Rydding uten rama­skrik

• Camilla Brække

Legoklosser og bamser ligger strødd over hele gulvet. Beskjeden om å rydde møtes med høylytte protester.

Hvordan få barnet til å rydde?

Må det bli konflikt, eller finnes det grep som faktisk virker?

Det deilige svaret? Det finnes grep som gjør samarbeidet langt enklere!

Tre psykologer med lang erfaring fra arbeid med barn og foreldre forklarer hvorfor rydding så ofte låser seg – og hva som faktisk kan hjelpe når du vil ha mer samarbeid og mindre konflikt.

Psykologene

Tilpass forventningene

Psykolog Aksel Inge Sinding, som jobber med foreldreveiledning, mener problemet starter med at vi ofte overvurderer små barns kapasitet og evne til å gjøre ting på egen hånd.

– Det er ikke alltid så rimelig å forvente at en fireåring eller en femåring passer på og rydder rommet uten å mukke, sier han og legger til:

– Det å skulle rydde et rom kan være et vanskelig prosjekt å forstå, og føles ganske uoverkommelig for et lite barn, så de vil kunne trenge hjelp, sier Sinding.

Rydding er en av de klassiske hverdagssituasjonene der både barn og voksne lett går i lås. Poenget er ikke å være perfekt rolig hver gang, men å ha noen grep som virker litt oftere.

Når målet er å få barnet til å rydde rommet, har måten du kommuniserer på mye å si.

Særlig når du selv begynner å bli sliten eller irritert, er det lett at beskjeden høres mer ut som kritikk enn hjelp til å komme i gang.

Se Sindings eksempler i boksene under. Trykk for utdypning:

PS! Dette er ingen fasit, men eksempler på hva som kan skape motstand – og hva som ofte fungerer bedre.

– Som oftest ikke ren vrangvilje

Psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson påpeker at rydding faktisk er en ganske komplisert oppgave.

Det krever at man klarer å holde oversikt, planlegge, dele opp oppgaven, og fortsette å jobbe selv om det er kjedelig.

– Når barnet yter motstand, handler det derfor ofte mer om at kapasiteten er sprengt, enn ren vrangvilje, sier Brandtzæg.

Å hjelpe og vise barnet at dere er på lag, er ofte en bedre strategi.

Se psykologenes eksempler:

Test deg selv

Noen dager føles rydding som et spill du aldri helt vinner.

For rydding kan føles kaotisk – også for voksne. Når ting ligger overalt, er det fort gjort å miste oversikten – og det er nettopp derfor mange barn også kan gå i stå.

Her kan du teste hvor raskt du selv får kontroll på kaoset:

Hvis du selv blir stresset av dette, er du ikke alene. Poenget er nettopp at rydding ofte føles kaotisk – også for voksne.

– Gullverktøyet

Når barnet protesterer, er det viktig å prøve å møte følelsene deres med forståelse.

– Å vise at vi forstår at det er vanskelig, eller at barnet kanskje ikke ønsker å slutte med det de drev med, og at det er helt okay, – samtidig som vi opprettholder grensen, sier psykolog Aksel Inge Sinding.

Han forklarer at vi noen ganger gjør dette litt kjapt og greit, uten at det egentlig lander så godt. Å si eksempelvis «jeg skjønner...» fungerer ikke alltid så bra. Grunnen? Det er rett og slett for kort, og lander ofte på en måte som gjør at barnet føler at vi egentlig ikke skjønner.

– Barn – og voksne – har hørt «det skjønner jeg» så mange ganger uten å faktisk føle seg forstått, at ordene ofte preller av eller til og med kanskje gjør mottakeren mer irritert, sier Sinding.

Psykologen omtaler validering som «gullverktøyet» for å lære barn å regulere følelser.

Validering innebærer å bekrefte og gyldiggjøre barnets opplevelse, slik at du bygger en bro mellom hva som skjer på innsiden av barnet og hvorfor de føler det slik.

Sinding eksemplifiserer:

Gi små valg

Sinding forklarer at du også kan gi barnet små valg, som «Vil du rydde rommet ditt nå, eller skal vi lese den siste lille boken først, og så rydder du rommet?»

Da gir det økt følelse av å faktisk kunne bestemme litt selv.

For et lite barn kan det føles overveldende å skulle rydde et helt rotete rom.

