Sjeføkonom venter ny prisvekstbrems fra USA: – Vi begynner å se klarere tegn

3 months ago 26

Markedet er så godt som overbevist om at USAs sentralbanken vil kutten styringsrenten på rentemøtet i september. Nye tall på prisutviklingen for juni ventes å bekrefte dette.

Illustrasjonsfoto. En kunde handler på et supermarked i Miami, Florida. Den sterke prisveksten på forbruksvarer i kjølvannet av Covid-pandemien har betydelig påvirket inflasjonen i USA de siste årene.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Fredag kommer det oppdaterte tall på prisveksten i USA for juni.

Det vil gi en pekepinn på om den amerikanske sentralbanken (Fed) kommer enda nærmere inflasjonsmålet på to prosent, som igjen kan medvirke til rentekutt.

Den såkalte PCE-inflasjonsindeksen (personal consumption expenditures price indeks) ventes å dempe seg til 2,4 prosent i juni på årsbasis, viser estimater Bloomberg har hentet inn.

Kjerne-PCE, som ekskluderer matvarer og energipriser, ventes å dempe seg til 2,5 prosent.

Les på E24+

Høyesterett har sabotert USAs økonomi

– Klarere tegn

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken venter at tallene bekrefter at prisveksten demper seg.

– Vi begynner å se klarere tegn til en vekstavmatning i USA, og at prispresset er på vei ned. Det kommer i forlengelsen av at KPI-tallene der kjerneinflasjonen var lavere enn forventet, som satt et klart avtrykk i rentemarkedet. Vi venter at PCE-tallene bekrefter det, sier han til E24.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken blir stadig mer trygg på at prispresset i USA er på vei ned. Men tjenesteprisene henger etter. ifølge ham.

Markedet har priset inn at det kommer et første rentekutt fra Fed i september, og det er den brede forventningen blant analytikerne.

Hov deler markedets forventning om at sentralbanken vil kunne kutte styringsrenten med inntil 25 basispunkter, fra dagens nivå på 5,25–5,50 prosent, i september.

– Jeg synes det begynner å være en tryggere forventning nå, og det er i prinsippet fullt ut priset, sier sjeføkonomen.

– Skal mye til

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets er på ferie, og på sykkeltur i det E24 tar kontakt torsdag.

En varslet regnværsdag gjør nok at han vil følge ekstra med på markedsreaksjonene på inflasjonstallene fredag, selv om heller ikke han forventer de store overraskelsene.

Seniorøkonom Knut Magnussen, DNB Markets, her fra en tidligere anledning.

– Det prises nesten fullt inn et rentekutt i september, og det skal ganske mye til for at det blir noen endring på det, sier Magnussen til E24.

To indekser

PCE-inflasjonsindeksen legges frem av USAs byrå for økonomisk analyse og er Feds foretrukne mål på prisveksten. Indeksen måler inflasjonen på tvers av et bredt spekter av varer og tjenester, og reflekterer dessuten endringer i forbrukeratferden.

PCE-inflasjonen dempet seg til 2,6 prosent i mai. Kjerne-PCE, som ekskluderer mat- og energipriser, kom også inn på 2,6 prosent.

PCE-inflasjonsindeksen er én av to måter å måle den amerikanske prisveksten på.

Den andre, konsumprisindeksen (KPI), falt til 3,0 prosent i juni, mens kjerne-KPI landet på 3,3 prosent. Begge var lavere enn ventet, på henholdsvis 3,3 og 3,4 prosent.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov: - Det er i første rekke prisveksten på konsumvarer, som steg voldsomt gjennom 2021-22, som har kommet seg kraft ned. Mens prisveksten innenfor tjenestesektoren har holdt seg mer oppe. Den såkalte super-kjerneinflasjonen, som er prisveksten for tjenester utenom husleier og energi. Det er antatt at disse prisene er ekstra «stive,» og dermed bruker mer tid på å komme seg ned igjen til nivåer som er mer forenlig med inflasjonsmålet på sikt. Årsveksten i disse prisene stadig høy, og gir inntrykk av å ha flatet ut på disse nivåene i det siste.

1 av 2Foto: Handelsbanken

«Stivere» tjenestepriser

Hov i Handelsbanken påpeker at det er forbruksvarer, som steg kraftig i pris i kjølvannet av coronapandemien, som også i størst grad har bremset utviklingen (se grafer og forklaringer).

– Det som har hengt mest etter er prisveksten på tjenester, sier sjeføkonomen.

Han legger til at gradvis svakere fart i økonomien, samt oppsving i produktiviteten, gradvis bidrar til å få ned lønnsveksten.

Den sterke prisveksten i USA har gitt hodebry for Fed-sjef Jerome Powell.

Inflasjonsmålet til den amerikanske sentralbanken Federal Reserve er på to prosent.

Inflasjonen har lenge vært et stort problem for sentralbanken, siden den har ligget skyhøyt over målet. Det er også en av grunnene til at troen på det første rentekuttet stadig er skjøvet ut i tid.

Prisveksten har samtidig kommet mye ned fra de høyeste toppene, og har de siste månedene igjen begynte å nærme seg målet ytterligere.

Må bli trygg

Neste rentemøte i Federal Reserve er i neste uke, 30.–31. juli.

Handelsbanken-sjeføkonomen venter ingen overraskelser på dette møtet. Det er også den brede forventningene i markedet og blant økonomene.

– Signalene har vært at Fed har ønsket å se det litt mer an og samle inn mer data for å være trygg på at prisveksten skal være varig mer ned, sier Hov.

Les også