Reagerer på Kina-kobling: – Plutselig sitter man i klisteret

Norske Water Linked eksporterer teknologi til Kina samtidig som de mottar Nato-støtte. – Det er akkurat det Kina er ute etter, sier professor i sikkerhetspolitikk.

Sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg i Crown Defenze og professor i sikkerhetspolitikk Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høgskole reagerer på forretningsforbindelsene til Nato-støttede Water Linked. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / David Bach, E24

– Det kan være at man ikke her bryter sanksjonene, men man må huske at man faktisk samarbeider med et land og en industri som er den største krykken for russisk krigsøkonomi, nemlig Kina.

Det sier professor Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier da han får høre om trondheimsbedriften Water Linked.

Som E24 omtalte mandag, mottar Water Linked støtte fra Nato for utviklingen av en avansert 3D-sonarsonarEt elektronisk instrument for å lokalisere objekter under vann ved hjelp av utsending og mottaking lydsignaler., samtidig som de har eksport til Natos «strategiske konkurrent» Kina.

3D-sonaren kan ifølge selskapet brukes til minerydding, overvåkning under vann og havnesikkerhet.

Den markedsføres allerede hos en av det norske selskapets kinesiske distributører.

Water Linked sier at de ikke har godkjent markedsføringen, og at produktet ennå ikke er eksportvurdert.

Det er kun sivile produkter med nedskalert ytelse som blir sendt til Kina, ifølge selskapet.

– Sitter i klisteret

Martinsen er professor i sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole. Han tviler ikke på at kineserne har en plan med partnerskapet.

– Det er en lang liste med eksempler på hvordan slike begynnende samarbeid plutselig blir noe mer, og så sitter man i klisteret.

– Hvordan da?

– Samarbeidet griper om seg. Den kinesiske parten har gjort veldig godt grunnarbeid. De kan støtte seg på statlig etterretning og vet hva bedriften holder på med. De er selvfølgelig interessert i dette, i og med at de leverer ting Nato er opptatt av, og det er akkurat det de er ute etter.

Martinsen viser til at dilemmaet, med næringslivssamarbeid på den ene siden og sikkerhetspolitikk på den andre, er velkjent for europeisk næringsliv.

– Norge står der Europa sto for fem år siden. Og i Europa er bevisstheten om dette langt større. I Norge er den fortsatt temmelig begrenset. Det skyldes i stor grad at statlige sikkerhetsmyndigheter og regjeringen snakker i hver sin retning, sier Martinsen.

Trusselvurderingene fra PST og E-tjenesten på den ene siden, og utenriksminister Espen Barth Eides (Ap) tur til Kina i februar på den andre, er et tydelig eksempel, mener han.

– Kommet i klemme

Barth Eide uttalte i forbindelse med besøket at «god kunnskapsutvikling og informasjonsdeling med norske samfunnsaktører, særlig næringslivet og akademia, er viktig for å få til» en forutsigbar og tydelig Kina-politikk.

Allerede uken etter minnet PST i sin trusselvurdering om at kinesiske myndigheter involverer kommersielle teknologiselskaper i landets militære modernisering.

«Det betyr at teknologi og kunnskap fra alle kinesiske aktører skal gjøres tilgjengelig for det kinesiske militæret», advarer PST.

– Jeg kan godt forstå at næringslivet har litt problemer med å vite hva de skal forholde seg til. Norge har i økende grad kommet i klemme når det gjelder sanksjonene, sier Martinsen.

Går etter kunnskapen

Nato uttalte i sommer at Kina er en «avgjørende tilrettelegger» for Russlands krigføring i Ukraina.

Trondheimsbedriften Water Linked bekrefter overfor E24 at de har kunder i Kina. De får imidlertid kun kjøpt sivile versjoner med nedskalert ytelse, ifølge daglig leder Oliver Skisland.

Det er imidlertid mer enn godt for Russland, mener sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg i Crown Defenze.

Hun understreker samtidig at Kina er Russlands viktigste bidragsyter av teknologi, og helt avgjørende for den russiske militærindustrien.

– Selv om Kina ikke er sanksjonert, og en av Norges viktigste forsknings- og handelspartnere, må norske selskaper innse alvoret, ta ansvar og gjøre noe mer slik at norske flerbruksvarer eller kunnskap ikke finner veien til kinesiske eller russiske militærprogrammer, sier hun.

Dersom kineserne ikke får tak i selve varen, vil de gå etter kunnskapen og forskningen, i tillegg til beslutningstagerne i selskapet, advarer Lagerberg.

– Det er utfordrende å samarbeide med land vi vet har en etterretningslov som forplikter deling av informasjon ved behov, som for eksempel Kina har.

– Interessant for russiske og kinesiske aktører

Water Linked har avvist at den Nato-støttede 3D-sonaren er klar for eksport noe sted. Selskapet fremholdt samtidig at deres kinesiske partner ikke har fått tillatelse til å markedsføre sonaren.

Den skal først eksportkontrolleres, og kan ende opp med å havne på listen over flerbruksvarer, kalt Vareliste II, som krever eksportlisens for å sendes ut av landet.

– Uavhengig av om sonaren eller selskapets andre produkter står oppført på Vareliste II eller ikke, er sannsynligvis det meste av Water Linkeds produkter interessant for både russiske og kinesiske aktører, sier Lagerberg.

Hun påpeker motsetningene i sikkerhetsperspektivet på den ene siden, og behovet for et godt samarbeid med Kina på den andre.

– Vi ser at mange selskaper og sektorer synes det er svært utfordrende å balansere samhandling med Kina, når vi på den ene siden ønsker et positivt handels- og forskningssamarbeid, mens vi på den andre siden vet hvor mye Kina bidrar til Russlands militære industri og krigføring i Ukraina.

– Her gjelder det å gjøre gode vurderinger som står seg fremover i tid, for vi må dele, men kanskje ikke alt, sier hun.

Oliver Skisland hos Water Linked har fått oversendt uttalelsene fra Martinsen og Lagerberg, men har ikke ønsket å kommentere dem direkte.

Skisland har avvist at den Nato-støttede 3D-sonaren ennå er mulig å selge eller eksportere, og understreket at produktet skal gjennom eksportkontroll-sjekk før de vet hvor sonaren kan og ikke kan selges. Disse reglene vil overholdes, forsikrer selskapet.