende gjengkriminaliteten i hovedstaden. Ordlyden varierer drastisk i debatten om narkotikakriminalitet, avhengig av om man omtaler han som kjøper eller han som selger.

Senest i forrige uke hadde NRK en sak om «Abraham» som dealer kokain i Oslo. Abraham bekrefter det FHI sier, nemlig at unge aldri har sniffet mer kokain enn de gjør nå.

Gutter som Abraham blir syndebukken i samfunnet, uten anerkjennelsen av at noen må kjøpe, for at han skal kunne selge.

Rodrigo Freitas / NTB

– Østkantgutten kan ikke deale uten vestkantgutten.

– Likevel er det kun én av de som svartmales.

Tiltakene fra regjeringen er viktige, da flere av tiltakene lover å bedre ivareta og beskytte ungdommene våre. At penger innvilges til barnevern og skole for å forebygge narkotikakriminalitet er essensielt. Det jeg imidlertid savner er tiltak rettet mot de som står på andre siden av kokainhandelen.

Ifølge forskere fra UiO og OsloMet er kokainbruken betraktelig høyere blant vestkant-ungdom, sammenliknet med østkant-ungdom. Forskerne understreker at kokainbruken er størst på steder som Frogner og Vestre Aker.

Kokain-dealeren NRK intervjuet forteller at de som selger oftest er menn med minoritetsbakgrunn fra østkanten, og de som kjøper oftest er menn med majoritetsbakgrunn fra vestkanten.

Han legger til at kokainbruken i dag likner en epidemi.

Det siste året har vi kunnet lese flere artikler om unge festgutters kokainbruk. De forteller at rusmiddelet romantiseres gjennom popkultur og av influensere, og at det brukes både for spenning, samt for å døyve psykiske plager.

Uavhengig av om kokainbruken skyldes spenning eller depresjon, er det helhetlige inntrykket og budskapet etter å ha lest artiklene at disse guttene ellers er fine, oppegående og stødige samfunnsborgere.

Snille gutter, som sniffer litt kokain. Snille gutter, som står på den privilegerte siden av en ulovlig handel. Snille gutter, som slipper unna.

De slipper unna, fordi de e guttene våre. Som venn, søsken og kollega blir vi oppfordret til å strekke ut en hånd, heller enn å moralisere og dømme.

Shutterstock

– Hvor er den samme medlidenheten for guttene som selger?

– De er ikke guttene våre.

– Medlidenheten blir fort erstattet med hard retorikk og blålys.

Jeg er selv oppvokst i en såkalt «utsatt» bydel - Søndre Nordstrand i Oslo. Jeg har sett tidslinjen med egne øyne.

Jeg så klassekamerater som helt fra de var seks år ble neglisjert av skolesystemet. Smågutter som ikke ble unt den samme tålmodigheten og pedagogikken som oss andre. Fra de var små ble de mistenkeliggjort og forhåndsdømt som bøller – og hvem ble de da?

Gutte-debatten har gått parallelt med gjengkriminalitets-debatten, uten at det i det hele tatt har blitt anerkjent at disse har noe som helst med hverandre å gjøre.

Vi har snakket om frafall av gutter i skolen, og vi har snakket om menns psykiske helse. Hvilke gutter snakker vi om, egentlig?

Beate Oma Dahle / NTB

– Snakker vi om østkantguttene som dealer?

– Eller snakker vi om festguttene som kjøper?

Når sistnevnte faller ut av skolen i kokain-rus åpnes samtaler om gutters psykiske helse. Mens når førstnevnte faller ut av skolen som kokain-dealer åpnes samtaler om innvandring og ungdomsfengsel.

Vi skal slå ned på gjengkriminalitet, med samarbeid fra alle relevante instanser. Det skal ikke være et lukrativt alternativ for guttene våre å deale kokain.

Men vi må snakke om hvorfor majoritetsgutter fra vestkanten blir humanisert på en helt annen måte enn minoritetsgutter fra østkanten.

Begge sider bidrar til en destruktiv trend, men kun én av dem slipper unna.