Sjømateksporten øker: – Tidenes beste tredje kvartal

Til tross for en krevende tid for lakseoppdretterne, bidrar laksesalget til å trekke sjømateksporten opp til nye høyder.

KINA KJØPER stadig mer norsk oppdrettslaks. Der spises laksen hovedsakelig rå som sushi eller sashimi. Foto: Heiko Junge / NTB

Totalt eksporterte Norge sjømat for 44,1 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er 2,2 milliarder mer enn på samme tid i fjor, ifølge Norges sjømatråd.

– Takket være en historisk høy eksportverdi i september, har vi lagt bak oss tidenes beste tredje kvartal, sier rådets leder Christian Chramer.

Sjømatrådet jobber for å øke verdien av norsk sjømat verden over. Det eies av Nærings- og fiskeridepartementet, men driften finansieres gjennom en lovpålagt avgift på sjømatprodusentene.

Mens kronekursen tidligere har gitt god drahjelp, er det denne gangen så å si ingen valutaeffekt i verdirekorden, ifølge Sjømatrådet.

– Det er høye volum for laks, ørret, makrell og reker som drar opp eksportverdien, sier Chramer.

Knallhard konkurranse

Oppdrettslaksen sto for 70 prosent av den totale eksportverdien i tredje kvartal. Mengden laks økte med 8 prosent til 372.442 tonn, mens verdien økte med 997 millioner kroner til 31,8 milliarder kroner.

– Det er ingen tvil om at 2024 så langt har vært et krevende år for mange lakseprodusenter. Konkurransen i markedet er knallhard, samtidig som det har vært en galopperende kostnadsvekst. I sommer har i tillegg høyere sjøtemperaturer gitt økte biologiske utfordringer knyttet til lakselus, sier Chramer.

Polen og Danmark, som er store land for bearbeiding og videreforedling av fisk, topper kundelisten, fulgt av USA. Størst verdivekst for laks var til Tyskland.

– Selv om noe av den økte tilførselen av norsk laks til det tyske markedet nok går til videreforedling og videre eksport, kan mesteparten av veksten til Tyskland forklares gjennom økt hjemmekonsum, sier Sjømatrådets analytiker Paul T. Aandahl.

– Samtidig faller konsumentprisen sammenlignet med samme periode i fjor. Det styrker konkurransekraften til laks sammenlignet mot andre proteiner, tilføyer han.

Fallende prisvekst på mat

Sjømatrådet viser til at matvareinflasjonen fortsetter å falle i Norges viktigste sjømatmarkeder, etter en lang periode med sterk vekst.

– Det har styrket kjøpekraften hos mange forbrukere. Tyskland, Storbritannia og Kina har for eksempel aldri handlet norsk sjømat for så høye verdier som i forrige kvartal, sier Chramer.

De 10 største kjøperlandene i kvartalet målt i verdi:
1. Polen: 5,3 mrd. NOK (-1 %)
2. Danmark: 3,5 mrd. NOK (-1 %)
3. USA: 3,2 mrd. NOK (-2 %)
4. Nederland: 3,0 mrd NOK (+9 %)
5. Storbritannia: 2,5 mrd NOK (+24 %)
6. Kina: 2,5 mrd NOK (+16 %)
7. Frankrike: 2,4 mrd. NOK (-10 %)
8. Spania: 2,0 mrd. NOK (-7 %)
9. Tyskland: 1,6 mrd NOK (+17 %)
10. Italia: 1,6 mrd. NOK (-5 %)

Milepæl for oppdrettstorsken

Oppdrettstorsk, som fortsatt er i en tidlig fase, sto for 41 prosent av eksportverdien av fersk torsk i tredje kvartal.

– Denne andelen har aldri vært så høy i et tredje kvartal før. Den tidligere rekorden var i tredje kvartal 2010. Da utgjorde oppdrettstorsk 38 prosent av totalverdien, opplyser Thomas Jakobsen i Sjømatrådet.

Norge eksporterte 6.156 tonn fersk torsk til en verdi av 374 millioner kroner i kvartalet.

– I september utgjorde oppdrettstorsk 52 prosent av den totale eksporten av fersk torsk. Dette er første gang i nyere tid at oppdrettstorsk står for mer enn halvparten av eksportvolumet for fersk torsk, sier Jakobsen.

De 10 største artene i tredje kvartal målt i verdi:
1. Laks: 31,7 mrd NOK (+3%)
2. Makrell: 2,3 mrd NOK (+68 %)
3. Torsk: 2,0 mrd. NOK (-3%)
4. Ørret: 2,0 mrd NOK (+24%)
5. Sei: 791 millioner NOK (-11%)
6. Sild: 740 millioner NOK (-9%)
7. Reker: 474 millioner NOK (+54%)
8. Blåkveite: 379 millioner NOK (-8%)
9. Hyse: 363 millioner NOK (+15%)
10. Kongekrabbe: 288 millioner NOK (-31%)