Slankemedisin: Vekta kommer raskere tilbake enn etter en tradisjonell slankekur

Når medisinen legges på hylla, er kiloene tilbake overraskende raskt.

Vekta kommer tilbake, og det gjør følgesykdommene også, når man slutter med slankemedisin. (Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB)

Slankemedisin har blitt hyllet som et vidundermiddel og tatt verden med storm. For det får kiloene til å rase av.

Men rundt halvparten av dem som begynner på medisinen, slutter innen det første året. Og da finner kiloene veien tilbake til kroppen.

Dette gjelder ikke bare for Wegovy, men for ulike typer slankemedisiner, slår enda en studie nå fast.

Studien fra forskere ved University of Oxford, publisert i BMJ, viser at folk i gjennomsnitt legger på seg igjen all vekten de mistet innen 18 måneder etter at de har sluttet med slankemedisinen. 

Det er nesten fire ganger raskere enn den vektøkningen man ser etter at folk har sluttet på slankeopplegg basert på kosthold og fysisk aktivitet.

Gikk opp 400 til 800 gram i måneden 

Studien tar utgangspunkt i 37 eksisterende studier om slankemedisiner, med 9.341 deltakere. Deltakerne i studiene tok i gjennomsnitt slankemedisiner i 39 uker.

Studien viser at de som sluttet å ta disse medisinene, la på seg mellom 0,4 og 0,8 kilo i måneden.

Men det var ikke bare vekten som steg. Også følgesykdommene kom tilbake. 

Forbedringene som var sett under vekttapet, som blodtrykk, kolesterol og blodsukker, gikk tilbake til utgangspunktet.

– Når du legger på deg igjen, følger sykdommer også med. Så det er en dårlig nyhet, for data viser generelt at det er vanskelig å opprettholde et vekttapsforløp over tid, også når man er i behandling, sier Christoffer Clemmensen.

Han er forsker ved Metabolismecenteret på Københavns Universitet og har lest den nye studien.

Det er ikke bare de fysiske følgesykdommene som kan komme tilbake sammen med vekta.

– Det kan også være psykologiske skadevirkninger ved så rask vektøkning og ved gjentatte sykluser med vekttap og vektøkning, påpeker den britiske fedmeforskeren Louisa Ells, som har lest studien for Videnskab.dk.

Hun viser til en studie om «heisvekt» og psykiske problemer og er bekymret for at folk fort begynner med trøstespising igjen så snart behandlingen stopper. Hun mener derfor at slankemedisin bare bør skrives ut sammen med et omfattende støtteprogram.

– Det bør inkludere psykologisk støtte for å arbeide med de underliggende psykologiske årsakene til vektøkning. I tillegg bør programmet inneholde ernæringsveiledning og støtte til fysisk aktivitet, foreslår Ells.

Hun er professor ved Leeds Beckett University i England.

Forskerne bak den nye studien understreker at folks vektøkning ikke skyldes medisinen, men at fedme er en kronisk tilstand med tilbakefall.

Kan trening bevare vekttapet? 

Studien er sterk, mener Signe Sørensen Torekov, som har gjort lignende forskning som professor ved Biomedicinsk Institut ved Københavns Universitet.

I fjor kom hun og hennes kolleger med en studie der de hadde testet hva som skjer med folk som slutter å ta slankemedisin med og uten et treningsprogram.

– Vi var de første som beskrev at du legger på deg når du slutter å ta slankemedisinen hvis ikke du er fysisk aktiv, helst med høy puls, cirka to timer i uken.

Da Torekovs studie ble publisert, var andre forskere imidlertid ikke så sikre på at dette beviser at folk kan holde vekttapet helt stabilt med trening.

Det er ikke så enkelt, mener Rasmus Køster-Rasmussen, forsker ved Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet.

– Den nye studien viser at selv om man får nye, sunne vaner og fortsetter med daglig mosjon, slankekost og hjelp fra en personlig trener, så øker vekta likevel når man slutter med medisinen, sier han.

I sommer kom en dansk forskergruppe med en oversiktsartikkel der de hadde gått igjennom massevis av forskning om vektregulering. Konklusjonen er at ifølge studier om livsstilsendringer er det under fem prosent som lykkes med å holde vekta nede på lang sikt.

– Vi må passe oss for å si at man godt kan holde vekta etter at man slutter med slankemedisin, for da føler alle de som legger på seg igjen at det er deres egen skyld. Det medfører skyld, skam og økt selvstigmatisering, noe som er skadelig for den psykiske og sosiale helsen, sier Køster-Rasmussen.

Er slankemedisin til langvarig bruk? 

Resultatene får forskerne bak studien til å advare mot kortvarig bruk av slankemedisiner som inneholder det kunstige, hormonlignende stoffet semaglutid, som øker metthetsfølelsen.

For å beholde vekttapet og nyte godt av de andre helsefordelene som følger med vekttap, kan overvektige være nødt til å ta medisinen resten av livet.

Christoffer Clemmensen er enig.

– Vi er nødt til å tenke på overvekt på linje med andre kroniske sykdommer, for vi blir ikke kvitt den, og den krever livslang behandling, sier han.

– Slankemedisiner, som blant annet Wegovy, kan man med rette kanskje kategorisere på linje med andre former for medisiner mot kroniske lidelser, som blodtrykkssenkende medisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidiabetes-midler, som man jo også typisk tar livet ut og altså ikke slutter med igjen.

Så langt vil imidlertid ikke Louisa Ells gå.

– Jeg synes det er for tidlig å si, siden vi ennå ikke kjenner konsekvensene av langvarig bruk.

Hun savner svar på spørsmål om mulige ukjente bivirkninger, blant annet hva medisinen på lang sikt gjør med tarmbakteriene og muskelmassen. 

Dessuten vil hun gjerne ha undersøkt om bruk av fedmemedisiner over lang tid påvirker psyken, spesielt med tanke på spiseforstyrrelser, kroppsoppfatning og trivsel.

– Disse behandlingene vil bare være en lappeløsning inntil de grunnleggende årsakene til fedme blir håndtert, for eksempel matmiljøet og de psykologiske faktorene som påvirker spisevanene våre, sier Ells.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Kilder:

Brain control of energy homeostasis: Implications for anti-obesity pharmacotherapy, Cell (2025), DOI: 10.1016/j.cell.2025.06.010

Healthy weight loss maintenance with exercise, GLP-1 receptor agonist, or both combined followed by one year without treatment: a post-treatment analysis of a randomised placebo-controlled trial, EClinicalMedicine (2024), DOI: 1016/j.eclinm.2024.102475

Weight regain after cessation of medication for weight management: systematic review and meta-analysis, BMJ (2026), DOI: 10.1136/bmj-2025-085304

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev