– Lærere skal ikke være supermennesker

– Du trenger ikke være et supermenneske for å gå inn i læreryrket, sier Bjørn Christan Borg.

Borg har vært lærer i 23 år. Som mange andre har han i perioder kjent på manglende motivasjon for jobben.

– Det er klart at jeg har slengt ting i veggen og sagt at nei, nå må jeg finne meg noe annet å gjøre. 

Allikevel har han ingen egentlige planer om å slutte som lærer. Som musikklærer synes han noe av det mest givende er å sette opp elevproduksjoner og å få følge elevene i prosessen frem til ferdig resultat.

– Det å stå bak sceneteppet sammen med elevene og oppleve det sammen med dem, det er kanskje da jeg har det aller best. Det å bygge relasjoner med elevene er både det mest krevende og det mest givende med å være lærer.

Flere vil bli lærere i 2025 

Borg deler sin erfaring med de aller fleste norske lærere. For til tross for at det ofte er mye negativ medieoppmerksomhet rundt læreryrket, trives faktisk 70 prosent av norske lærere i jobben, ifølge en undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet.

Interessen for å bli lærer er også på vei opp. I 2025 var det en økning på 15 prosent i antall studiesøkere til grunnskolelærerutdanningen i Norge, etter fem år med nedgang. 

Likevel er det mangel på kvalifiserte lærere flere steder i landet og mange lærere peker på utfordringer i yrket (utdanningsforbundet.no). 

Ofte handler disse om å håndtere krav og utfordringer fra mange kanter, samtidig som man skal holde fokus på undervisning og relasjoner med elevene.

Da er det grunn til å spørre: Hvordan kan man sikre at lærerne faktisk trives i jobben? Og, som Bjørn Christian Borg, planlegger å stå i den gjennom hele karrieren? 

Lærere setter pris på å jobbe både faglig og personlig 

– Som Borg er inne på, er nettopp relasjonene med dem man omgås viktig for at man skal ha det bra på en arbeidsplass. 

Det sier psykologspesialist og forsker Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg trenger man å ha klare forventninger og oppleve at man bruker tiden godt. 

Øverland viser til en kunnskapsoppsummering gjennomført av Elaine Munthe ved UiS, der forskerne har sett på hvorfor lærere har valgt yrket. 

– Lærere forteller at de får arbeidsglede av å undervise, at de synes det er kjekt å jobbe med barn og unge, og at de føler at de bidrar med noe.

– Denne kombinasjonen av å få brukt et fag og bygge personlige relasjoner kommer også frem i internasjonal forskning, sier Øverland.

Men samtidig må de ytre faktorene være på plass, påpeker hun. 

– Et positivt aspekt som blir fremhevet i forskningen, er at læreryrket gir stor grad av fleksibilitet. Som lærer kan du flytte og jobbe over hele verden. Lønn og andre betingelser spiller også en rolle.

Ledelsen er avgjørende 

Det er ingen tvil om at selv om lærere ser på det som givende å ha personlige relasjoner med elevene sine, er det også krevende å stå i klasserommet og ha mange elever med ulike behov, ifølge Øverland. 

Dette bekrefter Bjørn Christian Borg.

– Dette handler både om størrelse på grupper og om organiseringen på skolen. Det er viktig å ha skoleledere som bygger gode, robuste team hvor vi kan dele kunnskap og erfaringer, sier han.

Dette stemmer også overens med forskningen, sier Øverland, som igjen viser til studier gjennomført av Elaine Munthe ved UiS.

– Lærere ønsker kontinuitet blant skoleledelsen. De opplever det som slitsomt hvis det er mye utskifting av ledere. Det er også viktig at ledere følger opp, gir veiledning og tilrettelegger for at lærerne kan få utdype sine fag, og få lov å ha selvstyring i klasserommene sine.

Som musikklærer kjenner Borg seg igjen i dette.

 – Det er viktig å få støtte fra ledere og kollegaer til å få gjøre noe man brenner for på jobben. For eksempel at jeg får støtte fra skoleledelsen til å starte på prosjekter som vi ikke vet om kommer helt i mål, sier han.

Du håndterer stress gjennom å oppleve mestring 

Lærere skal forholde seg til mange krav og ulike personer i løpet av en skolehverdag. De møter elever med ulike behov. Skolen er en levende organisme med mye som skjer. I tillegg skal de håndtere innspill, tilbakemeldinger og krav fra foreldre – gjerne på digitale enheter til alle døgnets tider.

– Som lærer blir du jo en sånn multikunstner som skal balansere og få alt til å fungere. Det krever mye av deg, sier Øverland. 

– Men vi vet også at når lærere har det bra i jobben, har de færre problemer med disiplin, og de har høyere faglig nivå blant elevene.

Går det likevel an å unngå stress i læreryrket? Det går i alle fall an å redusere risikoen, mener psykologspesialisten.

– Motbalansen til stress er mestring. Det er å fikse ting og kjenne at du får til ting. Derfor er det å få anerkjennelse i jobben en faktor som må være til stede. Her har skoleledere en viktig rolle i å se lærerne sine og levere rammene som skal være på plass for at de skal mestre.

I tillegg til anerkjennelse er støtte fra kollegaene viktig, ifølge Øverland.

– Dette gjelder i alle yrker. Vi trenger støtte og fellesskap både fra ledelsen og fra kollegaer. Hvis du blir alene og kjenner deg redd og engstelig, så klarer du ikke å utføre arbeidsoppgavene dine så godt. 

Lærere han har snakket med, forteller at de savner kontinuerlig kollegastøtte til faglig og personlig utvikling. 

– De forteller at dette er helt avgjørende for å takle stress. Dette er viktig at skoleledere tar med seg, sier Øverland.

En tredje, viktig faktor forskningen viser er viktig, er å få kunnskap.

– Du skal vite hva du holder på med, du skal få øke kunnskapene dine og du skal ha noen metoder og teknikker som du bruker i yrket ditt.

Skoleledere må gi emosjonell støtte til lærerne 

Det er viktig at skoleledere er like opptatt av hvordan lærerne har det som de er av resultatene i klasserommene, påpeker Øverland.

– Forskningen viser at skoleledere av og til har vært mer fokusert på fag og effektivitet. Men et sånt fokus kan ofte gå på bekostning av de ansatte og kan føre til stress blant lærerne. 

– Skoleledere må ta stress på alvor. For stress er veldig belastende. Det fører til at folk blir syke, og det fører til skolefravær. For hvis du er sliten og begynner å bli utbrent, da har du ikke ekstra energi til å se eller håndtere vanskelige saker i klasserommet. Det er utrolig viktig at ledelsen alltid er orientert om kritiske situasjoner og vanskelige saker og at man drøfter dette i kollegagrupper.

– Spør deg selv: Hvorfor ble jeg lærer? 

Hvis man kjenner at det begynner å butte, er det nyttig å forsøke å finne tilbake til hvorfor du en gang valgte å bli lærer, mener Bjørn Christian Borg. 

– Hvis du trives med å jobbe med relasjoner, så finnes det noe der du kan finne tilbake til. Og så er det lurt å avgrense litt og tenke på hva du kan jobbe med nå. Du får ikke til alt. Tør å be om hjelp hos skolelederen din. Og hvis du brenner for noe, om det nå er løping eller hekling eller hagearbeid, så se om du kan bruke det. Det blir veldig ekte da, og det merker elevene.

 Referanse:

Beng Huat See mfl.: Who becomes a teacher and why? Bera, 2022. Doi.org/10.1002/rev3.3377