Rusreformen må styrkes: Samtidig behandling av rus og traumer er avgjørende

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram Støre-regjeringens nye ruspolitik fredag 25. oktober. (Foto: Thomas Fure / NTB)

KRONIKK: Rusreformen har et stort potensial for å forbedre livene til mennesker med rusmiddelproblemer, men for å lykkes er det nødvendig å bryte ned barrierene mellom ulike behandlingsfelt.

Regjeringen har nylig lagt frem første del av ny rusreform. 

Til tross for politiske føringer og tidligere reformer, viser erfaringene at pasientene i rusfeltet fortsatt ikke får helhetlig og tilpasset behandling. Rusmiddelproblematikk er ofte sammenvevd med psykiske lidelser og traumer, og mange har også somatiske helseutfordringer. Dette gjør behandlingen utfordrende.

Pasientene må få hjelp til å håndtere både rusproblemer og traumer samtidig, så behandlingen må være helhetlig. For å oppnå dette, må kompetansen til helsepersonell heves, og behandlingsmetodene som er dokumentert effektive, må bli tilgjengelige for flere pasienter.

Målet med Rusreformen er å sikre mennesker med rusmiddelavhengighet et verdig liv og tilgang til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Dette er et viktig steg i arbeidet for å redusere stigmatisering og gi bedre helsetjenester.

Traumer er et skjult problem

En av de viktigste utfordringene for rusavhengige er den høye forekomsten av traumer. Studier viser at et stort flertall av personer med rusmiddelproblemer har vært utsatt for traumer, og mange lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av blant annet vold og overgrep. 

En norsk studie fra 2022 viser at hele 94 prosent av pasientene som får behandling for rusproblemer, har opplevd et traume i løpet av livet, og 72 prosent har opplevd barndomstraume (Belfrage et al., 2022). 

Dette understreker behovet for at helsetjenestene ikke bare tilbyr behandling for ruslidelser, men også for de traumene som ofte ligger til grunn for rusavhengigheten. I dag får mange pasienter ikke tilpasset behandling, og frafallet er høyt. Dette må endres.

Samhandling mellom tjenester må forbedres

Den nåværende organiseringen av rusfeltet er fragmentert, og det er fortsatt store problemer med samhandling mellom tjenestenivåene. 

Pasienter som trenger behandling for både rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, møter ofte en helsetjeneste som ikke er tilpasset deres sammensatte behov. De blir kasteballer mellom ulike instanser, og ventetidene er lange. Resultatet er dårligere behandling og et mer belastende pasientforløp.

Evalueringen av rusreformen fra 2004 viste at mens forvaltningsreformen var vellykket, hadde den ikke ført til mer sammenhengende og helhetlige behandlingstilbud. 

Det er fortsatt geografiske forskjeller, og kompetansen på traumebehandling er ujevn. Mange pasienter får ikke tilgang til nødvendige behandlingsmetoder.

Effektiv behandling er tilgjengelig – det gjelder bare å bruke den

Heldigvis finnes det flere effektive og evidensbaserte behandlingsmetoder for traumelidelser, som EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), kognitiv terapi for PTSD, og Prolonged Exposure (PE). 

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har i flere år jobbet med å innføre disse kunnskapsbaserte metodene i psykisk helsevern.

Nyere forskning viser at tilpasset traumefokusert behandling, kombinert med behandling for rusmiddelproblemer, gir gode resultater både for PTSD og rusavhengighet (Back et al., 2019; Belfrage et al., 2022). 

Skal den norske befolkningen, inklusive rusmisbrukere, tilbys likeverdige helsetjenester, er det på høy tid at disse behandlingsmetodene gjøres tilgjengelige for pasientene i spesialisthelsetjenesten, også i Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB).

Kompetanseheving er nødvendig

For å møte de sammensatte behovene til pasientene, må både spesialisthelsetjenestene og primærhelsetjenesten styrkes slik at de kan tilby helhetlig behandling som tar hensyn til både rus, psykiske lidelser og traumer. 

Spesialisthelsetjenesten som pasienten først blir henvist til må ha kompetanse til å kartlegge, intervenere og igangsette koordinering og samarbeid med andre tjenesteområder. Det er avgjørende for at pasienten får riktig behandling og et helhetlig og forsvarlig tilbud. Det kan bidra til å redusere frafall og hindre at pasientene blir henvist rundt til ulike instanser uten å få den hjelpen de trenger.

Regjeringen har nylig beordret de regionale helseforetakene til å styrke kapasiteten i behandlingstilbudene for voldsutsatte med rusmiddelproblemer. Dette er et viktig steg, men for at det skal få ønsket effekt, er det avgjørende at behandlingen er helhetlig og koordinert. 

Kompetanseheving på både traumebehandling og rusbehandling er nødvendig for å sikre at pasientene får riktig hjelp på rett sted til rett tid. NKVTS har fått i oppdrag fra helsedirektoratet å implementere traumefokusert behandling i psykisk helsevern. 

For å rette fokus på implementering av traumefokusert behandling også i TSB er det behov for økt bevilgning for å sikre implementering og opprettholdelse av de evidensbaserte behandlingsmetodene.

Det er på høy tid at vi sørger for at personer med rusmiddelproblemer får et verdig, helhetlig og effektivt behandlingstilbud. Det er på tide at rusreformen realiseres på en måte som faktisk møter pasientenes komplekse behov.