– Det kan hjelpe å dele det opp litt i overkommelige oppgaver, og gjøre det lettere å starte. «Hva vil du starte med å rydde? Jeg kan hjelpe deg med å komme i gang.» Da er du på laget deres og ikke en utenfra som kommanderer, sier psykolog Aksel Inge Sinding.

Tre feller det er lett å havne i

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson ser at noen foreldre gjør de samme feilene. Den vanligste er at foreldre jakter kortsiktig lydighet.

– Da kan du påføre barnet skam istedenfor mestring og læring, sier duoen.

Se pyskologenes eksempler:

I jakten etter lydighet er det spesielt tre feil – eller ting foreldre sier – som psykologene advarer mot, fordi det bryter ned den viktige forbindelsen mellom forelder og barn.

Brandtzæg og Torsteinson forklarer:

Når kritikken blir personlig

Å angripe barnets identitet ved å si ting som «du er så rotete, sånn er det alltid med deg». Istedenfor å oppmuntre til læring, kan det påføre barnet skam.

Når trusselen ikke henger sammen med situasjonen

Å bruke straff som ikke henger sammen med handlingen, for eksempel «hvis du ikke rydder nå, så mister du skjermen».

Når den voksne tar over

Å bli frustrert og si «glem det, jeg gjør det selv. Du hører jo ikke på meg uansett». Ved å gjøre dette fratar man barnet muligheten for å lære, og bidrar til å bygge en følelse av hjelpeløshet hos barnet, forklarer duoen.

Rutiner fremfor belønning

I stedet for å gi belønninger hver gang, tror Sinding på faste rutiner.

– I min familie har vi det sånn at før lørdagsgodt og film på lørdagskvelden, så rydder vi alltid lekehjørnet. Da hopper barna opp og gjør det, forteller han.

Mange foreldre bruker belønning for å få barna til å gjøre det de ønsker. Det kan fungere godt, men har også noen utfordringer. Det er stor forskjell på faste og forutsigbare belønninger, og de som gir etter i øyeblikket, eksempelvis: «Åh, rydd da, så skal du få 50 kroner», forklarer psykologen.

– Da risikerer du å gi bort din egen autoritet til en belønning, advarer Sinding.

Derfor er rutiner bra

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson understreker at faste rutiner er noe av det som hjelper aller mest for å få barn til å rydde rommet.

De trekker frem følgende poenger om å ha rydding som fast rutine:

Skap forutsigbarhet

Rutiner er til stor hjelp for barn fordi det gjør at de vet hva som skal skje. Forutsigbarheten gjør rydding lettere for barnet å gjennomføre.

Koble ryddingen til faste hendelser

Psykologene foreslår å knytte rutinen til en konkret hendelse i hverdagen, som en regel om at «vi rydder etter (eller før) barne-TV». Selv med slike regler, bør det være rom for en viss fleksibilitet.

Gjør det sammen med de minste for å etablere rutinen

Når barna er små, bør du starte med å rydde sammen med dem for å etablere selve rutinen. Etter hvert som barnet blir eldre og rutinen sitter, kan du stille større krav.

En naturlig familieoppgave (ikke belønning)

Ekteparet ser på det å rydde rommet som en fast rutine som faller inn under naturlige «familieoppgaver». De mener at rydderutiner ikke bør kobles opp mot belønning, da belønning heller bør forbeholdes ting barnet gjør som går utover de vanlige oppgavene i familien.

– Bygg indre ansvar

– Når barnet har ryddet, vil det i seg selv få en naturlig belønning ved å kjenne seg mestrende, sier Brandtzæg og Torsteinson.

De anbefaler å kommentere jobben som er gjort: «Se hvor fint rommet ditt ble.»

Hvis du ser at det kostet barnet litt, kan du ifølge psykologene si: «Jeg så at det var litt tungt for deg. Du var litt sliten, men allikevel gjorde du det. Dette var flott!»

Poenget er ikke at rydding plutselig skal bli friksjonsfritt hjemme. Men med tydelige rutiner, små delmål og litt mer lagfølelse, kan det bli mindre kamp – og litt lettere for både barn og voksne.

Sindings erfaring er at når rutinen og strukturen først er der, er det lettere for barna å gjennomføre.

– Jeg tror noe av det som skaper mest samarbeid, er at det er faste rutiner og trygge strukturer. At det er tydelig for barnet hva som skjer når.

_{Illustrasjonsvideoer: Envato}

Mest populært fra VG+: