«Skolelyset» Sunniva (19) sluttet – for å nå OL-drømmen

3 months ago 34

Kortversjonen

Sunniva Hofstad (20) sikter mot OL-gull i Paris etter å ha sluttet på skolen for å satse fullt på boksing.
Hun er Norges første kvinnebokser i OL og en het medaljekandidat.
Hofstad har ofret skolegang og sosiale aktiviteter, men er overbevist om at valget var nødvendig for suksess.
Hun bokser sin første kamp i Paris 31. juli.

– Jeg kunne aldri slappe helt av, sier Hofstad til VG.

Hun snakker om tiden før hun tok valget om å bli idrettsutøver på heltid.

Hofstad er den første kvinnebokseren fra Norge som skal delta i et OL. Til tross for sin unge alder er hun også en het medaljekandidat i Paris.

– Kan du bli olympisk mester allerede nå?

– Ja, det er målet.

– Du er ikke redd for å si det?

– Nei, altså ... Man kan ikke ha mål om noe mindre. Jeg går inn for seier i hver kamp, og jeg har troen på at jeg skal nå langt i Paris.

Få fullstendig program for OL i Paris her.

Sunniva Hofstad

Født: 17. juli 2004 (20 år).
Høyde: 174 cm.
Vekt: Konkurrerer i 75-kilosklassen.
Klubb: Bokseklubben av 1930 (B-30) i Trondheim.

Meritter:

55 seirer og 11 tap som amatør siden mai 2018.
Sølv i ungdoms-EM i 2019, EM-gull for junior i 2021 og 2022.
Tok gull i junior-VM i 2022, det er første gang en norsk bokser har tatt VM-gull – både på junior- og seniornivå.
Ble i vår den første kvinnebokseren til å kvalifisere seg for OL etter at kvinnene var med første gang i 2012.

Hofstad, som fylte 20 år like før OL, er trygg på at hun har gjort alt hun kan for å være best mulig forberedt.

Så har også bokseprofilen tatt noen uvanlige valg, etter at hun bestemte seg for å satse tidlig i tenårene.

– På veien har jeg ofret nesten alt for boksing og trening – droppet bursdager, sommerfester og festing generelt. Konfirmasjonen droppet jeg fordi undervisningen krasjet med trening, sier Hofstad.

Det mest «brutale» valget ble tatt for halvannet år siden:

– Da sluttet jeg på skolen, rett og slett, sier Sunniva.

I november 2022 toppet det seg. Hun var på plass i junior-VM i Spania, og sto på trappen til å bli senior 1. januar.

– Jeg skulle bli verdensmester, men så hadde jeg altså tre stiler jeg skulle levere samtidig.

Mange unge idrettsutøvere kombinerer studier med toppidrett. For Hofstad ble det bråstopp.

– Jeg hadde hverken tid eller overskudd. Med vektkutting og forberedelser til kamper er ikke akkurat hjernekapasiteten optimal, forklarer hun og prikker seg på tinningen med den høyre pekefingeren.

Hofstad tar oss imot i eneboligen på Sverresborg i Trondheim, der hun bor sammen med foreldrene.

Hun forteller gjerne om beslutningen som ble tatt der under VM i Benidorm – mesterskapet der hun lekte seg til et historisk gull.

Aldri før har Norge fått en verdensmester i boksing, hverken på junior- eller seniornivå.

Hjemme i Trondheim er hun for lengst en stor profil. Nylig publiserte Adressa en dokumentarserie der Hofstad har bidratt med egne opptak på veien mot OL.

Det siste halvannet året har hun vært bokser på heltid, men den avgjørelsen satt langt inne.

– Det var ikke spesielt populært, særlig blant besteforeldre. Mamma og pappa ble litt paffe, for de så ikke den komme. Men de har støttet meg i mitt valg.

Drøss med 6-ere

Hun gikk ut fra ungdomsskolen med 5,9 i snitt.

– Det var bare i musikk jeg fikk 5-er. Det får gå, ler hun.

Etter ungdomsskolen var planen å ta det over fire år på Heimdal videregående skoles idrettslinje. Samtidig har hun hele veien blitt fulgt tett opp av Olympiatoppen Midt-Norge i Granåsen, og hatt en fulltids trener i Ole-Arne Næsgård.

Faglig klarte hun seg fint også på videregående, til tross for mange reisedøgn på grunn av boksingen.

– Jeg hadde gode karakterer på videregående også, men var ikke like «flink pike». Jeg orket ikke å være det på alle arenaer. Det ble mye stress og mange tårer, og jeg kjente at jeg ikke kunne være «verdensmester» i alt.

16 boksere kjemper om OL-gullet

Disse bokserne er kvalifisert for 75-kilosklassen i Paris:

Tammara Thibeault, Canada
Qian Li, Kina
Caitlin Parker, Australia
Athenya Bylon, Panama
Koblinga Borgovain, India
Davina Michel, Frankrike
Cindy Ngamba, «Refugee Team»
Ela Wojcik, Polen
Aoife O’Rourke, Irland
Khadija El Mardi, Marokko
Citlalli Ortiz, Mexico
Hergie Bacyadan, Filippinene
Valentina Khalzova, Kasakhstan
Chantelle Reid, England
Baison Manikon, Thailand
Sunniva Hofstad, Norge

Mangler rutine

– Tror du OL-plassen hadde stått i fare dersom du hadde fullført videregående?

