«Promillegrensen» for cannabis: – Kan virke urettferdig

Torsdag skal Høyesterett vurdere om forbudsgrensen for THC i blodet hos sjåfører er lovlig eller ikke. THC er det viktigste virkestoffet i cannabis.

Foreningen Tryggere Ruspolitikk mener grensen er satt så lavt at hundrevis kan ha blitt dømt for ruskjøring, selv om de hadde vært edru i flere dager da de satt seg bak rattet.

Jørg Mørland ledet den faglige rådgivningsgruppen som foreslo dagens forbudsgrense.

– Det har en beskyttende samfunns­effekt hvis folk etterlever det. Men det kan virke urettferdig for enkeltpersoner som ikke vil være påvirket ved disse grensene, sier Jørg Mørland.

Mørland er i dag seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Skal ha forebyggende effekt

Grensen trådte i kraft i 2012, og har stått uendret siden. Den er satt til 0,004 mikromol THC per liter blod, og skal tilsvare en alkoholpromille på 0,2.

– Man har satt grensen så lavt for at den skal ha en forebyggende effekt. Den skal ikke nødvendigvis kreve at alle er påvirket over grensen, men at det er en mulighet for at du kan være det, utdyper Mørland.

Målet med å innføre faste grenser var å forbedre trafikksikkerheten. Det skulle også føre til en større likebehandling med alkoholpåvirket kjøring.

I tillegg skulle det bli enklere for myndighetene å håndheve regelverket.

– Bør heve grensene

Internasjonal forskning er kritisk til bruken av slike grenseverdier for cannabis, skriver Ole Røgeberg i en e-post til NRK.

Han er seniorforsker ved Frischsenteret, og har tidligere vært medforfatter på en gjennomgang av forskningslitteraturen på feltet.

– De laveste grenseverdiene vil ramme restverdier som kan henge igjen lenge etter at en person er klinisk edru, skriver han.

Røgeberg mener løsningen med faste grenser fungerer dårlig.

– Skal man ha et slikt system bør man i hvert fall heve grensene slik at ansvarlige brukere ikke rammes når de kjører edru.

Før de faste grensene ble innført i 2012, ble det foretatt individuelle vurderinger i tilfeller der det var mistanke om kjøring i cannabisrus.

– Faste påvirkningsgrenser av samme størrelsesorden som den norske benyttes for tiden i åtte andre europeiske land, i Canada og på New Zealand, sier Jørg Mørland.

Påvirket i få timer

Regelmessige brukere av cannabis kan ha spor av THC i blodet i flere dager etter inntak, til tross for at rusen kun varer i noen timer.

– De fleste studiene sier vel at etter fire til seks timer så vil de kognitive evnene ikke lenger være vesentlig påvirket av en vanlig rusdose. Konsentrasjonen av THC i blodet kan da være under- eller rundt forbudsgrensen, sier Mørland.

Rådgivningsgruppen han ledet anslo at en vanlig rusdose inneholder rundt 25 milligram THC.

Advarte for 14 år siden

I 2009 advarte Legemiddelverket om å innføre dagens regelverk. I et høringssvar skrev de at promillegrensen for alkohol ikke kan sammenlignes med andre stoffer.

Legemiddelverket mente det var utopisk å innføre dagens grenser, og samtidig utelukke inntak flere dager tilbake i tid.

Mens alkohol brytes ned i kroppen i et jevnt tempo, blir halveringstiden for THC gradvis lengre i tiden etter inntak.

Den lange halveringstiden gjør at regelmessige cannabisbrukere risikerer at restkonsentrasjoner av stoffet blir lagret i kroppen.

Om det skjer, vil de kunne være over dagens «promillegrense» i lang tid.

Konflikten oppstår først dersom man inntar en stor rusdose, sier Jørg Mørland.

– Rådgivningsgruppen, der Legemiddelverket deltok, la derfor til grunn at dersom store mengder var inntatt eller det hadde vært flere inntak, så kunne stoffkonsentrasjonene være over forbudsgrensen i flere dager.

Vet ikke når man er under grensen

Kjøper du alkohol i butikken eller på polet, er du kjent med alkoholnivået.

Du vet også omtrent hvor lenge du bør vente før du setter deg bak rattet. Er du i tvil, kan du alltids ta en promilletest.

Lurer du på når du trygt kan kjøre bil etter å ha røykt en joint, er det verre.

Siden cannabis ikke er legalisert i Norge, må ikke-medisinske brukere kjøpe rusmiddelet ulovlig. Da vet de i utgangspunktet ikke nøyaktig hva- eller hvor mye de får i seg.

Det finnes heller ingen god måte å måle når cannabisbrukere er under de fastsatte grenseverdiene uten å ta blodprøver.

