– Det har jo gått veldig bra, da. Og det er kanskje litt fordi jeg har turt å ta høy risiko på de fondene jeg har valgt, sier Malin Natvig.
Eiendomsmegleren på Økern sparer i likhet med 1,7 millioner andre nordmenn jevnlig i fond – og ble interessert i aksjer under pandemien.
– Jeg skjønte fort at det ble veldig altoppslukende og tok jo veldig mye tid. Så da fikk jeg tips om at jeg kunne starte med å spare i fond istedenfor, sier hun.
Rekordsparing i aksjefond første halvår
Ikke engang under pandemiåret 2021 sparte norske husholdninger like mye i aksjefond som så langt i år.
– Per snute så er det i underkant av 4000 kroner, som hver nordmann har plassert i aksjefond så langt i år, sier Christian Henriksen, som er direktør i Verdipapirfondenes forening (Vff).
NRK har bedt Vff om å finne ut av hvor de 21,2 milliardene i ny aksjefondssparing har tatt veien.
Det har vært en trend over mange år at nordmenn sparer mer i utlandet. Trenden har nå forsterka seg, viser tallene.
– Det aller meste, 94 % av disse midlene plasseres nå i internasjonale aksjefond. Hovedsakelig i globale fond, som eier aksjer over hele verden, sier Christian Henriksen.
På veien til at norske sparepenger investeres i globale fond blir de veksla om til andre valutaer. Aller mest amerikanske dollar.
– Kan ha bidratt til å svekke kronen
Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand mener i likhet med andre økonomer at utviklinga kan ha bidratt til at krona har svekka seg.
– På en måte så er dette kapitalflukt. Og det betyr at det legger ytterligere press på kronen i en periode hvor kronen allerede er svak, sier han.
Valutastrateg Magne Østnor i DNB markets er inne på samme problemstilling når det gjelder husholdningenes sparing, i sin morgenrapport om valuta, renter og makro tirsdag 30. juli:
«En stadig større andel av denne sparingen plasseres i utenlandske aktiva, og den delen som ikke valutasikres vil bidra til kronesvekkelse», skriver valutastrategen.
DNBs analyse viser at mens utlendinger har nettosolgt norske aksjer de siste par årene, har de samtidig nettokjøpt obligasjoner for et samlet beløp som er større, i samme periode.
«Forskjeller på hvordan disse investeringene valutasikres gjør at kronekursutslagene blir ulike. Nettoen har nok vært et bidrag til en svakere krone», skriver han.
Tilbake på Økern er Malin Natvik bevisst på at verdien av fondene går både opp og ned.
– Når jeg holdt på med aksjer, så sjekka jeg altfor mye, og det ble bare helt altoppslukende. Så jeg har bare bestemt meg for å gå inn og sjekke i ny og ne, sier hun.
Publisert 01.08.2024, kl. 05.21