Slik reagerer næringslivet på statsbudsjettet: – Ikke bra

Næringslivstopper frykter at den økte offentlige pengebruken vil gi høyere rente og flere konkurser.

Ole Erik Almlid i NHO før Finansminister Trygve før presentasjonen av budsjettet i Stortinget. Foto: Javad Parsa / NTB

NHO-sjef Ole Erik Almlid sparer ikke på kruttet i omtalen av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner til neste år. Det er en oppgang fra 416,5 milliarder kroner i år.

– Det er et budsjett hvor offentlig pengebruk øker ytterligere. Det er ikke bra, sier Almlid til E24.

I stedet burde man ha sett et budsjett der man reduserte offentlig pengebruk, mener han.

– Det ser vi ikke, så dette var en sjanse de lot gå fra seg. Det er synd, sier NHO-sjefen.

– Veldig rart

Han synes det er «ekstra oppsiktsvekkende» at det er lagt opp til så mye pengebruk, uten at det er funnet rom til kutt i formue- og utbytteskatt.

– Det synes vi er veldig rart, sier Amlid.

– Er det ikke bra for medlemsbedriftene deres at det blir stimulert til vekst?

– Det kan være bra med vekst, men om budsjettet er for ekspansivt eller ikke, det vet vi jo ikke. Men det er også viktig at inflasjonen går ned til det nivået det skal være på, sier Almlid.

Han legger til at et anslag på prisvekst på tre prosent er litt lavere enn Norges Banks anslag, men at det like fullt er for høyt.

– Det aller beste for bedriftene våre er et skattenivå som gjør at de er konkurransedyktige, og at det er en jevn og god utvikling i økonomien over tid, sier han.

Prioriterer ikke lønnsomhet

Bernt Apeland i Hovedorganisasjonen Virke mener Regjeringen ikke prioriterer å styrke lønnsomheten i norske bedrifter.

Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Foto: Siv Dolmen

– Lønnsomhet er grunnlaget for å skape verdier og velferd. Selv om budsjettforslaget inneholder flere positive enkeltsaker, opplever vi at regjeringen er mer opptatt av å fordele oljepenger enn å legge til rette for verdiskaping i norske virksomheter, sier Apeland i en pressemelding mandag.

Han peker på tall fra Norges Bank som viser at lønnsomheten i varehandelen, og særlig innen byggevare, har vært nedadgående de tre siste årene.

Etterlyser forenkling

Dette bekreftes også i Virkes siste medlemsundersøkelse, som viser at tre av ti virksomheter i handels- og tjenestenæringene sliter med å drive med overskudd, ifølge ham.

Virke-sjefen mener at regjeringen kan bidra til økt lønnsomhet gjennom forenkling av virksomhetenes hverdag.

- Folk flest jobber i små- og mellomstore bedrifter, og gjennomsnittsbedriften har omtrent ti ansatte. Våre medlemmer forteller at behovet for forenkling er enormt. Det handler blant annet om å sikre en smidigere dialog med myndigheter, å etablere felles standarder og å utnytte mulighetene teknologien skaper, sier Apeland.

Advarer om konkurser

Administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge er også skuffet over Regjeringens forslag, og mener det uthuler dens ambisjon om at Norge skal blir det beste landet å drive næringsvirksomhet i.

Administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge. Foto: Javad Parsa / NTB

– Høye renter, økte importpriser og lavere forbruk fra kundene rammer næringslivet hardt i dagens økonomiske situasjon. Vi har lenge advart regjeringen om flere konkurser hos de små og mellomstore bedriftene, og hadde i det lengste et håp om at regjeringen skulle innse alvoret.

Et samlet næringsliv har også vært tydelig på at regjeringen må reversere økningen i formuesskatten, gjøre noe med dagens sykelønnsordning og se på utfordringene for bedriftene når det gjelder den høye strømprisen, ifølge ham.

- Regjeringen neglisjerer sakene som næringslivet er opptatt av i dette statsbudsjettet, og det er jo også et signal til investorer og norske eiere som dessverre vil ramme norske
arbeidsplasser, uttaler Rytman.

Må tappe virksomheten

SMB Norge har lenge vært kritisk til den økningen i skatt på norsk eierskap som dagens regjering har vedtatt.

Bedriftene melder nå at den økte skattebyrden gjør at flere må ta ut økt utbytte for å dekke formuesskatten.

- Økte utbytter fra bedriftene er ikke gunstig i den situasjonen mange bedrifter er i, og vil kunne medføre at flere bedrifter får økonomiske utfordringer. Formuesskatten bør reduseres, og norsk eierskap burde premieres, sier Rytman.

– For ekspansivt

Oljepengebruken på 460 milliarder kroner antas er anslått å utgjøre 2,5 prosent av Oljefondets verdi.

NHO mener det er for mye.

– Vi mener at det burde hatt et vesentlig mindre oljepengebruk, men la oss se ordentlig på det før vi sier noe mer om det. Men det burde vært lavere oljepengebruk. La oss si at vi kunne hatt et titalls milliarder mindre, sier Almlid.

Han mener at man skal ha respekt på å innfri løfter, men at statsbudsjettet er for ekspansivt, som vist ved de mange milliardene som settes inn i havvind i sørlige deler av Nordsjøen.

Apeland i Virke er også bekymret for den økte oljepengebruken.

– Vi ser at oljepengebruken øker dramatisk, og at budsjettet er mer ekspansivt enn ventet. Det trekker ikke i retning av lavere rente i 2025, som hadde vært sårt tiltrengt for norske virksomheter, sier han.

I statsbudsjettet anslår Regjeringen at samlede inntekter i 2024 er på 2259,0 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1926,4 milliarder kroner.

Statens samlede samlede utgifter for 2025 beregnes til 2250,0 milliarder kroner, og samlede utgifter anslås til 2020,8 milliarder kroner.