Før årets statsbudsjett har mest spenning vært knyttet til den såkalte monsterskatten og exit-skatten.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris og partner i Wiersholm
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Statsbudsjettet inneholder avklaring på begge punkter: Sjablongregler mot privat konsum i selskap skrinlegges, mens regjeringen vil gjøre exitskatten betalbar.
I mai 2022 foreslo Finansdepartementet å innføre særregler for skattlegging av privat konsum i selskap.
Lovforslaget var så vidtgående og drakonisk at det på folkemunne ble omtalt som «monsterskatten». Det ble møtt med sterk kritikk, se blant annet undertegnedes «Monsterskatt» i strid med menneskerettighetene. Regjeringen har flere ganger utsatt lovforslaget og i fjor erkjente den at det var «krevende» å utforme en balansert regel. Det fremgår av statsbudsjettet at regjeringen ikke lenger vil fremme et forslag om dette nå.
Folkelig sagt er forslaget lagt i en skuff.
Det er likevel viktig å merke seg at departementet minner om at privat konsum i selskap fortsatt er et prioritert kontrollområde for skatteetaten, og at slikt privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.
En annen nyhet oppfattes som mest negativ ved årets budsjettfremleggelse.
Les også
Exit-skatten innføres – dropper skatt på privat forbruk i selskap
Regjeringen trosser advarsler fra høringsrunden og vil gjennomføre skjerpelser i exit-skatten. Finansdepartementet mottok i våres 153 høringssvar fra ulike instanser, i tillegg til 89 høringssvar fra privatpersoner. 1250 signerte et gründeropprop mot forslaget om skjerpelse av reglene.
Ved utflytting fra Norge beregnes det exit-skatt på bl.a. aksjegevinster. I dag gis det utsettelse med betalingen av den utlignede exitskatten frem til aksjene eller andelene er faktisk realisert i utlandet. Med virkning for utflyttinger fra 20. mars 2024 vil exitskatt bli betalbar ved utflytting. At exit-skatten blir betalbar er uheldig, særlig for muligheten til at vekstselskaper vil å etablere seg i Norge.
Etter lovforslaget kan skattyter velge mellom tre betalingsalternativer:
- Betale skattekravet umiddelbart
- Betale i rentefrie rater over 12 år
- Utsette hele betalingen til etter 12 år, men da med rentetillegg
Videre er det sentralt at betalingsutsettelsen bortfaller helt eller delvis ved flere begivenheter:
- Realisasjon av eiendeler
- Uttak fra aksjesparekonto
- Utdelinger
- Overføring av midler til en mottager som ikke er skattemessig bosatt i Norge.
Nytt av i dag er at utbytteutdelinger etter utflytting, kan medføre at exitskatten blir betalbar.
Les alle E24s spaltister herDette lå ikke inne i forslaget som var sendt på høring, men en slik regel har kommet inn etter innspill fra Skattedirektoratet og LO.
Med utdeling menes alle typer verdioverføringer fra et selskap til en aksjonær eller deltager, inkludert lån og utbytte til aksjonær eller dens nærstående. Tilbakebetaling av innbetalt kapital regnes ikke som utdeling. Hvis skattyter mottar utdelinger fra en eiendel som er underlagt utflyttingsskatt, skal en del av exitskatten forfalle til betaling.
Hvis en skattyter mottar 100 kroner i utbytte, vil 70 kroner av utflyttingsskatten forfalle til betaling.
I det opprinnelige forslaget ble det lagt til grunn at exitskatten skulle forfalle umiddelbart dersom skattyter etter utflytting døde i utlandet. En slik «dødsskatt» for emigrerte på inntil 37,8 % møtte massiv motstand.
Som et minimum ble det krevd at arvinger kunne få videreføre den latente forpliktelsen, se min spalte «Dødsskatt» til besvær. Departementet uttrykker nå at det er enig i at forslaget om at utflyttingsskatt forfaller til betaling dersom skattyter dør, kan gi uheldige virkninger.
Etter forslaget skal exitskatten bortfalle dersom den exitbeskattede eiendelen overføres til arvinger bosatt i Norge på tidspunktet for utlodning. Dersom arvingene bor i utlandet, vil arvingen kunne tre inn i utflytterens rett til utsatt betaling.
Utflyttingsskatten gjelder alle som flytter ut, uansett hvor lenge de har bodd i Norge før de flytter ut.
Også dette punktet har møtt motstand i høringsrunden, spesielt fordi regelen kan gjøre det vanskelig for Norge å tiltrekke seg nødvendig kompetanse fra utenlandske arbeidstagere. Andre land har unntak for utflyttingsskatten ved midlertidig opphold. Likevel opprettholder departementet i statsbudsjettet at utflyttingsskatten skal gjelde for alle.
Når det gjelder exit-skatten, så har de borgerlige partier sagt at de vil reversere den umiddelbare betalingsplikten dersom det blir regjeringsskifte i 2025.
Det er derfor ikke sikkert at siste ord er sagt her.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.