Forskere borer etter hemmelighetene til skredet fra filmen Bølgen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dype borehull avslører små og plutselige akselerasjoner inne i fjellet Åkneset. Kan bevegelsene hjelpe forskerne i å forstå hvordan skredet vil oppføre seg?

Åknes-fjellet flytter seg seks centimeter hvert år. (Foto: Åge Kjølås/NVE)

I den norske katastrofefilmen Bølgen raser fjellpartiet Åkneset ut i Sunnylvsfjorden og sender en flere titalls meter høy flodbølge mot Geiranger.

Scenarioet er ikke helt utenkelig. Men Åkneset står der fortsatt selv om fjellet flytter seg rundt seks centimeter i året. 

– Åkneset er et aktivt fjellskred. Det har ikke kollapset eller falt ut, men det er i bevegelse, sier Andreas Grøvan Aspaas. 

Han er forsker ved Institutt for geofag og NJORD – Senter for studier av jordens fysikk på Universitetet i Oslo. 

Mange målepunkter

Skredet ble oppdaget på 1960-tallet av en bonde som bodde omtrent der skredet risikerer å gå. 

Bonden flyttet derfra, men kom tilbake i 1985 og så at baksprekken hadde blitt omtrent en halv meter bredere. Han sa fra til lokale myndigheter i Stranda, og da begynte man å følge bedre med for å se etter endringer i fjellet.

I begynnelsen besto overvåkningen av to målepunkter som kunne fortelle om fjellet flyttet på seg, men etter hvert er metodene blitt mer og mer avanserte. 

De siste 20 årene har man boret opptil 300 meter dype hull i fjellet. Oppi dem har man plassert måleinstrumenter hele veien nedover for å kunne se hva som skjer der inne. 

– Vi sitter med data fra borehullene fra 2007 og fram til i dag. I tillegg ser vi på meteorologiske hendelser og vanntrykk tilbake i tid. Det er veldig mye målinger og helt unikt i verdenssammenheng med så lange tidsserier og så mange målepunkter, sier Aspaas. 

Ved siden av arbeidet som forsker er han ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sitter med hovedansvaret for skredovervåkning i Norge. 

Plutselige akselerasjoner 

Sammen med kollegaene sine prøver Aspaas å finne mønstre i de enorme datamengdene. Han vil ikke driste seg til å anslå omtrent når han tror skredet vil gå. Til det er det altfor mange usikkerhetsmomenter. 

– Dette er mer et forsøk på å forstå hva som faktisk styrer bevegelsene, sier han. 

 Studien om fjellpartiet er nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Geophysical Research. 

Forskerne lagde en algoritme som kunne lete i det enorme datasettet etter små og plutselige akselerasjoner i fjellets bevegelse, det de på fagspråket kaller «creep bursts». Instrumentene fanger opp disse akselerasjonene nede i borehullene selv om bevegelsene bare er på millimeterskala. 

Aspaas forteller at den første tanken hos geologer og andre som jobber med fjellskred, er å se etter en sammenheng mellom økning i vanntrykk og økt bevegelse. 

– Det var ikke lett å finne korrelasjon mellom vanntrykk og akselerasjoner. Vi fant korrelasjon, men ikke for alle akselerasjonene. Litt under halvparten av akselerasjonene korrelerte med vanntrykk, men litt over halvparten korrelerte ikke med vanntrykk, sier han. 

Korrelasjon betyr en sammenheng mellom to to målbare størrelser. Når den ene endrer seg, gjør ofte den andre det også.

Forskerne fant et mønster mellom vanntrykk og akselerasjoner. Noen ganger observerte de bevegelse i flere borehull samtidig. I disse tilfellene ser det ut til å være en klar kobling til vanntrykket. 

– Når flere borehull beveger seg samtidig, er det en indikasjon på at det kanskje er et sammenhengende glideplan som rører på seg, forteller Aspaas. 

Sprekk i Åkneset. (Foto: Lene Kristensen/NVE)

Andre ganger var det slik at bare ett borehull rørte på seg, men ikke de andre. 

– Det som var mest overraskende, var at veldig mange av disse akselerasjonene ikke hang sammen med økning i vanntrykk. Dette tyder på at vann fortsatt har betydning, men kanskje ikke slik vi har antatt tidligere, sier Aspaas. 

En mulig forklaring på bevegelsene som ikke korrelerer med vanntrykk, er at styrken til fjellet svekkes over tid på grunn av den konstante belastningen. Aspaas kaller det statisk utmattelse. Noe annet som kan spille inn, er omfordeling av spenningen i fjellet på grunn av naturlige geologiske prosesser.

Uventede endringer kan skape bekymring 

Aspaas og kollegaene hans jobber videre med å prøve å forstå hva det er som foregår inne i Åknesfjellet.

– Det er veldig spennende å se på ting som endrer seg i målingene. For eksempel hvis et borehull har akselerert mye i løpet av et år.

Da må de spørre seg: Hva er det som skjer nå?

– Det vil hele tiden være endringer i fjellpartiet som er ventet eller uventet. Dette vil kontinuerlig endre vår oppfatning av hvor sannsynlig eller usannsynlig en kollaps er, sier Aspaas. 

– I den siste fasen før et skred ser vi først og fremst etter uventede endringer i akselerasjonen. Det er sesongvariasjoner i de ulike fjellpartiene, så de øker i perioder. Men hvis denne økningen er unormal og varer lenger, så begynner vi å bli bekymra, sier Aspaas. 

I mellomtiden må både geologer og andre nøye seg med fiktive fremstillinger av dramatikken. 

– Jeg synes katastrofefilmer er litt morsomme. Bølgen er nok ikke 100 prosent troverdig, men mye er riktig, sier Aspaas.

Men én ting reagerte han på. 

– I filmen går geologer ned i baksprekken når fjellet begynte å bevege seg for alvor. Det gjør vi ikke. Da sitter vi ved PC-en på trygg avstand og sjekker hva som foregår på instrumentene. 

Referanse: 

Andreas Aspaas mfl.: Creep Bursts on the Åknes Landslide, Norway: Detection, Characterization and Possible Mechanisms. Journal of Geophysical Research: Earth Surface, november 2024. Doi.org/10.1029/2024JF007733