Putin feirer Seiersdagen: – Kunstig forsøk

Torsdag markerer russerne den såkalte «Seiersdagen» etter andre verdenskrig. Eksperter mener Vladimir Putin (71) bruker den til å fremstille seg selv som en krigshelt.

• 

• Ole Kristian Strøm

torsdag 9. mai kl. 08:49

– 9. mai blir mer og mer viktig for Kreml. Seiersdagen er blitt et symbol på Putin-styrets identitet, sier den svenske forfatteren og Russland-kjenneren Stig Fredrikson til VG.

På Den røde plass i Moskva er det torsdag en stor militærparade. Folk kan følge alt direkte på de statskontrollerte tv-kanalene i timevis. Senere på dagen viser de patriotiske filmer fra krigen.

– Seiersdagen er blitt et kunstig forsøk fra Putin på å få et folkelig engasjement for Ukraina-krigen, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomitéen til VG.

Vladimir Putin fotografert i Kreml onsdag. Foto: Evgenia Novozhenina / AP / NTB

For russere flest er den andre verdenskrig og Ukraina lite sammenlignbare. Men Putin prøver å bygge seg selv inn i bildet om seieren i den andre verdenskrig. Målet er tilsynelatende å fremstille Putin som en helt på samme måte som de som kjempet mot nazi-Tyskland, mener Sangadzhieva.

Hun mener derfor det er bevisst at det er bare én dag mellom innsettelse av Putin i hans femte presidentperiode tirsdag og Seiersdagen torsdag.

– Det skal bidra til å vise at Putin er den store krigsherren, mener hun.

Tidligere var en rekke utenlandske land representert på Den røde plass på Seiersdagen, også vestlige ledere. Denne gang har Kreml lagt fram en gjesteliste som ikke er særlig imponerende og ifølge Moskva bare kommer fra «vennligsinnede» land. Det handler om tidligere sovjetstater som Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan, samt Cuba, Laos og det vestafrikanske landet Guinea-Bissau, melder Tass.

– Russland blir mer og mer isolert som en følge av Ukraina-krigen, derfor er det ikke lenger så mange utenlandske gjester, sier Stig Fredrikson.

Foto: Shamil Zhumatov / Reuters

Russiske soldater under søndagens trening foran torsdagens Seiersparada på Den røde plass. Foto: SERGEI KISELEV / AFP / NTB

– Hva vil Putin ha ut av Seiersdagen?

– Det handler om å holde minnet om Russland som en stormakt og vinner i live. Det blir mer og mer betonet at det var Sovjet som overvant de tyske fascistene, den allierte hjelpen blir ikke nevnt på mye.

– Hvordan trekker Putin linjene til dagens Russland?

– Det handler om at Putin vil gjøre til stormakt, til en supermakt som det Sovjet var etter seieren i den andre verdenskrig – eller «fedrelandskrigen» som russerne kaller det.

– Putin vil fremstille seg selv om en arvtaker til seierherrene i den andre verdenskrig. At med Putin ved roret blir Russland igjen en stormakt. Han prøver å trekke linjer fra seieren over Hitler-Tyskland til Ukraina-krigen, sier Stig Fredrikson og mener at 9. mai blir stadig viktigere for Putins regime.

Joakim Paasikivi, oberstløytnant og lærer ved den svenske Försvarshögskolan, er enig:

– Putin bruker Seiersdagen til å prøve å overbevise om at han er den eneste garanti for at Russlands tradisjonelle verdier, og forsvare det russiske folk mot Vestens «provokasjoner», sier han til VG.

Inna Sangadzhieva sier at regimet prøver å kontrollere Seiersdagen så godt som mulig. Derfor er en tidligere tradisjon vraket i 2024.

– Det handler om «De udødeliges regiment». For to år siden førte Putin selv an i denne marsjen med portrett av sin far. Folk kunne hedre heltene fra den andre verdenskrig med å gå med bilder av dem i marsjen. Allerede i 2023 så vi at dette arrangementet var avlyst mange steder. I år er det helt borte, forteller Sangadzhieva.

2022: Vladimir Putin deltok i de marsjen for «de udødeliges regiment» med et bilde av sin far, krigsveteranen Vladimir Spiridonovitsj Putin. Nå tør ikke lenger regimet ha slike marsjer. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

– Hvorfor?

– Fordi folk kunne finne på å komme med bilder av falne i Ukraina-krigen. Det ville ikke regimet like. Folk hadde fått se hvor mange russere som er døde i krigen. Det finnes jo ikke offisielle tall på dette. Det uavhengige nettstedet Mediazona har funnet navnene på rundt 50.000 drepte soldater. Men trolig er det langt, langt flere. Dessuten kan aksjoner være en reell mulighet for krigsprotest og å vise misnøye, noe som Kreml kan ha vanskeligheter med å kontrollere. For krigsmotstanden er der, mener Sangadzhieva.

Vladimir Putin sier ifølge den statlige tv-kanalen Pjervyj at «det er viktig å motvirke ethvert forsøk på å fordreie eller avvise vår felles historie» og at det er viktig å videreformidle til kommende generasjoner «våre tradisjoner med vennskap og gjensidig hjelp, som hjalp våre fedre og bestefedre med å knuse nazismen».