Skrevet med varme og kjærlighet

Bokanmeldelse«Eremittsommer»

En ganske så spesiell romandebut, dette. Her må den bestselgende sakprosaforfatteren Anne Sverdrup-Thygeson ha hatt det fantastisk moro.

Jeg er forfatter, journalist og historiker. Har jobbet i Østlendingen, Arbeiderbladet og NRK, og senere ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter). Som forfatter har jeg skrevet flere sakprosabøker fra 2. verdenskrig. Bokanmelder i VG siden 2003.

E-post

Anne Sverdrup-Thygeson er kjent for sine sakprosabøker om skog og insekter - både for voksne og barn. Foto: Agnete Brun

Tirsdag 2. juni kl. 07:00

For hui som det går i «Eremittsommer» – en roman som vil fenge mange inn i sommerferien.

Her øser professoren på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås ut et stoff som de færreste romandebutanter kan vise til rundt sine hovedpersoner: en dyp kunnskap om skog med et mylder av detaljer.

Det handler om den sjeldne eremittbillen og mennesker som er eremitter. Og om dragkampen mellom det å la naturen være i fred og industrialiseringen som hogger ned eldgamle eiketrær og ødelegger livsgrunnlag i skogen.

Forfatteren har et program: Naturen leve!

Selve plottet er enkelt og litt forutsigbart: To ensomme sjeler langt inne i Vestfolds skoger, blir venner, har felles erfaringer og får felles sak.

Biologen Eva Wist på 33 år flytter inn på en gammel husmannsplass, Lopperud, som en gang hørte inn under gården der den eldre kvinnen Olga Frøyshov bor.

Eva har lønn fra kommunen en sommer for å lete etter eremittbillen, som er rødlistet globalt og utryddet i Norge, trodde man, inntil en eremittbille ble observert på toppen av en bauta over en krigshelt. En bauta som selvsagt er av nasjonalbergarten larvikitt i Vestfold.

Kan Eva finne fram til flere eremittbiller – i en hul gammel eik?

Hun skal samtidig kartlegge insektsmangfoldet i 18 skogsområder. Eva trasker i felt sammen med labradoren Orca.

Men hun får ikke lov av Olga til å bevege seg opp på den bratte kollen Beinnesberget med en gammel urørt eikeskog, og Olga nekter plent å selge berget da kommunen og utbyggerkrefter banker på og spør.

Hvilken hemmelighet beskytter hun? Samtidig trekkes Eva og Olga inn i en konflikt i lokalsamfunnet mellom de som støtter utbygging og de som vil bevare.

Anne Sverdrup-Thygeson har på rekordtid blitt en skattet sakprosaforfatter, med blant annet bøkene «Skogen» og «Insektenes planet». Bøkene hennes er oversatt til 25 språk, og «Insektenes planet» lå på Sunday Times bestselgerliste – og ble kåret til en av de ti viktigste vitenskapsbøkene i 2019 av The Smithsonian i USA.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og æresdoktor ved Sveriges Lantbruksuniversitet. Hun er nominert til både Kritikerprisen, Brageprisen og Bokhandlerprisen for sine bøker om skog, natur og insekter. Foto: Agnete Brun

Man kan undres over hvorfor en så dyktig og vellykket formidler av vitenskap til et allment publikum hopper til en ny sjanger. Hybris? Forlaget? Skrivelyst?

Uansett er «Eremittsommer» solgt til hele 14 land før utgivelsen!

Det blir i overkant mange tråder å følge med på. Eva og Olga har begge mistet et barn, Eva har flyktet fra samboeren denne sommeren etter sorgen de opplevde. Eva vet ikke hvem som er hennes egen far, og hvem er egentlig Olgas far? Her er DNA-test, krigshistorie og hemmelighold. Fant det sted en sabotasjeaksjon der Olgas onkel reddet bygdas motstandsfolk ved å ofre sitt eget liv?

Kommunens Hallvard Hovde bistår Eva i det praktiske og legger an på henne – men har doble hensikter. Mellom disse «good and bad guys» i en lettlest tekst, henger leseren med til slutt – men uten at alle tråder nøstes opp. Planlegger Sverdrup-Thygeson en oppfølger?

Hun skal ha for å skrive med varme og energi om naturen og Evas ferd i skogen og jakten på eremittbillen, og her er mange vakre naturskildringer. Få kan som Sverdrup-Thygeson skildre fugler, lyder og videreformidle observasjoner. Dessuten skal hun ha for å ville lære opp leseren med alle faglige uttrykk som drysses utover – uten forklaring.

Nå vet vi at eremittbillen er i familien skarabider; vi lærer om eremittferomon, dramsglass, gaupeterreng, saiga og om rugda på sjekkern – og mye mer.

Sakprosaforfatteren og vitenskapskvinnens faglige engasjement blir nok i partier for dominerende.

Men det er en ukomplisert «good read», skrevet med energi og kjærlighet for alt som spirer og lever i naturen.