Her kan du følge spekkhoggere på Vestlandet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Noen få flokker besøker vestlandskysten år etter år. Her kan du følge en av gruppene med hvalene.

Satelittsenderen er synlig under ryggfinnen til denne spekkhoggeren. Hvalen er i familie 704, en av gruppene som besøker fjordene på Vestlandet på våren. (Foto: Eve Jourdain / Norwegian Orca Survey)

– Målet vårt er å få mer innsikt i vanene og livene til disse rovdyrene, sier Carla Freitas. Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

Hun nylig vært på feltarbeid langs kysten av Vestlandet og Rogaland, sammen med forskere fra UiT Norges arktiske universitet og Norwegian Orca Survey (NOS). 

Der satte de satellittsendere på to spekkhoggere fra en av gruppene som besøker vestlandsfjordene hvert år.

Her kan du følge vandringen til de merkede individene:

Merk: Kartet viser ikke hvor spekkhoggerne er akkurat nå. Kartet har to dagers forsinkelse.

Felles feriemål og samme appetitt 

Carla Freitas forklarer at formålet med å satellittmerke spekkhoggerne er å kartlegge vandringsmønstrene og hvordan de bruker ulike leveområder. 

– Dette vil gi viktig innsikt i biologien til disse spesielle spekkhogger-gruppene, sier hun.

Arbeidet bygger videre på et prosjekt med foto-identifikasjon som NOS startet i 2015. 

– Vi har analysert over 1.500 kjente spekkhoggere i Norge, og funnet ut at kun 20 individer vender tilbake til de samme vestlandsfjordene år etter år. I tillegg til reisemålet, har disse spekkhoggerne til felles at de jakter på sjøpattedyr, som niser og sel, i tillegg til fisk, sier Eve Jourdain fra NOS.

Spekkhoggere langs norskekysten er vanligvis mest kjent for å spise sild. Spekkhoggerne har en velorganisert jaktstrategi. De gjeter sildestimer sammen – før de forsyner seg av sildefatet, i tur og orden.

Enkelte grupper, som disse langs vestlandskysten, har spesialisert seg på en større meny. 

Kartlegger ferdsel for å kartlegge risiko

Frem til nå har data om spekkhoggernes bevegelser primært blitt samlet inn ved hjelp av publikum som melder inn observasjoner, samt fotoidentifikasjon. 

Forskerne har derfor ofte mistet kontakten med dyrene, hvor de er og hva de gjør. Satellittmerkingen bidrar til å fylle disse kunnskapshullene.

– Merkedata er viktige for å kartlegge viktige områder for spekkhoggere, særlig steder hvor vi ikke kan observere dem, sier UiT-forsker Audun Rikardsen. 

Han har lang erfaring med å merke hval, som da forskerne merket spekkhoggere i 2024 og da de merket vågehval i nord. 

Når forskerne vet hvor hvalene ferdes, kan de samtidig identifisere risikoområder hvor hvalene kan utsettes for menneskelig påvirkning. Som for eksempel skadelig lyd fra seismikk, petroleumsaktivitet, militære øvelser, vindmøller til havs, forurensning, skipstrafikk og fiskeri.

Kalven Elidas historie

Med sel og nise på menyen, spiser spekkhogger-flokken på vestlandskysten fra toppen av næringskjeden. 

Middagen kan derfor inneholde mer miljøgifter enn om det bare er fisk på matfatet.

I desember i 2021 ble en av vestlandsspekkhoggerne funnet død i Sognefjorden. Det var en kalv, som senere ble døpt «Elida». 

Forskere ved NOS obduserte kalven. Funnene viste at «Elida» hadde høye nivåer av miljøgifter i fettet. 

– Dette førte til at vi begynte å samle inn biopsiprøver i 2023, for å undersøke helsa til spekkhoggerne og hvor mye uønskete stoffer de har i kroppen, forklarer Jourdain.

En biopsi er en liten hud- og spekkprøve.

Bit for bit i puslespillet 

Siden 2024 har HI, UiT og NOS kombinert sine ekspertiser og etablert en tverrfaglig forskningsinnsats, som setter sammen fotoidentifikasjon, biopsiprøver og satellittmerker. 

Kystvakt KV Tor under årets tokt. Samarbeid med Kystvakten har var svært viktig for at forskingsarbeidet skal lykkes. (Foto: Audun Rikardsen / UiT)

I fjor merket forskerne medlemmer fra en annen familie, 280. I tre måneder sendte den lille satellittpassasjeren på ryggen informasjon om hvor spekkhoggerne tok veien.

Denne tilnærmingen skal gi ny kunnskap om livshistorie, diett, helse og atferd hos spekkhoggerne på Vestlandet, samt slektskap deres til andre norske spekkhoggerpopulasjoner.

Alle dataene forskerne nå samler inn er puslebiter som til sammen skal gi ny innsikt i disse spekkhoggerne, og livet de lever. Neste steg er å analysere dataene og prøvene. 

– Dette arbeidet er et viktig skritt for å forstå og ta vare på en unik del av Norges marine naturarv, sier Carla Freitas.