Slik takler du feriesmellen

Vel, du er ikke alene. Det koster å være kar – eller vanlig nordmann – når euroen denne sommeren bikket 12 kroner, pundet 14 og dollaren vaker rundt 11. Men mange nordmenn prioriterer likevel ferie.

Har du dratt kredittkortet varmt, kommer regningen fem-seks uker senere. Da er den rentefrie perioden over.

– Kan være ubehagelig

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim peker på at mange trolig har betalt fly og hotell i god tid i forkant, dermed merker man ikke den siste kronesvekkelsen der. Men middager ute og andre ferie-innkjøp har man kanskje tatt på kredittkort.

– Det kan være ubehagelig når man får kronesvekkelsen for de løpende utgiftene rett i fleisen, sier Luksusfellen-profilen til VG.

I tillegg til den svake kronen, har prisene gått opp i mange land.

– Nå er det jo mange som får lønning også, så det er kanskje mulig å leve veldig spartansk i august og september, legger Kvadsheim til.

<-Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim

Han peker på at effektiv rente på kredittkort kan være opp mot 30 prosent.

– Det er svært dyrt. Har du brukt 50.000–70.000 kroner på et eller to kort, blir det fort penger av det. Se derfor først om du kan låne av deg selv ved å utvide boliglånet. Hvis du allerede har høy belåning eller ikke eier bolig, er neste mulighet å be om forskudd på lønn, råder Kvadsheim.

Skjold har stålkontroll

En som ikke trenger å bekymre seg for feriebaksmell, er Christian Skjold (62) fra Stavanger. Firebarnsfaren bruker ikke mer enn han har, og setter opp et budsjett.

– Jeg bruker kredittkort som betalingssikkerhet, men betaler med oppsparte midler og feriepenger, sier Skjold til VG.

Christian Skjold, her under fjorårets familieferie til Kroatia. Foto: Privat

I fjor var hele familien – far, mor og fire voksne døtre – på ferie i Kroatia. Nå er de på ferie i Palma på Mallorca. Men i år kunne ikke den ene datteren være med fordi hun har fått seg en valp.

– Vi er fem voksne og har et budsjett på 112.562 kroner, forteller 62-åringen. I denne summen inngår flybilletter, firestjerners hotell, leiebil og mat. Pappa tar regningen.

For å kunne det, begynner han tidlig og planlegger godt.

– Jeg prøver å bestille relativt tidlig. Den siste bestillingen ble gjort i april. Jeg bruker ikke bookingsteder, men ringer hotellene direkte. Da får jeg en bedre pris, sier Skjold.

For noen år siden budsjetterte han med 2500 kroner dagen til mat og annet.

– Nå som alle er voksne, er vi oppe i 4000 kroner. Da inngår lunsj og middag hver dag, samt aktiviteter og småting, sier Skjold. Han regner med at Euroen koster 12 kroner.

– Klarer du å holde budsjettet?

– Ja, jeg tror det. Jeg pleier å ta litt høyde for uforutsette ting, og vi reiser utenlands kun en gang i året, sier forsikringsmegleren.

Få oversikt

For de som derimot har feriert over evne, mener Endre Jo Reite, direktør personmarked i BN Bank, at det viktigste er å skaffe seg oversikt. Både over hvor mye penger man har brukt – og hva som kommer av faste regninger og andre kostnader. Som service på bilen.

Neste steg er å betale ned den dyreste gjelden først.

– Husk at hvis du kan bli helt ferdig med gjelden på et kredittkort, så kan du unngå et månedsgebyr. Ser du at du i løpet av 2–3 måneder kan kvitte deg med gjelden, så er det ikke nødvendig å stresse med refinansiering. Refinansiering i forbrukslån koster typisk 500–900 kroner i etableringsomkostning, og kan friste deg til å strekke nedbetalingstiden på ferien i flere år så det faktisk blir dyrere.

Klarer man derimot ikke å innfri gjelden raskt, kan refinansiering være en løsning.

<-Endre Jo Reite, direktør personmarked og privatøkonom

– Trenger du lang tid på å betale ned gjelden er refinansieringslån, eller det å bake det inn i boliglånet lurt. Hva som er lurest avhenger ikke bare av renten, men også av hvor raskt du nedbetaler, skriver han.

Men Reite legger raskt til at man ikke bør fristes til å ta for lang nedbetalingstid, for snart kommer julen og ekstra kostnader.

– Deretter er det nye ferier og hvis gjelden bare bygger seg opp og skyves foran deg, kan summen av renter bli store beløp selv om rentesatsen er lav.

Også Hallgeir Kvadsheim mener refinansiering kan være en nødløsning.

– En del velger å refinansiere og betale ned kredittkortene sine med forbrukslån. Det er et valg mellom to onder, men kan være fornuftig, sier han og viser til at forbrukslån kan ha en rente på 10–15 prosent mens kredittkortene kan ha 25–30.

– Det er veldig sjelden jeg anbefaler folk å ta opp forbrukslån. Man bytter et dyrt lån med et litt mindre dyrt lån. Men det er fortsatt dyrt, og man må prøve andre muligheter først.

– Be om avdragsfrihet

Kvadsheim råder deg å ha en god dialog med dem du skylder penger.

– Er det bredbånd, mobil og andre faste utgifter kan du nok få utsatt regningene. Det verste er at det går til inkasso. Har du et bolig- eller studielån, er det smart å be om avdragsfrihet i en måned eller to mens du betaler alt du kan på de dyre lånene.

Ifølge Kvadsheim kan man få også betalingsutsettelse i 36 måneder på studielånet.

– Det kan bli 2000–3000 per måned. Studielån er så billig at det kan være fornuftig å utsette det. Du kan for eksempel ta tre måneder i høst, sier han.

En oversikt over hvor mye du har brukt kredittkortet, finner du i Gjeldsregisteret. Her ser du også kredittrammene på dine forskjellige kort.

Men vær klar over at de siste kjøpene dine ikke nødvendigvis dukker opp med en gang.

Eller kanskje du kan kutte kostnader ved å få en bedre boliglånsrente?

– Vi ser at det er ganske god timing for å be om lavere rente på boliglånet. Bankene sliter litt med lav utlånsvekst. De vil gjerne beholde deg som kunde og kan gå ganske langt i å gi rentekutt, sier Kvadsheim som legger til at man også bør sjekke om det er mulig å spare noe på forsikringer.

– De bør du sjekke i hvert fall annethvert år, helst en gang i året. Der er det mye å hente.