Slik kan mose vise luftforurensing

6 hours ago 1

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.

Forskere har gjennom mange år undersøkt den for metaller og andre miljøgifter.

Etasjemoseplante fra Korpfjell 9. Prøvene skulle analyseres for metaller, og det ble derfor brukt plasthansker. (Foto: Lars-Ola Nilsson, NIBIO Svanhovd)

Forskere ved forskningsinstituttet NILU har i flere omganger samlet inn mose og undersøkt den for metaller og andre miljøgifter. Slike prøver kan blant annet vise om luften er forurenset.

I 2008 fikk klima- og miljøinstituttet NILU midler til å etablere en målestasjon i Karpdalen, rett ved grensa til Russland.

På grunn av forsinkelser med å få stasjonen i drift endte forskerne med å ha ubenyttede midler tilgjengelig.

Ville følge med på russisk forurensning

De ubenyttede midlene ble brukt til å samle inn mose fra elleve steder i grenseområdene mot Russland. Det ble gjort i samråd med det som da het Klima- og forurensningsdirektoratet.

– Ansatte ved Svanhovd Miljøsenter plukket mosen. Deretter analyserte vi den for elleve metaller pluss miljøgiftene PCB, PAH og dioksiner, forteller forsker Tore Flatlandsmo Berglen ved NILU.

Formålet var å undersøke om det var andre kilder til forurensning i grenseområdene enn gruvedrift og smelteverksindustri.

En hovedkilde til luftforurensningen i området var det russiske nikkelsmelteverket på Nikelhalvøya. Det ligger i underkant av en mil fra grensen mellom Norge og Russland.

Gjennom cirka 90 års drift har virksomheten ført til betydelige tilførsler av metaller og svovel via vind og nedbør til Norge.

Forsker Tore Flatlandsmo Berglen på mosesanking ved Korpfjellet i Øst-Finnmark.

Gror en ny «etasje» hvert år

Men hvordan kan mose si noe om luftforurensning og hvor den kommer fra?

Mosen med navn Hylocomium Splendens, kjent som etasjemose, brukes ofte som indikatorplante for ulike typer forurensning.

En indikatorplante er en plante som viser hvordan miljøet er, for eksempel hvor mye næring, fuktighet eller forurensning som finnes.

Mosen har ikke rotskudd. Den får all sin næring gjennom nedbør og avsetning – det vil si alt som kommer dalende fra oven og lander på mosen.

Som «prøvetaker» trenger ikke mose strøm eller tilsyn. Den er dessuten lett å kjenne igjen, og den danner en ny etasje hvert år.

Det gjør det enkelt å finne ut hvilke år den representerer. Etasjemose gir med andre ord et godt bilde av forurensningen på et bestemt sted.

Hvor kommer forurensningen fra?

– Ved å samle mose fra et visst antall steder og analysere den for ulike miljøgifter, ser vi forskjellene på de ulike stedene. Over tid danner det seg et mønster mellom de de ulike stasjonene. Dette mønsteret gjør at vi kan si om forurensning skyldes lokale kilder eller forurensning langveisfra, sier Berglen.

Om vinteren blåser det ofte fra sør mot nord i grenseområdene. Da vil forurensning sluppet ut fra nikkelverkene i Zapoljarnyj og Nikel vise høyere konsentrasjoner i mosen samlet inn mot nord.

Mose samlet inn fra områder i de andre vindretningene, vil ha lavere konsentrasjoner av metaller og andre miljøgifter.

Kart som viser de 11 ulike sankestedene for mose, merket i rødt.

Moseprøver fungerer godt

Det opprinnelige moseprosjektet skulle finne svar på flere spørsmål.

I hvor stor grad kom det andre miljøgifter enn svoveldioksid, nikkel, kobber, kobolt og arsen fra de russiske smelteverkene?

I tillegg skulle forskerne finne ut om mosen kunne avsløre forhøyede verdier av de giftige stoffene kjent som dioksiner i området. Dette ville i tilfelle vært som følge av dioksinutslipp fra AS Sydvaranger på 1990-tallet.

– Vi ville også se om det fantes eller finnes andre kilder til både kjente og ukjente miljøgifter i grenseområdene, sier Berglen.

Analysene for nikkel, kobber, kobolt og arsen viser de forventede resultatene, ifølge Berglen.

Konsentrasjonene er høye på sankesteder i nærheten av smelteverkene og i områder i den fremherskende vindretningen. Motsatt er konsentrasjonene lave i områder mot sør og vest.

Funnene indikerer også små utslipp av sølv og kadmium fra gruvedrift og smelteverk på russisk side. Dioksinanalysene fra 2008 viser generelt lave verdier. For bly er mønsteret mer sammensatt. Resultatene kan bety at det er flere kilder til bly i området.

– Smelteverk kan gi et lite bidrag, men det er sannsynlig at det også finnes andre lokale kilder. En mulig tidligere kilde kan være russisk blyholdig drivstoff kjøpt av nordmenn i Nikel og Zapoljarnyj. Alt i alt vil jeg si at resultatene stemmer godt overens med tidligere studier. De viser også at metoden med innsamling og analyse av etasjemose fungerer, sier Berglen.

Nasjonalt moseprogram

Norge hadde et nasjonalt moseprogram fra 1977 til 2015. Dette var et samarbeid mellom NTNU og NILU, og ble ledet av professor Eilif Steinnes. Seniorforsker Hilde Uggerud var ansvarlig på NILU.

Antallet innsamlingssteder varierte fra år til år. I 2015-undersøkelsen ble det samlet inn mose fra 230 steder. De ble så analysert for 56 ulike grunnstoffer.

Til sammen danner moseprogrammet en utrolig verdifull tidsserie for tilførsler av miljøgifter fra 1977, 1985, 1990, 1995, 2000, 2005, 2010 og til 2015.

Programmet inngikk dessuten i et bredt europeisk samarbeid med en rekke land involvert. Hilde Uggerud har også ledet moseprosjekter der det ble samlet inn prøver rundt norske industristeder.

På eget initiativ samlet NILU inn moseprøver på 23 steder i Finnmark i 2020. Disse kom i tillegg til de elleve stedene i grenseområdene mot Russland. Det er også planer om å gjenta prøvetakingen i 2025 og analysere dem for om lag 60 metaller.

– Vi var spesielt glade for at vi fikk tatt moseprøver i 2020 siden det var det siste året med full produksjon i ved smelteverket i Nikel rett ved grensen til Norge, sier Berglen.

Det lokale selskapet Kola GMK la ned virksomheten der ned 23. desember 2020.

– Produksjonen ble i stedet flyttet til Montsjegorsk 150 kilometer sør for Murmansk og derved lengre unna Norge, forklarer Berglen.

Han understreker at moseprøver er en nyttig og rimelig metode for å tallfeste tilførsler av miljøgifter.

– Vi fortsetter gjerne den lange mosetidsserien som ble startet i 1977 i det nasjonale moseprogrammet, sier han.

Referanse:

Tore Flatlandsmo Berglen mfl.: Metaller, PCB, PAH og dioksiner i mose i Sør-Varanger. Moseundersøkelser 2008, 2015 og 2020. NILU rapport, 2025.