– Det er en usikkerhetsfaktor som selvfølgelig ligger der hvis du røyker cannabis flere ganger i uken, og som man kan si både taler for- og imot faste grenser, sier Jørg Mørland, som var med på å utforme regelverket.

Store individuelle forskjeller

– Grensen skal ha noe å gjøre med risikoen for at det er en påvirkning til stede, som gjør at du kan være et risikomoment i trafikken, sier Mørland.

– Er man det i dag hvis man har THC-verdier over 0,004 mikromol per liter blod?

Mørland viser til den nederlandske professoren Jan Ramaekers. I en studie fra 2006 fant han nedsatte kognitive ferdigheter hos personer med verdier rundt dette nivået.

– Det samme gjorde en mer omfattende undersøkelse fra 2007 der en rekke forskningsgrupper deltok. Men så er det i tillegg antakelig en stor individuell forskjell, som er større for THC enn for alkohol, som gjør dette vanskelig.

– Vet man om det er samsvar mellom THC-nivået man har i blodet og påvirkningsgraden?

– Grovt sett så er det. Kanskje ikke så klart som for alkohol, men det fremkommer i store materialer av undersøkte personer, sier Mørland.

Sår tvil om dagens praksis

En metaanalyse fra 2022 viser derimot at THC-konsentrasjon i blodet er en «relativt dårlig» måte å måle påvirkning på.

Den største studien som er gjennomført med regelmessige cannabisbrukere, konkluderer med at det ikke finnes noen sammenheng mellom THC-nivåer i blodet og kjøreegenskaper.

I en amerikansk forskningsartikkel fra 2021 tas det til orde for at man ikke bør stole på faste grenser – metoden som brukes i Norge i dag.

– Slike lover kan ikke hevde å være sterkt basert på gjeldende vitenskapelige bevis, skriver forskerne.

Jørg Mørland mener det er viktig å påpeke at det er en vesentlig forskjell mellom å fastslå:

1. at det er økt risiko for påvirkning over en gitt konsentrasjonsgrense, og ...
2. at det foreligger en sammenheng mellom konsentrasjonen av THC og graden av påvirkning

– De studiene som sår tvil om bruken av faste konsentrasjonsgrenser, har kommet til at denne siste sammenhengen er svak, sier han.

Delte på fem

Grenseverdiene for THC ble satt på bakgrunn av et utvalg enkeltstudier der forsøkspersonene ikke var regelmessige brukere av cannabis.

Den faglige rådgivningsgruppen Mørland ledet fant at 0,020 mikromol THC ga omtrent samme påvirkning som 1 promille alkohol.

Deretter delte de denne verdien på fem, for å finne verdien som tilsvarte promillegrensen på 0,2.

– Da 0,2 promille alkohol gir svært små og få utslag i påvirkningstester, fant vi at dette ville være en akseptabel fremgangsmåte, sier Mørland.

En av studiene de baserte seg på, fant at rundt 10 prosent av forsøkspersonene hadde nedsatt prestasjonsevne ved dagens forbudsgrense.

– Det var en viss korrespondanse her som gjorde at vi var relativt trygge på at den grensen var så godt vi kunne komme nær en 0,2-grense.

– Tenker du fortsatt det i dag?

– Jeg gjør vel egentlig det, med tanke på at THC-konsentrasjoner av denne størrelsen kan, om enn ikke nødvendigvis, føre til påvirkning – på samme måte som en alkoholpromille på 0,2.

Beholdt gammel grense

I sitt sluttinnlegg til Høyesterett skriver Riksadvokaten at forbudsgrensen bygger på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

– I lys av rådgivningsgruppens rapporter, og den forskning disse bygger på, må det etter påtalemyndighetens syn legges til grunn at det på tidspunktet for vedtakelse og revurdering av straffbarhetsgrensen var vitenskapelig funderte holdepunkter for at noen personer vil være påvirket ved THC-konsentrasjoner i blodet over straffbarhetsgrensen.

Det var Samferdselsdepartementet som fastsatte dagens grense.

De har tidligere nektet å svare på NRKs spørsmål om saken. De sier de ikke kan uttale seg, fordi Høyesterett skal vurdere lovligheten av dagens grense.

I lovforslaget fra 2010 skrev departementet imidlertid at de ikke ønsket å straffe sjåfører som kun hadde restkonsentrasjoner av THC i blodet.

– Man ønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffet etter vegtrafikkloven på grunnlag av gamle restkonsentrasjoner av stoff i blodet der disse er så lave at de ikke på noen måte kan ha innvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet, skrev departementet.

Høyesterett skal behandle saken 16. november.