Reagerer på oljepengekritikk: – Alternativet er at vi sparer oss inn i evigheten

Med et voksende Oljefond som andre land bare kan drømme om, synes sjeføkonomen det er pussig å kritisere at den offentlige pengebruken har økt over tid.

KRONESVEKKELSEN kan ikke helt ut forklares med lavere produktivitetsvekst, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Mandag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. I den forbindelse langet sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank ut mot det han kaller «meningsløs» bruk av penger og kronesvekkelse.

Hans motpart i Handelsbanken reagerer, fordi han mener at den svake produktivitetsveksten her hjemme ikke fullt ut forklarer den svake krona.

– Vi har et Oljefond som andre land er grønne av misunnelse på. Hensikten er jo at det skal komme befolkningen til gode, også nåværende generasjoner. Alternativet er at vi sparer oss inn i evigheten, sier Hov til E24.

Oljefondet nærmer seg nå 19 tusen milliarder kroner. Handlingsregelen er laget for å passe på at vi ikke bruker mer enn avkastningen, slik at også fremtidige generasjoner får nyte godt av pengene.

– Så lenge fondet vokser over tid, og vi skal høste realavkastningen av det – det er den måten vi får nyte godt av pengene også i dag – er det først og fremst et spørsmål om hvordan pengene skal fases inn i økonomien, sier Hov.

– Det er en diskusjon om overføringer kontra skattekutt, men dreier seg om oljepenger like fullt, fortsetter han.

Kan ikke forklare all kronesvekkelse

Mens Jullum peker på at kronesvekkelsen kan henge sammen med svakere produktivitetsvekstproduktivitetsvekstProduktivitetsvekst betyr at vi blir flinkere til å gjøre ting på kortere tid eller med mindre innsats. Når et land eller en bedrift får til det samme – gjør mer på mindre tid eller bruker færre ressurser – kaller vi det produktivitetsvekst. og økt offentlig pengebruk, er ikke Hov helt med på det.

– Alle er enige om at økt produktivitetsvekst er bra. Det er nok også bred enighet om at relativ produktivitetsutvikling er viktig for valutakursen. Og at produktivitetsveksten har svekket seg mer de siste ti årene, er det heller ingen tvil om.

– Men det etterlatte inntrykket er at det har stoppet helt opp her i Norge, og at vi dermed har tapt terreng til andre land. Men svekkelsen av produktivitetsveksten er ikke et særnorsk fenomen, sier Hov.

Han viser til at selv om produktivitetsveksten har falt i Norge, er den høyere enn i EurosonenEurosonenLandene som bruker euro som valuta. Det skulle derfor ikke tilsi en kronesvekkelse på over 40 prosent mot euro de siste ti årene.

– Derfor sliter jeg litt med dette produktivitetsargumentet som man har hørt i ymse varianter, enda så fremoverskuende man måtte anta at valutamarkedet er.

– Når man skal forklare kronesvekkelsen er det fort gjort å ri sine egne politiske kjepphester, det være seg på både høyre- og venstresiden, tilføyer han.

– Men i realiteten er vel forklaringene på den svake kronekursen, omtrent like mange som det er deltagere i debatten, sier Hov.

Heller skattekutt?

Hov er tydelig på at han på en del punkter er enig med Jullum.

– Personlig synes jeg det er godt rom for å kutte skatt på arbeidsinntekt som en alternativ innfasing av oljepenger, sier han.

Han legger til at han er «nærmest prinsipiell motstander av en politikk som handler om å plukke vinnernæringer».

– Altså subsidier til utvalgte næringer. Den jobben gjør markedet, sier Hov.

I meldingen fra regjeringen om økonomien på lang sikt (perspektivmeldingen) advares det imidlertid om manglende utgiftsdekning fremover.

– Utsiktene tilsier et inndekningsbehov frem i tid, gitt at dagens velferdsordninger og skattesystem videreføres. Men slike fremskrivinger er heftet med usikkerhet. Hvis arbeidstilbudet og produktivitetsveksten tar seg mer opp, vil fremtidige ubalanser mellom det offentliges inntekter og utgifter reduseres, sier han.