– Jeg konkurrerer med damer som har langt flere år med erfaring enn meg. For å matche dem må jeg utføre arbeidet mitt med høy kvalitet og fullt fokus. For å gjøre noe historisk i så ung alder som jeg har, er man nødt til å gå nye veier og kanskje gjøre noen utradisjonelle valg, sier Hofstad og konkluderer:

– Jeg er ikke overbevist om at det hadde gått med skolegangen i tillegg, selv om ingenting er umulig ...

Én ting er at Hofstad valgte å slutte på skolen, men planene videre overrasker kanskje mer.

– Har du tanker om når du skal ta opp skolen igjen?

– Jeg vet ikke om jeg skal tilbake på skolen, for jeg ser ikke helt behovet. Den verden vi lever i nå, det finnes så mange måter å bygge en karriere på.

– Jeg synes det er veldig interessant det med å starte en egen business, gå litt andre veier. Håpet er at jeg også skal få et navn jeg kanskje kan bruke, sier Sunniva.

Foreldrene tett på

Hun vil gjerne starte noe selv, være sin egen sjef.

– De pengene jeg kan tjene i karrieren må investeres smart, og akkurat nå ser jeg ikke noe stort behov for en utdannelse.

Hofstad får veldig tett oppfølging av foreldrene. Mamma Laila Kristjansson er advokat, styreleder i Bokseklubben av 1930, og styremedlem i Norges Bokseforbund. Pappa Roy Hofstad er byggmester og driver eget firma med over 40 ansatte.

Foreldrenes karrierevalg har trolig vært med på å trygge Sunniva i valget om å slutte på skolen.

– Pappa startet eget firma, men gikk konkurs. Han lærte mye av det og bygget opp et enda større firma. Mamma er veldig anerkjent i jobben sin, og har i tillegg skaffet seg et stort nettverk innen boksing. Det de har gjort har nok vært med på å gjøre det lettere for meg å ta sjanser.

Foreldrene har da også brukt store ressurser på å drifte Team Hofstad, både økonomisk og tidsmessig. De er stort sett tett på både i trening og konkurranser.

Ofte filmer pappa Roy sparringøktene, som senere blir brukt i det detaljerte analyseverktøyet trener Næsgård har hovedansvaret for. Næsgård har jobbet som hennes trener på heltid siden hun var i midten av tenårene.

I tillegg til familien og treneren har Olympiatoppen fulgt opp kampsportprofilen, som i 2021 ble beskrevet som et «ekstremtalent» av Steinar Braaten – utviklingsansvarlig i Olympiatoppen Midt-Norge.

– Noen vil sikkert mene du er bortskjemt både på hjemmebane og i boksingen?

– Jeg ser jo den ... Jeg føler meg veldig heldig. Det er mye jeg slipper å tenke på, men jeg tror også at det er nødvendig for å nå dit jeg skal.

Hun mener det solide apparatet rundt gjør det ekstra motiverende å holde det gående.

Følger ikke med på boksing

– Hender det at du blir drittlei boksing?

– Nei, det som er med meg er at jeg følger ikke så mye med på boksing utenom. Jeg ser det sjelden, og når jeg ikke bokser selv gjør jeg andre ting i hverdagen.

– Jeg tenker ikke så mye på det utenom, og i proffboksing – jeg vet knapt hvem folk er. Det interesserer meg ikke så mye.

Hofstad er en systematiker, og «pikerommet» hennes bærer preg av at det tilhører noen med solid orden i sakene.

Hun ser seg rundt på rommet og åpner et par skuffer med sirlig orden og tellekanter på klærne. 19-åringen bedyrer at det ikke er ryddet ekstra fordi VG er på besøk.

Så viser hun frem maskinen som måler søvnen nøyaktig. Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene.

Sunniva er god til å planlegge, og tar mye ansvar selv. I tillegg fremhever hun at det er en styrke å koble ut og delegere ting til andre rundt henne.

Vendepunktet

Men hun forteller om et voldsomt temperament som liten.

– Mamma leste en del bøker for å finne ut hvordan hun skulle håndtere akkurat det.

Bøkene hjalp tydeligvis, for det gikk seg til. Kanskje hjalp det også at Sunniva fikk blåst ut litt på boksetreningene hun begynte på for ganske nøyaktig ti år siden.

Hovedpersonen selv beskriver at det også skjedde en stor forandring tidlig på ungdomsskolen.

– Jeg bestemte meg for å begynne å stå opp kvart på seks for å være tidlig «på». Jeg ryddet rommet mitt og gjorde meg klar for dagen og skolen. Jeg fikk en helt ny drive, beskriver hun.

Ikke proffdrøm

Med en god plassering i OL vil Sunniva få et spørsmål hun har fått mange ganger allerede:

Hva tenker hun dersom hun får tilbud om å bli proffbokser?

– Jeg har jo sagt lenge at proff kanskje ikke er helt for meg.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tenker at som bokser har jeg så mye utvikling igjen i meg. I mine øyne får man best utvikling som amatør. Dersom jeg markerer meg i OL nå som 20-åring, tenk hva jeg kan få til om fire år!

– Dessuten er proffboksing en helt annen idrett. Det mer show, du skal få solgt billetter og så må du være litt karakter også – det er ikke helt meg.

– Men man skal aldri si aldri.

«Sunniva-show» kan det bli i Frankrike om noen få uker.

Hun går sin første kamp i 75-kilosklassen 31. juli, mens den andre norske bokseren, Omar Shiha (super tungvekt), skal i aksjon to dager før.

Vil du lese mer om de olympiske leker? VGs magasin Sommer-OL tar for seg norske høydepunkter og prestasjoner gjennom historien, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)